Oljekrangel: - Nesten meningsløst

Mens EU og G7-landene prøver å bli enige om et pristak på russisk olje, kommer det nye trusler fra Russland.

OLJENEKT: Land som går med på pristaket EU og G7-landene jobber med, vil ikke få kjøpe olje av Vladimir Putin og Russland. Det store spørsmålet er om de blir enige om et pristak i det hele tatt. Foto: Sputnik / Mikhail Metzel / Pool via REUTERS / NTB
OLJENEKT: Land som går med på pristaket EU og G7-landene jobber med, vil ikke få kjøpe olje av Vladimir Putin og Russland. Det store spørsmålet er om de blir enige om et pristak i det hele tatt. Foto: Sputnik / Mikhail Metzel / Pool via REUTERS / NTB Vis mer
Publisert

- Vi vil ikke handle olje og oljeprodukter med slike land, og vi vil ikke handle gass med dem, sa Dmitrij Peskov, talsmann for Kreml, søndag, ifølge den regimevennlige avisa Izvestija.

De han omtaler som «slike land» er land som blir med på å sette et pristak på russisk olje og gass. Dette har lenge vært et diskusjonstema i EU og Vesten for øvrig, men en ordning med pristak ser nå ut til å være nærmere enn noen gang.

Det betyr ikke at det ikke fremdeles er skjær i sjøen, for det ser ikke ut til å være helt enkelt for landene å bli enige om hvor høyt eller lavt et slikt pristak skal være.

Uenighet om pristak

EU jobber nå på spreng for å komme til enighet før 5. desember, når unionen innfører et forbud mot import av russisk olje via sjøen.

Det er stor grad av enighet i EU om at et pristak skal innføres, men forhandlingene har den siste tida kjørt seg litt fast, grunnet blant annet Polens ønske om et lavere pristak.

DRONEKRIG: Droner har blitt et sentralt verktøy under krigen i Ukraina. Ukrainas forsvarsstyrker har publisert en video som de mener kan være historisk. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

EU-kommisjonen ønsker et pristak på 60 - 65 dollar fatet, men Polen mener et slikt tak er ineffektivt, ettersom det er for nær den prisen Russland allerede får i markedet, skriver Financial Times. Dermed ville dette pristaket ikke skade russerne, ifølge polakkene.

En polsk tjenestemann sa søndag at de støtter prinsippet med pristak, men anser 65 dollar fatet som «ekstremt høyt» sammenliknet med Russlands produksjonskostnader.

Får støtte av Zelenskyj

Akkurat her er polakkene helt på linje med Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj. Han mener også at pristaket må være langt lavere.

- Taket som vurderes i dag - rundt 60 dollar - jeg mener det er et kunstig tak. Vi vil at sanksjonene skal være veldig effektive, og taket bør være på 30 - 40 dollar, sånn at Russland føler sanksjonene, sa Zelenskyj på søndag, ifølge Reuters.

Hele tanken med innretningen på pristaket er å forby frakt og forsikring av russisk olje dersom den handles til mer enn den fastsatte prisen.

Det finnes også EU-land som ønsker en høyere makspris. Dette er land som Hellas, Malta og Kypros, som har en stor shippingindustri. De vil holde prisen høy nok til at den russiske olja fortsetter å flyte - noe de antakelig har USAs støtte for.

- Russisk olje for fristende

Nadia Wiggen, som er energianalytiker og partner ved Pareto Securities, tror ikke et pristak på russisk olje vil ha all verdens effekt.

- Vi forventer at de russiske volumene vil holde seg flate i det første halvåret neste år, og da har vi tatt med forbudet mot russisk olje, sier Wiggen, og legger til:

- Det er for fristende å ta russisk olje. Det er ikke en voldsom overforsyning av olje, så den vil fortsette å strømme ut av Russland.

Hun påpeker at land som USA og Hellas, som ønsker et høyt tak på 65 dollar fatet, ikke vil at oljeflyten skal bli påvirket, men Polen ønsker at Russland skal tape mye penger og er villige til å ofre oljeflyten for det.

- Viljen til å presse Russland er ikke så sterk, fastslår Wiggen.

Ultimatum fra Kreml

Russlands president Vladimir Putin på sin side jobber nå med lover som sier at de som går med på pristak ikke kan få kjøpt russisk olje. Russerne ønsker, naturlig nok, ikke at kjøperne skal kunne sette prisen.

- Om man først har begynt med dette så kan de sette ned pristaket seinere, fordi man har introdusert konseptet. Derfor er han imot. De kunne ha sagt at de satt pristaket på 100 dollar nå, men han ville fremdeles si at de ikke får olja, sier Wiggen.

Kreml-talsmann Peskov sier at det ikke er noen i Russland som «vil skyte seg selv i foten» når han henviser til Vladimir Putins ufravikelige linje:

Russland selger ikke olje eller gass til land som innfører pristak.

- Vi veiledes utelukkende av våre egne interesser, fastslår Peskov.

Skeptiske til pristak

Amerikanerne, med president Joe Biden i spissen, håper at et pristak kan bidra til at land som Kina, India og Tyrkia, som det forventes vil kjøpe olja som ikke lenger går til EU, kan framforhandle lavere priser.

Samtidig blir allerede russisk olje solgt på billigsalg til de landene som fremdeles handler med det stadig mer isolerte regimet. Settes pristaket på 65 - 70 dollar fatet, så er det tett på prisen det asiatiske markedet for øyeblikket må ut med for russisk olje.

- Om prisene er så høye så vil ikke pristaket ha noen effekt på Moskva i det hele tatt, sier Massimo Di Odoardo, visepresident for olje- og gassforskning ved Wood Mackenzie, ifølge CNBC.

Han får støtte fra markedsanalytiker i OANDA, Craig Erlam, ifølge Reuters.

- Samtalene om et pristak vil fortsette, men det ser ikke ut til at det vil bli så strengt som først antatt, og det kan være at det blir nesten meningsløst, sier Erlam, som også han peker på at et tak på 70 dollar vil ligge rundt det nivået russisk olje selges for i markedet akkurat nå.

- Veldig usikkert

Wiggen påpeker at dersom det er et pristak på 65 dollar, så vil de landene som ikke går med på pristaket, og dermed ikke får tilgang til shipping via EU, ta en risiko ved å kjøpe russisk olje, og dermed bør de få en lavere pris.

- Det er sånn mekanismene i teorien kan virke og de kan få en lavere pris. Dersom prisen skyter i været igjen, så kan et tak på 65 dollar begrense prisen, sier Wiggen.

- Blir de enige om et pristak, tror du?

- Det er veldig usikkert. Det er to veldig forskjellige innfallsvinkler her i Polen og Hellas. Polen er redd for Russland og Hellas tenker business. Det er vanskelig å se for seg hvordan de to kan bli enige om noe meningsfullt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer