Oligarkene som slapp unna

11 av oligarkene i Putins innerste sirkel har så langt sluppet unna sanksjoner fra EU. - Noen personer er for viktige for EU til å bli sanksjonert, sier OsloMet-forsker Jørn Holm-Hansen.

INNERSTE KRETS: Novatek-sjef Leonid Mikhelson (i midten) har så langt ikke blitt svartelistet av EU. Han regnes for å være blant Putins nærmeste. Foto: AFP PHOTO / SPUTNIK / Alexey DRUZHININ
INNERSTE KRETS: Novatek-sjef Leonid Mikhelson (i midten) har så langt ikke blitt svartelistet av EU. Han regnes for å være blant Putins nærmeste. Foto: AFP PHOTO / SPUTNIK / Alexey DRUZHININ Vis mer
Publisert

24. februar 2022 blir 37 av Russlands mektigste menn innkalt til et møte i Moskva. Foran dem sitter president Vladimir Putin bak et hvitt skrivebord.

Bare noen timer tidligere slo de første missilene ned i Ukraina, og de russiske styrkene invaderte landet.

- Det som skjer nå, er et nødvendig tiltak: De ga oss ingen muligheter til å gjøre noe annet, sier Putin ifølge en pressemelding.

Deretter ber han de frammøtte forberede seg på tida som kommer. Sanksjoner og restriksjoner vil sannsynligvis skape utfordringer for den russiske økonomien.

Seks måneder senere har 26 av oligarkene som deltok på møtet, blitt svartelistet av EU. Myndighetene i flere land har beslaglagt superyachter, luksusleiligheter og store formuer.

Det er imidlertid 11 navn som ikke står på sanksjonslista.

RUSSLANDS RIKESTE: Vladimir Potanin er president i selskapet Norilsk Nickel, som er verdens største produsent av nikkel - noe Europa er avhengig av. Foto: OLGA MALTSEVA / AFP
RUSSLANDS RIKESTE: Vladimir Potanin er president i selskapet Norilsk Nickel, som er verdens største produsent av nikkel - noe Europa er avhengig av. Foto: OLGA MALTSEVA / AFP Vis mer

Den rike metallmagnaten

Vladimir Potanin er en av de originale oligarkene i Russland. Da Sovjetunionen kollapset, var han blant dem som bygget store formuer gjennom privatiseringen av naturressurser.

I dag er Potanin kjent som Russlands rikeste mann, kanskje bortsett fra Vladimir Putin, som ingen kjenner den faktiske formuen til. Ifølge Bloomberg er oligarken verdens 40. rikeste, og stiller med en formue som tilsvarer 29,1 milliarder dollar.

Han er også president og hovedaksjonær i selskapet Norilsk Nickel, verdens største produsent av nikkel. Selskapet står for 14 prosent av verdensmarkedet, og er også en viktig produsent av palladium, som er en viktig komponent i oppladbare batterier.

Flere land går gjennom et grønt skifte og skal moderniseres teknologisk. Dette krever imidlertid tilgang på en rekke sjeldne grunnstoffer. Tilgangen på disse er ujevnt fordelt mellom statene i verden.

- Russland har hele Mendelejevs tabell av grunnstoffer i berggrunnen, og mange land er derfor avhengige av denne eksporten, sier OsloMet-forsker Jørn Holm-Hansen til Børsen.

- Det å sanksjonere har en pris hvis det betyr at man ikke lenger får tilgang på viktige mineraler, legger han til.

Han understreker at det er uvisst om dette er grunnen til at Potanin ikke blir sanksjonert.

- Det er nødvendigvis ikke personene som er viktig, men hvilke produkter som kjøpes og selges, påpeker han.

Å sanksjonere mot Potanin og selskapet hans ville samtidig vært nytteløst, ifølge Benjamin Sprecher, professor og ekspert på kritiske råvarer.

- Metaller er enkle å transportere. Spesielt de metallene som blir handlet i små volum, slik som palladium. Du laster det opp i en trailer, kjører det til Kina og får europeerne til å kjøpe det der. Det ville bare fått kinesiske mellommenn til å tjene masse penger og økt prisene i Europa enda mer, sier han til Follow the Money.

Siden begynnelsen av krigen har importen av russisk nikkel til EU økt med 22 prosent, ifølge Reuters.

Energisjefene får gå

Også Russlands nest rikeste driver handel med et produkt som Europa trenger. Leonid Mikhelson, som ifølge Bloomberg er verdt 25 milliarder dollar, selger flytende naturgass (LNG).

Siden invasjonen av Ukraina har den europeiske importen av LNG økt med 40 prosent, og majoriteten kommer fra Mikhelsons selskap Novatek. Mellom januar og september har EU brukt 13 milliarder dollar på russisk LNG, skriver Bloomberg. Etterspørselen har vært spesielt stor i Belgia og Frankrike.

Samtidig har Frankrike flere koblinger til den russiske LNG-distributøren. Det franske energiselskapet TotalEnergy eier nemlig 19 prosent av aksjene i Novatek, til tross for at flesteparten av europeiske energiselskaper har trekt seg ut av det russiske markedet.

Europa er også avhengig av Russland når det kommer til atomkraft.

Det russiske atomkraftselskapet Rosatom forsyner EU med nær 20 prosent av alt uranet som blir brukt. Videre har Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Bulgaria og Finland atomreaktorer som er russisk-bygde. Disse avhenger av vedlikeholdsarbeid fra Rosatom.

Alexey Likhachev, som er direktør for det russiske atomkraftselskapet Rosatom, har ikke fått sanksjoner mot seg i EU.

Også sjefene for energiselskapene Gazprom, Gazprom Neft og Gazprombank slipper unna sanksjoner i EU. Dette gjelder også tidligere sjef for Lukoil, Vagit Alekperov.

Sanksjoner på skinner

Det er ikke bare energibaronene som har unngått å få navnet på sanksjonslista. Også eierne av flere selskaper innenfor transportbransjen, deriblant sjefen i lokomotivprodusenten Transmashholding, Andrey Bokarev, har klart seg.

Dette til tross for at selskapet har produsert stålverket til missilsystemet BUK, som brukes av det russiske militæret. I 2014 ble systemet brukt til å skyte ned et passasjerfly over Ukraina, der 298 mennesker mistet livet, ifølge FTM.

Transport er en viktig del av krigføring. Det russiske jernbaneverket Russian Raleways har derfor blitt sanksjonert av EU. Dette har derimot ikke toppsjef Oleg Belozyorov.

Heller ikke sjef i lastebilfabrikanten Kamaz, Sergey Kogogin, har blitt møtt med sanksjoner. Det har derimot hans eget selskap, da det bygger lastebiler for den russiske hæren.

Kremlin-toppene

Det var én siste aktør til stede på det ekstraordinære møtet i Kreml den 24. februar, nemlig Vladimir Yevtushenkov. Han er tidligere eier av konglomeratet Sistema, som har interesser innenfor energi og kommunikasjon.

STORSJEF: Vladimir Yevtushenkov grunnla Sistema. Etter å ha blitt sanksjonert av Storbritannia, solgte han unna flere aksjer. Nå eier han under halvparten av selskapet. Foto: Alexei Druzhinin / AP
STORSJEF: Vladimir Yevtushenkov grunnla Sistema. Etter å ha blitt sanksjonert av Storbritannia, solgte han unna flere aksjer. Nå eier han under halvparten av selskapet. Foto: Alexei Druzhinin / AP Vis mer

Av de 37 oligarkene som deltok på møtet, er det altså disse 11 som ennå ikke møtt personlige sanksjoner.

Tidligere har europeiske myndigheter brukt selve tilstedeværelsen på møtet den 24. februar som grunnlag for individrettede sanksjoner.

Det er uklart hvorfor nettopp disse 11 får gå fri.

- Det er et godt spørsmål hvorfor noen blir sanksjonert og ikke. EU sanksjonerer andre folk enn USA, og grunnene kan variere. Noen personer er viktigere for EU enn andre, og blir derfor ikke sanksjonert, sier forsker ved OsloMet, Jørn Holm-Hansen.

Europarådet har vært svært tilbakeholdne med å forklare hvorfor noen oligarker blir sanksjonert og ikke. De har erklært at dette bør holdes hemmelig av sikkerhetsårsaker, ifølge FTM.

- Et sjansespill

Oligarkene står for hele 30 prosent av Russlands formue og har trolig like mye formue skjult utenfor landets grenser som hele den russiske befolkningen til sammen har i Russland, ifølge Washington Post.

Man antar at de superrike russerne muliggjør krigen i Ukraina. Dette er årsaken til Vestens sanksjonsregime mot milliardærene.

Holm-Hansen forklarer at sanksjonene har flere formål. Først og fremst skal man hindre Russland i å kunne føre krig. Dette skjer ved å frata dem inntekter og hindre at de får tilgang på teknologi og kompetanse fra Vesten, særlig når det gjelder produksjon av våpen og ammunisjon.

- Samtidig går de løs på enkeltpersoner. Tanken var at hvis man lager sanksjoner mot enkeltpersoner som Putin er avhengig av, eller som har stor innflytelse på økonomien i Russland, så kunne de lage en splittelse i regimet, sier han.

Det er derimot ikke alle oligarkene som er like store tilhengere av Putin, påpeker Holm-Hansen.

Flere forholder seg til Putin kun på grunn av den politiske makten han sitter med.

- Mange er ikke interessert i at krigen blir ført, siden det skaper utfordringer for businessen deres. Særlig i startfasen i våres var det flere som mistet tilgang til luksusyachtene sine i Nice og de vulgære palassene i London, og dette opplevde de som ugreit, sier Holm-Hansen.

Sanksjoneringene skjer derimot ikke uten risiko. Flere av oligarkene kontrollerer energi og råvarer Europa har kritisk behov for. Samtidig er det fare for at båndene til Putin blir enda sterkere.

- Det er et sjansespill, og kan virke mot sin hensikt, sier Holm-Hansen, og legger til:

- Disse oligarkene har ikke noe annet alternativ enn å slutte opp med Putin, for han er deres eneste beskytter nå som eiendelene og formuene deres i utlandet er frosset.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer