Den 50 år gamle norsksomalieren på tiltalebenken i Lillestrøm tinghus er tiltalt for å ha hvitvasket en halv milliard kroner for kriminelle. Han nekter straffskyld for hvitvasking.

Dagbladet har tidligere omtalt saken om mannen som ble pågrepet på Gardermoen 1. september i 2019 med 13 411 400 kroner i kofferten. I løpet av de neste fem månedene vil politiet forsøke å plassere ham i midten av et nettverk, der han skal ha bidratt til å hvitvaske utbytte fra en rekke kriminelle foretak.

- Jeg er naiv

Hawala-foretaket han drev fra 2011 og fram til han mistet konsesjonen i 2018, er et av åtte slike betalingsforetak som har mistet konsesjonen fra Finanstilsynet.

Hawala-operatørene mistet tillatelsen til å drive med betalingstjenester på grunn av brudd på hvitvaskingsloven, mangelfull bokføring, misbruk av kunders identitet og grovt uforsvarlig transport av kontanter. Dette er noen av grunnene som er oppgitt i Finanstilsynets rapporter.

Fratatt konsesjon

Før 2011 drev en rekke personer og organisasjoner ulovlig Hawala-drift i Norge. Det ble innført et amnesti og mange fikk tildelt en såkalt begrenset konsesjon med et tak på hvor mye hvert enkelt foretak kunne omsette for - til tross for at virksomheten de hadde drevet tidligere var ulovlig.

- Siden ordningen med begrenset tillatelse ble gjennomført, er det åtte foretak hvis konsesjon av denne typen er tilbakekalt, skriver Brita Daae Hrenovica, som er seksjonssjef i seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak, i en e-post til Dagbladet.

- I tillegg har et foretak med full konsesjon fått sin tillatelse tilbakekalt.

Hun unnlater å svare på spørsmål fra Dagbladet om hvor mange tilfeller av hvitvasking som har funnet sted. Hrenovica henviser til påtalemyndigheten for å svare ut hvor mange tilfeller knyttet til Hawala-virksomhet som har endt opp som straffesak.

- Hvor mange konsesjoner som involverer Hawala er i drift per 24. august 2023?

- Det er tre betalingsforetak med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenesten pengeoverføringer, og to foretak med konsesjon som betalingsforetak som bare yter denne tjenesten, skriver Hrenovica, med henvisning til Hawala-foretak.

Hvitvasking

Betalingsforetak som Hawala-systemet rangerer på toppen av Finanstilsynets risikorapport for 2023.

I den samme rapporten fortsetter Finanstilsynet:

«Terrorfinansiering på nasjonalt nivå er et klart mindre kriminalitetsområde enn hvitvasking, både hva angår antall etterforskninger, straffesaker, domfellelser og aktuelle pengesummer.

Konsekvensen av terrorfinansieringshandlinger er imidlertid ofte større enn ved hvitvaskingshandlinger, særlig også når det gjelder den uopprettelige skaden som kan følge av finansiering av terrorhandlinger. »

- Myndighetene vet lite om hva de store summene som årlig føres ut av Norge, benyttes til, skriver Økokrim, om temaet i sin risikovurdering fra 2022.

Utenlandske aktører

- I tillegg til foretak med norsk tillatelse, så kan foretak som er etablert i EØS-området drive grensekryssende virksomhet i Norge, skriver Brita Daae Hrenovica, i e-posten til Dagbladet.

Hun forklarer at denne virksomheten kan drives uten fysisk tilstedeværelse i Norge, men det er vanlig at det drives gjennom et nettverk av agenter.

I rettssaken på Lillestrøm kom det fram at Hawala-agenter ofte opererer uten egen konsesjon, men jobber tett sammen med eieren av Hawala-lisensen.

- I Norge er det i dag etablert tre større nettverk hvor det er agenter koblet til et betalingsforetak, skriver Hrenovica.

Slår alarm: Milliarder flommer ut av Norge

Tollbeslag

En vanlig metode som folk bruker for å sende penger hjem til familie i land i Øst-Afrika, er via en agent som samler inn mange småbeløp til en stor pengesum. Summen overføres som et beløp og deles ut til personer i mottakerlandet. Det kalles for en «bulk-transaksjon».

Ifølge dokumentasjon fra rettssaken i Lillestrøm og rapporter fra Finanstilsynet, satte de fleste norske banker ned foten i 2018 for å overføre summene via vanlige bankkontoer til Hawala-bankenes hovedkontor, som for eksempel befinner seg i Dubai.

Dette medførte at Hawala-operatørene begynte å frakte kontanter ut av landet.

Den 50 år gamle Hawala-operatøren som forklarer seg i tingretten i disse dager ble stoppet på Gardermoen med millionbeløp i kofferten.

Tolletaten har ikke oversikt over hvilke pengebeslag som er knyttet til Hawala-virksomhet, men har gjort flere store beslag.

- Hvilke saker som er knyttet til Hawala-nettverk har vi ikke spesifisert statistikk på, og ofte er det politiets etterforskning som kan avdekke dette. Deklarering av store kontantbeløp skjedde i 2019 og 2020, men har avtatt sterkt., skriver Julie Vissgren, som er seniorrådgiver i Tolletatens kommunikasjonsavdeling, i en e-post til Dagbladet.