Oligarkfiaskoen

LONDON (Dagbladet): Porten går opp. En sølvgrå Mercedes med mørke vinduer ruller sakte ut i gata i Highgate i Nord-London. En sikkerhetsvakt med bred beinstilling følger årvåkent med.

Høye gjerder skjermer for innsyn. Overvåkingskameraer henger i trærne. Bak murene kan man likevel se den viktorianske herskapsboligen Athlone med sitt karakteristiske tårnhus.

Eieren av Athlone er Mikhail Fridman. Ifølge britiske medier kjøpte han eiendommen fra en kuwaitisk sjeik i 2016.

Prisen? Angivelig 65 millioner pund - om lag 800 millioner norske kroner.

Siden har Fridman brukt ytterligere millioner på å pusse opp det ærverdige godset, som nå skal huse eget sigarrom, yogarom, underjordisk svømmebasseng og tennisbane.

Velkommen til «Londongrad»

Fridman er ikke alene. Siden murens fall har steinrike russere investert milliarder i det britiske eiendomsmarkedet, særlig i London. Det har gått så langt at «Londongrad» er et etablert begrep.

I dag er mange av dem - også Fridman - sanksjonert av EU, USA og Storbritannia for sine tette bånd til Kreml og Vladimir Putin.

Etter invasjonen av Ukraina lovet britiske myndigheter å være harde i klypa med de russiske multimilliardærene - oligarkene, som de gjerne kalles - som støtter Putin.

Men har de lykkes?

- Storbritannia har endret seg fra et vennlig til et fiendtlig sted for russiske oligarker. Mange er plassert på sanksjonslister, men problemet er at disse folkene har veldig skuddsikre konstruksjoner. De har fond, skallselskaper, offshoreselskaper, stråmenn, familiemedlemmer - you name it - som ivaretar verdiene deres. Det gjør at myndighetene bare skraper i toppen av isfjellet, sier Bill Browder til Dagbladet.

Hedgefondmilliardæren fra USA slo seg opp som investor i Russland på 90-tallet, men havnet i unåde hos Putin etter å ha avslørt det som skal ha vært omfattende skatteunndragelser blant russiske forretningsfolk.

Det endte med at Browder ble utvist fra Russland i 2005, men samarbeidspartneren hans Sergej Magnitskij fortsatte arbeidet.

I 2009 ble Magnitskij pågrepet av russisk politi og døde seinere i varetekt.

Finansiell pariakaste

I dag er Browder beskrevet som en av Putins verste fiender. Amerikaneren har viet mye ressurser til å kjempe mot det russiske regimet - også i England, der han nå er bosatt.

- Har britiske myndigheter lykkes med å ramme oligarkene som støtter Putin?

- Det spørs hvordan du definerer det, svarer Browder - og fortsetter:

- Å sanksjonere en oligark er et kraftig virkemiddel. De kan ikke åpne bankkontoer, de kan ikke gjøre businessen sin som vanlig, de er i korte trekk blitt en internasjonalt finansiell pariakaste. Sånn sett har virkemidlene vært effektive.

Men:

- For å ta det et steg videre og virkelig ramme disse menneskene, må man også legge press på mellommennene. Krypskytterne må bli viltvokterne. Med det mener jeg at man må få alle disse advokatene som hjelper dem å sette opp sofistikerte selskapsstrukturer for å omgå sanksjoner, med på laget. Bare på den måten kan man grave under overflaten.

Avvist i porten

Passiaret over callinganlegget på Athlone-godset går sånn cirka som forventet.

Det er det nærmeste Dagbladet kommer et intervju med Mikhail Fridman.

Om han i det hele tatt er hjemme.

For naboene har aldri sett ham. Eller har de det?

- En dag for noen år siden kom det en fancy bil kjørende ut porten. Bak i bilen satt en eldre, veldig seriøs mann. Kanskje det var han? Sikkert ikke, sier Mary Connelly og ler.

Hun og ektemannen Rob går ofte forbi Athlone-godset.

- Hva tenker dere om betegnelsen «Londongrad»?

- Det er så korrupt. Har du penger, kan du gjøre hva du vil. De eier ennå disse eiendommene, leser jeg, gjennom barna eller noe sånt. Ingenting blir gjort, svarer Connelly oppgitt.

Svartelistet i Europa

Athlone er ikke det eneste godset i Highgate som er i russiske oligarkhender.

Tvert imot.

Et par hundre meter ned i gata ligger Beechwood. I 2008 ble eiendommen - i dag verdsatt til 82 millioner pund - kjøpt av den russiske stål- og gruvemagnaten Alisjer Usmanov.

Usmanov er svartelistet i hele Europa. EU har omtalt han som en av Putins «favorittoligarker» på grunn av hans nære vennskap med den russiske presidenten.

Etter invasjonen av Ukraina overførte Usmanov den enorme London-eiendommen sin til såkalte truster som verken kan endres eller oppheves etter at de først er opprettet. Rettighetene skal han deretter ha donert til familien sin.

- Det er problemet - og nettopp årsaken til at britiske myndigheter ikke bare må gå etter oligarkene, men konstellasjonene som gjør at de kan fortsette som før, oppsummerer Bill Browder.

«Den røde plass»

Ferden går videre fra Highgate. Like vest for Buckingham Palace ligger bydelen Belgravia.

Det kan framstå som et typisk ambassadestrøk, men området huser mer enn bare utenlandske diplomater.

Den barrikaderte døra på Belgrave Square nummer 5 skiller seg fra naboene. I fjor tok husokkupanter seg inn i leiligheten i protest mot krigen i Ukraina.

Eieren, den russiske aluminiumsmilliardæren Oleg Deripaska, var en av de første oligarkene som ble sanksjonert av britiske myndigheter etter invasjonen.

I dag står luksusleiligheten tom, men den skal fremdeles være i Deripaskas eie via et offshoreselskap i De britiske Jomfruøyer.

I Belgravia finner vi også Eaton Square - på folkemunne bare kalt «Den røde plass» på grunn av de mange russerne som eier eiendom her.

En av dem er German Khan - også han på britenes sanksjonslister. Likevel skal han fremdeles eie flere etasjer i en standsmessig bygård på Eaton Square, kvartalet unna den norske ambassaden i London.

Oligark-sightseeing

Journalist og forfatter Oliver Bullough har arrangert bussturer til Highgate og Belgravia for å vise fram oligarkenes rikdom - ikke ulikt sightseeingturene som holdes i kjendisstrøkene i Hollywood.

- Det var egentlig en litt tullete idé, men det har jo en seriøs undertone. Det handler om å fortelle historien om hvem som eier disse luksuseiendommene og hvor pengene kommer fra, sier Bullough til Dagbladet.

I februar skrev han en kronikk i The Guardian som slaktet britenes innsats for å ramme oligarkene. Det har ikke fungert - i alle fall ikke godt nok, mener Bullough.

Overfor Dagbladet utdyper han:

- For å starte med det positive: Storbritannia har vedtatt lover som har gjort eiendomsmarkedet og selskapsregistrene mer transparent. Hundrevis av enkeltpersoner og selskaper er underlagt sanksjoner. Store verdier er frosset. Det er gitt mer penger til politiet for å forfølge disse sakene. Alt dette er bra, sier Bullough.

- Men det er ikke i nærheten av å være nok.

- Løser ingen problemer

Ifølge Bullough trengs det sterkere lut til.

- Det holder ikke med bare sanksjoner. Sanksjoner er en reaksjon på noe som allerede har skjedd, men man må også gå etter personene som hjelper oligarkene med å skjule verdiene sine.

Bollough sammenlikner det med å melde seg inn på treningssenter.

- Det i seg selv er jo ikke nok, du må jo faktisk opp på tredemølla og løfte vektene. Sånn er det med lover også. Man løser ingen problemer med å vedta en lov, det er bare begynnelsen, sier han.

I desember meldte britiske og russiske medier at Mikhail Fridman, eieren av Athlone-godset, var pågrepet i London av politiets antikorrupsjonsenhet Combatting Kleptocracy Cell, og siktet for hvitvasking.

Bare slottet er større

At det faktisk var Fridman som ble pågrepet i London er ikke bekreftet, men Bullough mener likevel at det betyr lite.

- Det er bare en dråpe i havet. Uansett hvem som ble pågrepet var det uansett for å omgå sanksjoner i form av hvitvasking. Det rokker ikke ved det fundamentale problemet, som handler om at hvordan disse menneskene tjener pengene sine.

Eieren er den russiske gjødselmilliardæren Andrej Gurijev, via et offshoreselskap registrert utenfor Storbritannia. Gurijev er foreløpig bare sanksjonert av New Zealand og Japan, men sønnen hans er svartelistet i hele EU.

Sally bor selv på Highgate, men har aldri sett Gurijev eller noen av sine andre russiske naboer.

- De er et merkelig innslag i lokalsamfunnet. Kanskje de bare omgås andre som er superrike? Jeg vet ikke, det er ikke min verden, sier hun til Dagbladet.

Polly Faber er fra nabobydelen Muswell Hill, men sykler ofte gjennom Highgate.

- Vi snakker ikke så mye om russerne, men jeg har en ukrainsk flyktning boende hos meg. Hun snakker mye om russerne, sier Faber.

- Det er jo ganske spesielt. De kjøper opp disse store eiendommene, men gjør tilsynelatende lite med dem. Sønnen min forteller at det pleier å være fester i noen forlatte leiligheter her i området, fortsetter hun.

Karl Marx og avhopperen

At den russiske innflytelsen er stor i Nord-London, er ikke tilfeldig. Oliver Bullough forteller at da Sovjetunionen skulle etablere sin første utenriksstasjon etter revolusjonen, falt valget på nettopp Highgate.

Årsaken? Karl Marx ligger begravd på kirkegården like ved.

Det samme gjør Aleksandr Litvinenko, den russiske avhopperen som ble forgiftet og drept i London i 2006.

- Og i dag er området befolket av russiske hyperkapitalister med tette bånd til Vladimir Putin, sier Bullough.

- Det hele er jo ganske ironisk, konstaterer han tørt.