Revidert nasjonalbudsjett

Oljepengebruk overrasker: - Framstår merkelig

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i 2022. Det skaper reaksjoner.

Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Få siste nytt på Dagbladet TV. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dag klokka 10.45 legger Støre-regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2022. Det er ventet at krisepenger, som er utløst av pandemi, strømkrise og krigen i Ukraina, nå må dekkes inn.

I det reviderte budsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert.

Regjeringen, som har varslet store innstramminger, la fram økonomiske nøkkeltall klokka 08.00.

I en pressemelding kommer det fram at oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i 2022. Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt om lag 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 til Børsen, mener anslaget knyttet til oljepengebruken er bekymringsfull.

- Selv om oljepengebruken holder seg under handlingsregelen, så har vi lagt oss på en veldig høy oljepengebruk som andel av økonomien. Så det kunne vært verre, men vi er på en bekymringsfull vei med at stadig mer av økonomien er oljepenger, sier hun.

- BEKYMRINGSFULLT: Det sier sjeføkonom Elisabeth Holvik om nøkkeltallene. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
- BEKYMRINGSFULLT: Det sier sjeføkonom Elisabeth Holvik om nøkkeltallene. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Vis mer

- Hvorfor er oljepengebruken bekymringsfull?

- Det er bekymringsfullt, fordi nå faller børsene, og vi vet at oljealderen er på hell. Så det å gjøre seg avhengige av å hente stadig mer penger fra oljefondet inn i statsbudsjettet, det er en sårbar vei. Og særlig fordi mye av ekstrautgiftene går til å dekke strømstønader og sånn sett ikke er produktive investeringer over statsbudsjettet.

- Høyere enn vi trodde

Kjersti Haugland i DNB forklarer at anslaget ikke er dramatisk, men noe høyere enn Norges Bank har lagt til grunn i sin pengepolitiske rappport.

- Oljepengebruken var litt høyere enn det vi hadde trodd. Etter signalene fra regjeringen via pressemeldinger og slikt, hadde vi trodd at det skulle holde tilbake mer, nettopp av hensyn til temperaturen i norsk økonomi, altså inflasjonspresset i norsk økonomi, sier Haugland til Børsen.

- Nå bruker de 2,9 prosent av oljefondets verdi. Vi hadde trodd de skulle holde seg på 2,6 prosent, fortsetter Haugland.

UVENTET RESULTAT: Kjersti Haugland i DNB. Foto: Thomas Winje ijord / NTB
UVENTET RESULTAT: Kjersti Haugland i DNB. Foto: Thomas Winje ijord / NTB Vis mer

Regjeringen anslår også at BNP for Fastlands-Norge er ventet å øke med 3,6 prosent i år og 2,3 prosent neste år.

- Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de siste ti årene. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover, skriver regjeringen i en pressemelding.

- Merkelig

Kari Due-Andresen, sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom, reagerer også på anslaget for oljepengebruken.

- Dette er et mer ekspansivt budsjett enn regjeringen la opp til i høst. Den foreslåtte pengebruken innebærer et uttak fra oljefondet tilsvarende 2,9 prosent av fondet, mens de før jul foreslo en pengebruk tilsvarende 2,6 prosent, sier hun og legger til:

- Den økte pengebruken fremstår kanskje litt merkelig, gitt at norsk økonomi nå går så det suser og vi har den laveste arbeidsledigheten siden før finanskrisen.

- MERKELIG: Sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen. Foto: Helge Brekke / Akershus Eiendom
- MERKELIG: Sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen. Foto: Helge Brekke / Akershus Eiendom Vis mer

Hun forklarer at økningen kan relateres til tiltak relatert til strømstøtte til befolkningen. Krigen i Ukraina har også bidratt til å presse allerede høye energipriser enda høyere, sier hun.

- Dette bidrar til at AS Norge tjener store penger. Samtidig bidrar det til å presse opp prisene på drivstoff og strøm, og dermed er det «vanlige folk» som må betale prisen, mens staten «håver inn».

- Dette har nok vært vanskelig å ikke gjøre noe med for en regjering som har insistert på at det nå er «vanlige folks tur». Dermed får man altså en høyere pengebruk enn antatt til tross for at norsk økonomi nå går svært godt.

- Fikk sjokk

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, ble i likhet med sine kolleger i bransjen, overrasket over nøkkeltallene.

- Jeg fikk litt kaffen i halsen må jeg innrømme. Norsk økonomi hadde sterk vekst i fjor, som er lavere i år, og lavere til neste år. Vi er nær full sysselsetting, og vi klarer ikke vokse så mye mer. Så har vi fått noe høyere oljepengebruk enn ventet, sier Andreassen og forklarer:

- Dette er dels gamle regninger og mye å rydde opp i, og vil ikke bidra til så mye mer fart i norsk økonomi.

- SJOKK: Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Foto: Terje Pedersen / NTB
- SJOKK: Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Han mener særlig gårsdagens nyhet om å kutte milliarder i regjeringskvartalet, kom brått på.

- Jeg fikk litt sjokk, og det gjelder dette sagnomsuste regjeringskvartalet vårt, at det ble plutselig kuttet. Dette er en revisjon av et budsjett, det kommer vanligvis ikke kutt som dette der. Men det er gledelig overraskende at de tar sparekniven frem. Jeg håper dette utløser en større debatt om hvor mye som trengs å ligge i Oslo.

- Baksiden av medaljen

Dagbladets kommentator, Sondre Hansmark, mener at regjeringens milliardkutt er fornuftig.

- Regjeringskvartalet skulle i utgangspunktet koste 40 milliarder, et gigantisk prosjekt. Men det er egentlig ikke så mye penger de klarer å spare inn på det i år. Det er et bra kutt, men det hjelper egentlig ikke Vedum i dag. Det er et godt forslag, men jeg tror ikke det hjelper så mye.

Dagbladets kommentator, Sondre Hansmark. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Dagbladets kommentator, Sondre Hansmark. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Hvem er vinnerne her?

En klar vinner her er bøndene. De har fått et raust tilbud fra staten til å få kompensert økte priser, og få økt inntektene sine det neste året. Baksiden av medaljen er at vi må hente mer oljepenger. Det som skjer da, er at når det blir spyttet inn i en økonomi som allerede er overopphetet, så betyr det at Norges bank må sette opp rentene mer enn de forventet. Og når rentene går opp fortere, så er taperne alle som har lån.

Børsen kommer tilbake med mer.

Lekkasjer

I forkant av tallene har det kommet en rekke lekkasjer, blant annet:

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer