Transaksjoner mellom Norge og Russland:

Pengestrøm fra Russland strupes

Etter sanksjonene har pengeflommen mellom Norge og Russland blitt heftig redusert.

KLAR BREMS: Pengeflommen mellom Russland og Norge har blitt kraftig redusert etter sanksjonene. Foto: Shutterstock / NTB
KLAR BREMS: Pengeflommen mellom Russland og Norge har blitt kraftig redusert etter sanksjonene. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Børsen kunne i slutten av mars avsløre at hundrevis av millioner kroner flommet mellom Russland og Norge under krigen i Ukraina. EU innførte første pakke med sanksjoner mot russiske banker og individer allerede ved krigens start.

Norge gikk kjapt ut og lovet å slutte seg til sanksjonene, men de ble ikke innført i norsk rett før 18. mars.

Flere fryktet at Norge kunne bli brukt til å sluse penger gjennom fra sanksjonerte russere, og Børsen fikk innsyn i tall fra Valutaregisteret som viste at det var en betydelig oppgang i transaksjoner inn til Norge i perioden 17. februar til 18. mars.

- At det er en sannsynlighet for at det kan være noe i de transaksjonene, tror jeg så absolutt. Det har man sett tidligere også, at sanksjonerte russere søker å eksportere penger ut av landet, inn i dollar eller euro. Norge har en egen valuta som gjør oss attraktive, sa hvitvaskingsekspert Julie Odden til Børsen da.

Samtidig kunne Økokrim fortelle at de hadde fått flere rapporter om mistenkelige transaksjoner knyttet til sanksjonene.

GASS: Russlands statsleder Vladimir Putin krever at all russisk gass skal handles med rubler. Men hvorfor gjør han det? Vis mer

Drastisk fall

Børsen har nå fått innsyn i tallene som viser ståa med sanksjoner på plass. Der det forrige periode gikk 800 millioner kroner til Russland fra Norge, er nå tallet redusert til 185 millioner kroner.

Pengestrømmen inn til Norge har blitt barbert fra 726 millioner til 336 millioner kroner.

Det ser med andre ord ut som om sanksjonene har hatt stor effekt på flommen av penger mellom Norge og landet som nå kriger mot Ukraina.

Børsen har vært i kontakt med Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Enheten for finansiell etterretning i Økokrim, som ikke ønsker å kommentere transaksjonene.

Han opplyser imidlertid at Økokrim fortløpende mottar rapporter om mistenkelige transaksjoner knyttet til sanksjoner.

Mener sanksjonene virker

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet mener den kraftige nedgangen betyr at sanksjonene virker.

- Betyr den store nedgangen at det har vært handlet med sanksjonerte russere og banker under krigen?

- Fordi vi ikke vet hvem som har gjennomført eller mottatt penger i disse transaksjonene, kan vi ikke si sikkert om det var listeførte russere og banker involvert før sanksjonene trådte i kraft, sier han til Børsen, og legger til:

- Nedgangen i transaksjoner kan ha flere forklaringer, for eksempel en konsekvens av at banker, enkeltpersoner og selskaper av hensyn til eget omdømme eller føre-var-hensyn har valgt å stoppe transaksjoner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer