Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité diskuterte tirsdag ettermiddag hvilke spørsmål de vil stille Erna Solberg i saken om Sindre Finnes aksjehandler og hennes habilitet som statsminister.
De har bedt Høyre-lederen om en skriftlig redegjørelse, og de ber Statsministerens kontor om en oversikt over habilitetsvurderingene som ble gjort av Erna Solberg og korrespondansen med hennes ektefelle.
Medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og tidligere SV-leder Audun Lysbakken, mener komiteen også må ta stilling til hvilke konsekvenser saken ville fått, dersom den ble kjent mens Solberg var statsminister.
- Vi må gå løs på denne oppgaven. Det er en viktig ryddejobb, for å sørge for at vi ikke havner i denne situasjonen igjen. Det handler om å vurdere hva som har skjedd, og vurdere konsekvenser. Det gjelder også Erna Solberg. Selv om hun ikke er statsminister lenger, er det naturlig å vurdere hvilke konsekvenser dette ville fått hvis dette ble kjent da hun ble statsminister.
- Hva vil det si i praksis? Skal dere felle en slags retrospektiv dom over Erna Solbergs regjeringstid?
- Det får vi komme tilbake til. Vi må undersøke først og konkludere seinere. Hva hadde skjedd om dette ble kjent mens hun var statsminister? Hvilke konsekvenser ville det fått? Det er helt naturlig at Stortinget også spør om det, og vurderer det, mener jeg, sier Lysbakken.

- I overkant kreativt
Leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich, beskriver Lysbakkens forslag som «i overkant kreativt».
- Alle partiene står fritt til å skrive hva de synes om det som har skjedd. Men at komiteen skal vedta et hypotetisk mistillitsforslag, det har aldri skjedd før i komiteens historie. Det ville være en kreativ nyvinning som bryter med komiteens rolle og tradisjon, sier Frølich.
Fordi Erna Solberg ikke lenger er statsminister, har ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen noen formell rett til å kreve hennes forklaring. De har heller ikke noen «straff» å ilegge, ut over kritikk.
- Lysbakken kan ønske å felle en politisk dom over hvordan Erna Solberg håndterte habilitetsplikten sin. Alle partier har rett til å komme med kritikk, sier Frølich.
Skeptisk til ektemenn
Kontrollkomiteen har ennå ikke bestemt hvorvidt Solbergs ektemann Sindre Finnes eller Anniken Huitfeldts ektemann Ola Flem skal inviteres til høringen i november. Det vil bli besluttet på komiteens møte 10. oktober.
- Det blir et saksforberedende møte der vi avgjør hvem vi ønsker å invitere til høringen i november. Vi skal både avgjøre personer og hovedspørsmål for høringen, sier Grunde Almeland, som er saksordfører i habilitetssakene.
Han er helt tydelig på at han mener kontrollkomiteen utelukkende skal forholde seg til sittende politikere og at det er de som skal stilles til ansvar – ikke privatpersoner.
Han avviser derfor kategorisk at han ønsker å invitere Finnes og Flem til høring og poengterer at dersom det fortsatt mangler informasjon, er det Solberg og Huitfeldt komiteen må gå til.
Mangeårig medlem av komiteen, Carl I. Hagen (Frp), er av en annen oppfatning:
- Jeg ønsker at ektefellene inviteres inn, og det har jeg ment lenge, sier Hagen til Dagbladet.
Tirsdag formiddag sa komiteens leder Peter Frølich (H) at grunnholdningen hos de fleste partiene er at de ikke skal invitere inn ektefeller.
Det er varslet en åpen høring i komiteen i november, der også Erna Solberg har sagt seg villig til å stille. Det er ikke aktuelt å framskynde høringen, sa Frølich til Dagbladet før møtet:
- Svaret er nei, om noe kan det være aktuelt å skyve høringen i andre retningen. Vi må først og fremst gjøre en grundig jobb, og omfanget vokser dessverre, sier Frølich.