- Vi må tilbake til før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 for å finne en sterkere tro på både husholdningens og Norges økonomi om tolv måneder, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.
Det siste året har Forbrukertillitsindeksen (CCI), som måles av Opinion, nådd stadig nye historiske bunnivåer. For første gang siden mai i fjor bærer tallene omsider bud om lysere skyer i den økonomiske horisonten.
Nordmenn reiser som aldri før
- Alle de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen går i positiv retning i august. Størst er framgangen for troen på egen og landets økonomi om tolv måneder, sammenliknet med i dag. De to indikatorene er markant høyere enn på lenge, fortsetter Høidahl.
- Fortsatt betydelig lavere
I august måles indeksen til minus 20,4 poeng. Det er en markant oppgang fra juni og juli. For ett år siden var CCI på minus 26,8 poeng. Den nådde bunnpunktet i oktober i fjor, da den var på minus 32,0 poeng.
Selv om antallet pessimister er redusert, er forbrukertilliten fortsatt historisk lav. Indeksen er fortsatt negativ for 22. måling på rad.
- Det vil si at det siden november 2021 har vært flere som forventer negativ enn positiv endring. For å sette det i perspektiv, så er CCI fortsatt betydelig lavere enn den var under finanskrisen, oljepriskrisen og coronakrisen, påpeker Høidahl.
Krisetall: - Skrekkelige utsikter
Opinion-målingene som utgjør Forbrukertillitsindeksen (CCI), har blitt gjennomført månedlig siden andre kvartal i 2007. Ingen av de store krisene verden har gjennomgått i denne perioden har gjort større utslag på indeksen enn krigen i Ukraina.
- Vil bruke penger
Denne høsten vil også være preget av stadig høy inflasjon og rentehevinger.
- Til tross for økte boliglånsrenter og at mange merker høye og økende priser på varer og tjenester, så sporer Opinion flere tegn til framtidstro, forklarer Høidahl.
Slår alarm: - Vil gå til helvete
Han fortsetter:
- Om det er et utslag av seinsommeroptimisme i befolkningen vil vise seg i de neste målingene, men svarene i august viser dessuten at markant flere tror på en lavere boliglånsrente om ett år, flere tror at de vil spare, og dermed øke formuen sin, i de kommende 12 månedene, og flere tror at de vil kjøpe bil, bolig og pusse opp boligen i løpet av de kommende 12 månedene.
