SVELVIK/DRAMMEN/FORNEBU/TOFTE/ASKER/SLEMMESTAD/STORSAND (Dagbladet): Når du står på kaia i Svelvik, Norges nordligste sørlandsby, ser du rett over på Hurumlandets halvøy. Her er Verket sandtak, som er omgitt av grøntområder. Går det slik utbyggere ønsker, skal deler av grøntområdet vike for en dypvannskai.
- Vi lever midt i en klima- og naturkrise. Å lage en gigantisk kai i et urørt naturomåde er helt koko, sier padleentusiast Bjørn Svenungsen.
Kritikk mot Norge
I 1965 fikk Norge den såkalte strandsone-loven. Målet var å hindre utbygging i 100-meterssonen, som er viktig for livet både på vann og på land. 32 prosent av landets strandsone er likevel utbygd. Langs Oslofjorden er situasjonen mye verre, og utbyggingsplanene er store.
- I fjor sa OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) at Norge ikke evner å nå våre mål for å ta vare på natur. Grunnen var først og fremst kommunale vedtak som strider mot nasjonale mål, sier Svenungsen og fortsetter:
- De enkelte vedtakene kan virke beskjedne, men summen blir katastrofal.
Svenungsen padler ut fra den rolige Vollebukta i Drammensfjorden, der han har fritidsbolig.
Tenker tilbake på barndomsåra ved Oslofjorden, den gangen fjorden var full av yrende liv.
- Jeg vokste opp ved Oslofjorden, som var full av fugl, skjell og fisk. Nå er det borte.
- Nesten ubegripelig
Nå er både Drammens- og Oslofjorden syke, og trenger hjelp.
- Derfor er det nesten ubegripelig at man vurderer å etablere et industrianlegg i strandsonen her i Asker, som risikerer å ta livet av Oslofjorden, sier Svenungsen og fortsetter:
- Eksempelet her i Asker er alvorlig, men ikke unikt. På kommunalt nivå må hensyn til natur nesten alltid vike for andre hensyn. Det bekymrer meg fordi det er ikke sånn vi stanser naturkrisa - eller redder Oslofjorden.
- Dagbladet har i forbindelse med denne artikkelen publisert et tilsvar fra Stange Gruppen. Les det her.
«Kommuners umettelige behov for arealer til menneskelig aktivitet er den klart viktigste påvirkningsfaktoren for natur, arter og sårbare områder i verden - og i Oslofjorden», skrev Svenungsen i et leserinnlegg i Budstikka.
Foreslår lovendring
Nikolai Winge, ekspert i plan- og bygningsrett, har gransket flere tusen dispensasjonsvedtak som gjelder bygging i strandsonen.
- Kommunene gir altfor mange dispensasjoner i strandsonen - og de fleste av vedtakene er ikke rettslig holdbare, sier Winge.
Han mener at dagens lovverk ikke er bra nok. Dispensasjonsbestemmelsen er for generell, som betyr at samme regler gjelder uansett hva slags tiltak - og hva slags areal - søknaden gjelder for.
- Kan snart gå tørrskodd over fjorden
- Det er stor forskjell på å gi dispensasjon til vedlikehold av eksisterende bebyggelse – og til helt ny bebyggelse. Loven tar lite høyde for det. Resultatet er at kommunene i enkelte saker gir dispensasjon i strid med loven, og i motsatt fall avslår dispensasjon i helt kurante saker, sier Winge.
Han mener dispensasjonsbestemmelsen «vil godt», men at den «i liten grad fungerer i praksis». Selskapet han leder, Holth & Winge, har derfor lansert en rapport med et forslag til nye bestemmelser om dispensasjoner.
- Kommunene skal ikke lenger kunne gi dispensasjon til nye bygg i strandsonen (hus, hytter, anneks, garasje...). Om kommunene ønsker ny bebyggelse, må det skje gjennom en plan, sier Winge og fortsetter:
- Dette vil forhindre bit-for-bit-utbyggingen som skjer gjennom dispensasjoner - og helheten vil bedre kunne ivaretas.
Juristen Winge mener lovforslaget åpner for at det lettere kan gis dispensasjoner til tiltak som anses som «nødvendig vedlikehold av eksisterende bebyggelse», i tillegg til samfunnsnyttige tiltak som tilknytning til vann- og avløpsanlegg.
Oslofjorden verst i Skandinavia
- Rapporten er laget på oppdrag fra KS (kommunesektorens organisasjon), og vi håper på bred diskusjon om forslaget utover høsten, sier Winge.
Ingen plan
Kjetil Johannessen i Oslofjordens friluftsråd følger Oslofjorden tett, og mener det bygges altfor mye langs den allerede lidende fjordens kystlinje.
- Vi er bekymret, sier han og fortsetter:
- I dag ser vi ikke konsekvensene av alt som gjøres av små og store utbygginger. Det burde være en overordnet plan for Oslofjorden på hva som kan bygges ut - og ikke, sier Johannessen.
- Ingen har oversikt over all utbygging langs fjorden, og hver kommune bygger ut uten å tenke på hva som skjer rundt neste sving.
- Det samlede fotavtrykket bekymrer oss.
Minister: - Må få konsekvenser
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mener «det er stor grunn til bekymring når det gjelder nedbygging langs Oslofjorden», og jobber med å «forbedre Oslofjordens økologiske tilstand». Han viser til at kommunene har ansvaret for en bærekraftig arealplanlegging som tar hensyn til innbyggere, natur og næringsliv.
- Jeg vil minne om at det er byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag. I kystkommunene i Oslofjordregionen skal dette praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås. Brudd på lover og regler må få konsekvenser, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
I fjor høst kom regjeringen med en ny veileder for planlegging av fritidsboliger. Før sommeren kom de med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
- Kommuner bør unngå nye fritidsboliger i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag i pressområdene. Regjeringen oppfordrer kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen og forventer at kommunene bidrar til at klima- og miljømålene blir prioritert, sier ministeren og fortsetter:
- Vi forventer at fylkeskommunene og kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden når de planlegger utbygginger. Vi forventer også at alle kommuner vurderer arealbruken i strandsonen langs sjø og vassdrag i et helhetlig og langsiktig perspektiv, sier Eide.
I tillegg understreker han at kommunene må bidra til klima- og miljømålene gjennom arealplanlegging som reduserer utslipp, arealbruk og transportbehov.
- Er syk og blir verre
- Dette handler blant annet om å utnytte potensialet for fortetting av bolig-, nærings- og fritidsboligområder framfor å legge beslag på mer natur, sier Eide.
Hva skjer så med den mulige kaia ved Dramstadbukta?
Nylig sa politikerne nei til dypvannskaia. Samtidig har de Asker-folkevalgte bestemt at det skal utarbeides en såkalt «helhetlig mulighetsstudie» for hele Verket-halvøya for å se hva som kan gjøres for sandtaksområdet og halvøya i framtida.
I denne saken flyttet Dagbladet bildet av den omstridte kaia i Drammensfjorden i saken. Det gjorde at linken til Stange Gruppen AS sitt leserinnlegg, «Askers mest miljøvennlige kai?», forsvant. Linken er nå på plass i bildet over.
