Økonomiprofessor spår kraftig nedtur

- Vi er en dårlig rapport unna en kjempenedtur på børsen, sier økonomiprofessor.

NEDTUR: Økonomiprofessor mener det kan komme en kraftig nedtur på børsmarkedet. Foto: Aly Song / Reuters / NTB
NEDTUR: Økonomiprofessor mener det kan komme en kraftig nedtur på børsmarkedet. Foto: Aly Song / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Det kommer en korreksjon.

Økonomiprofessor Jeremy Siegel, ved det velrenommerte Wharton University, mener børsene kommer til å falle. Definisjonen på en korreksjon er et børsfall på mellom 10 og 20 prosent, altså et kraftig fall.

Den utløsende årsaken er ifølge Siegel den høye inflasjonen, og på det området har det heller ikke vært mangler på advarsler den siste tida.

Skyhøy inflasjon

Stadig flere framtredende finansfolk mener at den skyhøye inflasjonen vil vedvare mye lenger enn det man først hadde sett for seg.

- Narrativet som gjentas igjen og igjen er: «Det er forbigående, det er forbigående, det er forbigående». Det er ikke forbigående, sa sjeføkonom for den tyske bank- og forsikringsgiganten Allianz, Mohamed El-Arian i forrige uke.

Den høye inflasjonen kommer som følge av en perfekt storm av uheldige hendelser, kombinert med en coronakrise som fortsatt skaper store bølger for verdensøkonomien. Fraktrater og råvarepriser har skutt i været.

Det har i sin tur ført til at inflasjonen i Tyskland har steget til det høyeste nivået på 28 år, i eurosonen har det ikke vært høyere siden 2008 - under finanskrisen.

I USA er inflasjonen nå oppe i 6,2 prosent, et nivå man ikke har sett på 30 år.

- Det er ikke over

Såpass høy inflasjon var det få som hadde sett for seg, med minst ett unntak: Økonomiprofessor Siegel.

I fjor lød hans prognose at den kumulative inflasjonen over en to til års-periode ville komme opp på 20 til 25 prosent.

Inflasjonen måles til vanlig fra år til år, og den kumulative inflasjonen er da altså den samlede prisveksten i et gitt tidsintervall.

- Det er ikke over. Det kan bli verre dersom ikke sentralbanken (den amerikanske, journ.anm.) får kontroll over den økende pengemengden, sa Siegel til Bloomberg før helga.

Den amerikanske sentralbanken har kjøpt statsobligasjoner for å hjelpe til med å holde økonomien i gang gjennom pandemien. De har kjøpt obligasjoner for 120 milliarder dollar i måneden, som utgjør 35 milliarder norske kroner om dagen, noe de har finansiert med å trykke penger.

Spår børsfall

Siegel traff altså med sin inflasjonspåstand, og nå har han kikket inn i framtida igjen. Han mener at markedet vil oppleve et kraftig fall som ikke kan knyttes til direkte til coronavirusutfordringer, ifølge CNBC.

- Dersom sentralbanken plutselig blir tøffere, så er jeg ikke sikker på at markedet er klart for den u-svingen sentralbanksjef Jerome Powell kanskje tar dersom vi får ytterligere en dårlig inflasjonsrapport, sier Siegel, som av dette konkluderer med at det vil komme en korreksjon.

Professoren mener sentralbanken er på etterskudd når det gjelder å komme med tiltak for å stagge inflasjonsveksten.

- Generelt sett, siden sentralbanken ikke har gjort noe drastisk i det hele tatt, så flyter pengene fremdeles inn i markedet, sier Siegel.

Det sentralbanken har bestemt seg for er at de vil redusere obligasjonskjøpene med 15 milliarder dollar hver måned, fra de 120 milliardene de bruker på obligasjonskjøp hver måned akkurat nå.

De har også kommet til erkjennelsen at prisøkningen har vært raskere og mer langvarig enn de hadde forutsatt, men de har inntil videre ikke gått bort fra at de mener den høye inflasjonen er «forbigående», en ordbruk de har fått kritikk for.

«Ultraløs» pengepolitikk

Siegel mener at sannhetens øyeblikk kan komme under sentralbankens møte 14. og 15. desember. Dersom det der blir bestemt at de skal ta en mer aggressiv tilnærming til inflasjonsveksten, kan det resultere i en korreksjon, mener han.

Siegel er heller ikke de eneste som mener sentralbanken ligger litt etter når det gjelder å iverksette inflasjonsdempende tiltak.

Administrerende direktør i Deutsche Bank, Christian Sewing, ba nylig innstendig sentralbankene om å stramme til pengepolitikken.

Han mener de har hatt en «ultraløs» pengepolitikk, noe som har betydelige risikoer og bivirkninger.

- Inflasjonen er på vei opp rundt om i verden raskere enn noen økonom ville forventet for et år siden, sa Sewing.

Også her hjemme i Norge har det blitt slått alarm. I månedsrapporten for oktober fastslo sjeføkonom i Sparebank1, Elisabeth Holvik, at det er stor bekymring for det høye prispresset rundt om i verden og hvordan det vil påvirke norske priser og lønnsveksten.

«Brutalt» press

Prisveksten slår ut på mange områder, fra mat, råvarer, mineraler, olje, gass, strøm, energi til transport.

- Stadig flere bedrifter melder om «brutalt inflasjonspress», både fra energi, råvarer, transport og lønninger, skrev Holvik i rapporten.

Foreløpig har ikke den varslede prisveksten nådd norske konsumenter, fortalte sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, til Børsen i forrige uke.

- Vi vil nok få se den første biten over nyttår. Det er mange som avtaler fraktrater for et halvt og et år av gangen, så økningen vil nok komme til syne. Hvor stort utslaget blir, vet vi ikke helt, sa Olsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer