LONDON (Børsen): - Hei gutter, hvor skal dere?
Ordene kommer fra en pent antrukket britisk politimann. Han har som oppdrag å vokte porten til det som er kjent for å være Londons dyreste gate, Kensington Palace Gardens.
Børsen er på jakt etter bilder av herskapshuset til den russiske Chelsea-eieren og mangemilliardæren Roman Abramovitsj.
Det er ikke aktuelt.
- Det er forbudt å ta bilder av gata. Med det mener jeg hele gata, alle biler og alle mennesker, sier politimannen.
Noe nølende slipper han til slutt Børsen gjennom portene.
Langs en bred allé ligger herskapshusene fredelig på rekke og rad. Kirsebærtrærne blomstrer. Storbyens støy er redusert til en fjern rumling.
Nedover hele gata står tungt bevæpnede politifolk vakt.
Omtrent midt i gata, to hus ovenfor et bygg tilhørende den norske ambassaden, ligger et gulhvitt murhus. Gardinene er trukket for. Lyset er av.

Eieren Roman Abramovitsj er ikke her.
Britiske myndigheter nekter ham tilgang til både denne og de andre eiendommene hans i landet.

Abramovitsj har blitt observert på en flyplass utenfor Moskva, og er dermed trolig hjemme i Russland.
Milliardeiendommen bak porten er forlatt.
Rett før sanksjonene trådde i kraft, skal Abramovitsj ha forsøkt å selge huset. Da han kjøpte eiendommen i 2009, skal han ha betalt rundt 90 millioner pund. Det tilsvarer rett over en milliard kroner i dagens kurs.
Prisen har trolig økt med flere titalls millioner pund siden da.
Abramovitsj fikk ikke solgt huset før myndighetene frøs verdiene hans.
Ingen vet hvor lenge verken krigen eller sanksjonene kommer til å vare, derfor er russiske rikinger på jakt etter nye, «tryggere», steder å plassere pengene sine.
Ett av disse stedene er sanksjonsløse Dubai i De forente arabiske emirater.
- Det går veldig bra i Dubai nå, sier eiendomsmagnat Hussain Sajwani til den amerikanske TV-kanalen CNBC.
Det var mange russere som investerte i Dubai fra før, men de har merket en tydelig økning siden krigen startet, forteller eiendomsutvikleren.
- Jeg skal være ærlig med deg. Disse sanksjonene … De har gjort mange nervøse, sier Sajwani.

Dette er oligarkenes trygge havner
Det er ikke tilfeldig at verdens rikeste trekker mot steder som London og Dubai, forteller krig- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit.
- Storbritannia er en veldig åpen økonomi, og sånne åpne økonomier tiltrekker seg gjerne en viss type personer. Gjerne sånne som opererer litt under overflaten med store formuer og tre-fire statsborgerskap, sier Hellestveit.
Og nettopp «statsborgerskap» er et nøkkelord for hvorfor russerne nå ser mot Emiratene.
- Emiratene er et land som er et finanssentrum i Midtøsten, som leverer ekstremt «brukervennlige vilkår». De selger blant annet statsborgerskap, og når du er statsborger et sted er det litt vanskeligere å blokkere verdiene dine, forklarer Hellestveit.
Landet holdt de økonomiske forbindelsene åpne også forrige store sanksjonsrunde, da Trump-regjeringen reagerte på Irans atomanriking.
- Siden de har etablert seg som en slags «humanitær hub» i Midtøsten, har de klart å holde åpne bankforbindelser til tross for sanksjoner, forklarer Hellestveit.
- Årsaken er en slags «folkerettslig bakdør» som oppsto da Den internasjonale domstolen i Haag konkluderte med at man ikke kunne stenge Swift for humanitære transaksjoner, forteller hun.
Swift er et internasjonalt system for overføring av penger mellom land. Russland er nå delvis utestengt fra dette systemet.

Noen hundre meter unna Abramovitsj-huset vaier ett av Londons svært få russiske flagg.
Den russiske ambassaden er stille.

På muren rundt ambassaden har demonstranter skrevet beskjeder.
Budskapet er enkelt:
- Stopp krigen!
Bygningen som huser den russiske ambassaden minner om de andre husene med samme gateadresse, om enn en smule medtatt.
På andre siden av veien står en håndfull demonstranter og roper.
En av dem er 82 år gamle Elke Rollmann. Hun er opprinnelig fra Tyskland, men har bodd i mange år i London.
Nå frykter hun at historien skal gjenta seg selv.
- Jeg er redd for at det Russland gjør nå, skal ende på samme måte som det gjorde for landet mitt i sin tid, sier hun.
Rollmann har stått utenfor ambassaden hver eneste dag siden krigen startet.
Mens Børsen prater med Rollmann kommer en kvinne ut fra ambassaden. Hun tar opp telefonen sin og knipser noen bilder av demonstrantene.
- Ja, roper en av de andre demonstrantene.
- Ja, ta bilder og send dem hjem til Moskva. Fortell dem at verden er mot det de gjør, roper han.
Kvinnen legger bort telefonen og rusler av gårde, tilsynelatende uberørt av demonstrantenes oppfordringer.
Og uberørt er store deler av den russiske befolkninga i Londongrad.
På den andre siden av Kensington-parken, i hjertet av bydelen Mayfair, ligger den russiske restauranten og utestedet Novikov.

Restauranten er blant stedene hvor oligarkene i byen unner seg en bedre middag.
Dørvakta hevder likevel hardnakket at alle typer folk kommer innom.

Eieren er den russiske restaurantgründeren Arkadij Novikov.
Han står i skrivende stund ikke på sanksjonslista til britiske myndigheter.
Alt ser ut til å være som vanlig på luksusrestauranten.
- Du vet, vi lever i en syk verden, sier en mann som framstår som en blanding av hovmester og dørvakt til Børsen.
- Men her er ting som de pleier. Vi merker ikke noe til de greiene der, svarer han på spørsmål om situasjonen i Ukraina har påvirket besøkstallene.

- Kan ramme hans nærmeste
Han sier at det er alle mulige folk som er innom. Antallet forbipasserende som hilser på ham tilsier at han hadde rett. Prisene på menyen tilsier at stedet er forbeholdt dem med god råd.
Det gjør også reaksjonen til dørvakta da Børsen spør om den røde Ferrarien som står utenfor utestedet var et vanlig syn.
- Pøh, den der? Det er ingenting. Du skulle sett når saudiaraberne kommer, du.