Klimatoppmøtet i Glasgow - COP26:

- Oljefondet er vårt viktigste klimabidrag

Jons Gahr Støre og Espen Barth Eide trykker Skancke-rapporten til sitt bryst. De har mål om å bli verdensledende på klimarisiko og mener dette er det største bidraget Norge kan gi for en grønnere verden.

VIL BRUKE OLJEFONDET: Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at å gjøre Statens Pensjonsfond Utland best på klimarisiko er det beste grepet Norge kan ta for en grønnere verden. Her fotografert i Oslo før klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VIL BRUKE OLJEFONDET: Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener at å gjøre Statens Pensjonsfond Utland best på klimarisiko er det beste grepet Norge kan ta for en grønnere verden. Her fotografert i Oslo før klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

GLASGOW/OSLO (Dagbladet/Børsen): - Dette er kanskje det viktigste grepet Norge kan ta for klimaet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagbladets finansnettsted Børsen.

Oljenasjonen Norge blir til stadighet anklaget for å være «klimahyklere». For samtidig som vi fortsetter med oljeletingen, har Støre-regjeringen lovet å doble klimafinansieringen de neste fem åra - et godt bidrag inn i et av de mest betente og viktigste punktene under disse dagers COP26 i Glasgow.

Men tross for både ris og ros på klimafronten, er det Statens Pensjonsfond Utland (SPU), bedre kjent som oljefondet, Barth Eide og Støre mener kan være det aller største bidraget Norge kan bruke for å omstille verden i en grønnere retning.

Vil bli verdensledende

- For meg er det sånn at hvis du har evighetens perspektiv, så må du være med og ta ansvar for evigheten, sier Jonas Gahr Støre (Ap) til Børsen.

- SPU er i dag investert i 9 000 selskaper over hele verden, og som vi sier har evighetens perspektiv, for det skal vare. Det betyr at vi sier at vi vil arbeide for at SPU skal være det ledende fondet i verden når det gjelder ansvarlig forvaltning og håndtering av klimarisiko, fortsetter han.

Ideen er ikke deres egen. Det var Solberg-regjeringen som i februar ba en ekspertgruppe vurdere hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke vårt gigantiske fond som skal sikre landet økonomisk i generasjon etter generasjon.

Gruppen ble ledet av siviløkonom Martin Skancke og i august ble rapporten overlevert daværende finansminister Jan Tore Sanner (H).

Den slo blant annet fast at fondet bør videreutvikle arbeidet med klimarisiko.

- De er gode på det i dag også, for de gjør investeringer med mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, og da må du nå i økende grad ta miljø-, natur- og klimahensyn, sier Støre.

Dette arbeidet må intensiveres i tråd med Parisavtalen, forklarer Barth Eide.

- En stor mulighet

Klimarisiko oppstår fordi det er usikkerhet om framtidige klimaendringer, samfunnsutvikling, klimapolitikk og teknologiutvikling.

I ei tid da usikkerheten er større en noen gang, har det enorm betydning hvor pengene våre plasseres. Men det er ikke bare et mål for å sikre vår egen økonomiske velferd, understreker Barth Eide. Det er også en stor mulighet til å dytte pengestrømmen i en fornybar retning.

- Det handler om å sikre egne interesser, for vi sørger med det for at pengene blir verdt noe i et evighetsperspektiv. Det er formålet. Men effekten vil være er at mer penger styres i retning klimavennlige prosjekter, og desto mindre penger i retning klimasvake løsninger. Mange av de store fondene gjør allerede dette, men når alle mulige selskaper gjøre det samme, Pensjon Danmark og DNB for å nevne noen, betyr det at vi flytter viktige kapitalstrømmer som gjør oppnåelsen av Paris-målene mer sannsynlig, sier Barth Eide.

- Som verdens største pensjonsfond kan hva vi gjør ha en stor betydning for andre store fond - både private, halvprivate og offentlige, ved å vise hva det vil si å ta klimarisikohensyn i investeringene, sier Støre og Barth Eide.

- Det er et nytt grep?

- Ja. Det er å sette det målet om å være det ledende fondet i håndteringen av klimarisiko. Hvis vi mener at målet er høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, så må vi fase inn klimarisikoen på en måte slik at fondet, når det investerer bredt, kan følge de selskapene de investerer i og ha forventninger om at de har langsiktige mål om å gå mot nullutslipp, sier Støre.

- Kan ikke vedta ideer

- Vi er veldig glade for at vi dobler klimafinansieringen, men i det globale bildet er det største enkeltgrepet Norge kan ta, å tydeliggjøre dette, sier Barth Eide.

Klimaministeren minner om at det vi egentlig er ute etter, er ikke bare at vi skal slutte med noe, men at vi skal begynne med noe annet.

- I den klimavennlige verden hvor vi er opptatt av netto null, skal vi kunne leve gode liv. Vi skal kunne bo bra, spise godt og reise, men uten flere utslipp enn det vi klarer å ta opp. Men det krever at vi utvikler disse løsningene, sier klimaministeren.

- Det kan man ikke bare vedta at vi vil. Disse løsningene må utvikles. Da trenger vi både penger og ideer, og de pengene må komme fra et sted. Pengene våre vil i økende grad kanaliseres over i denne retningen. Da skjer det noe i verden. Dette er vel så viktig som å sette et mål på Glasgow-konferansen. Dette er en operasjonell endring av verden, avslutter han.

- Fattig trøst

Stortingspolitiker Lan Marie Berg fra MDG er enig med Støre i at oljefondets valg kan ha en signaleffekt ute i verden. Hun håper også avgjørelsen om å ta hensyn til klimarisiko fører til reelle endringer.

- Jeg er helt enig med Støre i at oljefondet bør brukes som et verktøy for klimaomstilling, og det er klokt å bruke oljefondet som en drivkraft for å investere grønt. Det første de bør gjøre er å trekke ut alle investeringene i oljeselskaper som Exxon, Chevron og Petrobras.

PARADOKS: MDG-politiker Lan Marie Berg mener det er en fattig trøst at regjeringen vil bruke oljefondet for å redde klimaet. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET
PARADOKS: MDG-politiker Lan Marie Berg mener det er en fattig trøst at regjeringen vil bruke oljefondet for å redde klimaet. FOTO: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET Vis mer

Berg er likevel ikke enig i at grepet er det viktigste Norge kan gjøre for klimaet. Det er å slutte å eksportere olje og gass, mener hun.

- Det er et paradoks at Norge som verdens sjuende største oljeeksportør hevder at vi bidrar til det globale grønne skiftet gjennom å pumpe mer olje, samtidig som at fattige land verden rundt trygler rike land om å slutte å produsere klimagasser. Da blir bruken av oljefondet en fattig trøst.

Venstre-nestleder og tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier til Børsen at han støtter omleggingen, men mener Støre og Barth Eide gjør det enkelt for seg selv.

- Hvis det er sånn at den lille vridningen skal være Norges store klimaprosjekt, vil oppfordre dem til å heve ambisjonsnivået. Dette er en tidsriktig oppdatering, men det er ikke noe mer radikalt enn at mange ulike fond allerede gjør det, sier Rotevatn.

Rotevatn er tydelig på hva han mener må til fra norske myndigheter.

- Jeg er for at man gjør de endringene, men jeg sliter med å se at det skal være en revolusjon. Det viktigste er at vi må gjøre den store jobben, som er å kutte utslipp her hjemme.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer