Forretningsmann og milliardær Olav Thon (96) sørget for en ekstra tidlig jul da han inviterte til pressekonferanse torsdag formiddag. Fra Hotel Bristol i Oslo delte eiendomsmogulen ut 30 millioner i stipender til forskning.
Pengegaven fordeles mellom personer og forskningsprosjekter som har utmerket seg spesielt innen sine fagområder i Norge og i utlandet.
Den internasjonale forskningsprisen på fem millioner kroner ble i år tildelt den danske forskeren Vilhelm A. Bohr ved Nasjonalt institutt for aldring (NIA) i Maryland i USA.
Olav Thon: - Feil å legge ned pelsdyrnæringen
- Professor Vilhelm Bohr er den største prisvinneren. Det er et kjent navn og han vil bli nærmere presentert, sier Thon under innledningen.
- Den store internasjonale prisen er på fem millioner norske kroner. Det er en veldig stor pris, og ikke så langt unna Nobelprisen. Det er etterhvert en pris som har fått veldig stor oppmerksomhet internasjonalt, sier leder for Olav Thon Stiftelsens fagråd, professor Ole Petter Ottersen.
«Kjendisfamilie»
Ottersen viser til at prisvinneren kommer fra en av de mest kjente familiene innen vitenskapen i norden.
Niels Bohr vant nobelprisen i fysikk i 1922. Sønnen Aage vant nobelprisen i 1975.
Utnyttet i nettsvindel
- Så kommer altså Aages sønn - tredje generasjon Bohr - inn, og får Thon-prisen. Ikke for studier av det som skjer i atomkjerner, men i våre celler, fortsetter Ottersen-
I forbindelse med prisen trekkes Vilhelm Bohrs arbeid med DNA-reparasjon fram som forskerens viktigste arbeid.
«Et hovedtema nå er å belyse hvordan disse prosessene endres i forhold til aldring. Vilhelm Bohr er dermed en ekstremt sterk kandidat i lys av sin faglige tyngde innen aldring og nevrodegenerasjon. Arbeidet hans har gitt mekanistisk innsikt i begge de grunnleggende prosessene i menneskelig helse, og intervensjonene som følger av dette, blir nå testet», heter det i stiftelsens vurdering.
Får 10 millioner
96-åringen har også satt av millionbidrag til forskjellige nordiske forskningsprosjekter innen medisin:
- Prosjektet «La oss lage bein», som baserer seg på 3D-printing som et verktøy for beinregenerering får 9,8 millioner kroner.
- Prosjektet «Hvordan kan vi regenerere hvit substans i den voksne menneskehjernen?» får 10 millioner kroner.
Hvert år deler stiftelsen ut betydelige beløp til forskning og andre allmennyttige formål. De siste seks åra har totalt 240 millioner blitt gitt i forskningsstipender. Senere i år er det også planlagt at Thon vil dele ut ytterligere 20 millioner til andre formål.
Gir bort én milliard
96-åringen har i alle år vært en stor økonomisk bidragsyter i samfunnet. I november i fjor ble det kjent at Thon hadde bestemt seg for å gi bort én milliard til en nyopprettet stiftelse som skal forske på muskel- og skjelettlidelser.
- Skal det være noe vits i dette her, så snakker vi om en milliard. Såpass må det være, sa Thon da han kom med nyheten under et intervju på NRK-programmet Torp.
- Det gikk et rykte om meg, og det var derfor jeg fikk kreditt av banken
- Disse plagene som koster staten, og alle stater, milliarder av kroner i sykepenger og fravær i arbeidslivet, men er merkelig lite prioritert i det offentlige forskningsapparatet.
Milliardæren, med oppført formue på 2,3 milliarder, er konsernsjef i Olav Thon Gruppen, som blant annet driver hoteller og kjøpesentre. Han er også styreleder i stiftelsen med hans navn.
Alle prisvinnerne:
Den internasjonale forskningsprisen for 2020 gikk til:
Vilhelm A. Bohr ved Nasjonalt institutt for aldring (NIA) i Maryland i USA.
«Bohrs viktigste bidrag har vært på området «DNA-reparasjon». Han har arbeidet med mange aspekter ved DNA-skader, prosesseringen av disse i pattedyrceller og utviklet en mye brukt metode for analyse av DNA-reparasjon i individuelle gener. Vilhelm Bohr fant at det er de aktive genene som fortrinnsvis blir reparert. Denne observasjonen var et stort fremskritt i avklaringen av den tette samhandlingen mellom DNA-reparasjon og transkripsjon.»
Mottagerne av Olav Thon Stiftelsens nasjonale priser for fremragende undervisning får 500 000 kroner hver. Prisene gikk til:
* Førstelektor Cathrine W. Tellefsen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo.
* Professor Tom Lindstrøm, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
* Professor Siri Fjellheim, Institutt for plantevitenskap, Fakultet for biovitenskap, NMBU.
Olav Thon Stiftelsens støtte til studentaktiv forskning innen matematikk/ naturvitenskap og medisin går til:
1. Prosjektet «CardioLearn: Fremtidens kardiologi utviklet gjennom studentaktiv forskning» - førsteamanuensis Jan Magnus Aronsen og stipendiat Jonas Skogestad ved det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. Prosjektet støttes med 1,8 millioner over 3 år.
2. Prosjektet «Hvordan bevare spesialiserte arter i en verden i endring?» Ansvarlige: Professor Tone Birkemoe, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, professor Siri Fjellheim, Fakultet for biovitenskap og professor Anne Sverdrup-Thygeson, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, NMBU. Prosjektet støttes med 820 000 kroner over 3 år.
3. Prosjektet «Marin kompetanse for det 21. århundret. En ny visjon for utdanning og opplæring i maringeologi og paleoseaongrafi.» Ansvarlige: Førsteamanuensis Helga Flesche Kleiven og professor Ulysses Ninnemann, Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen. Prosjektet støttes med 1,45 millioner over 3 år.
