ZUG/ZÜRICH, SVEITS (Dagbladet Børsen): - Vi krever at regjeringen gjør mer for å slå ned på russiske oligarker i landet. Det er en fornærmelse mot oss at så lite er gjort for å fryse midlene deres.

Utenfor flyktningmottaket i den sveitsiske storbyen Zürich strømmer grupper av ukrainere inn på mottaket i grupper. Yevgeniy Protsyuk (36), leder i Den ukrainske forening i det sentrale og østlige Sveits (UVZO), hjelper til med kommunikasjonen med Securitas-vaktene.

Han bistår også moren Tetjana (64), som nettopp har ankommet fra Vest-Ukraina etter en lang og strabasiøs flukt. Ektemannen og Yevgeniys far er blitt igjen hjemme for å dele av sin erfaring og kompetanse i driften av lokalsamfunnet.

- Det er veldig trist å reise fra hjemlandet. Vi venter på snarest mulig seier. Ukraina vil vinne, sier Tetjana mens tårene triller nedover kinnet.

«Det er klart penger går igjennom Sveits og Zug, og finansierer krigen i Ukraina.» Luzian Franzini, politiker for De grønne

- Det er tøffe dager, medgir 36-åringen, som har bodd i Sveits i ti år og stiftet familie her.

Trygg havn

Han trives godt, men ved siden av at alpelandet ikke har noen kyst, er det vanskelig for ham og andre ukrainere at Sveits' viden kjente bestemmelser om bankhemmelighold og beslektede immigransjonslovgivning gjør det mulig for russiske oligarker både å ha bostedsadresse og enorme midler i landet.

- Det er et stort problem at Sveits fremdeles mer eller mindre er ei trygg havn for denne typen folk og deres midler. Selv nå synes det som om de finner måter å skyve russiske penger inn i det sveitsiske og europeiske markedet på, få utstedt kredittkort fra private banker, sier han.

Sveitsiske myndigheter har gradvis strammet inn lovverket, med vaktbikkja FINMA i spissen. Landet har også implementert en rekke sanksjoner mot russere lik dem som er innført av EU, men det tok dagevis fra den nye sanksjonspakka etter invasjonen av Ukraina var kunngjort, til den var innarbeidet. Kritikere mener dette ga oligarkene tid til å flytte på million- og milliardbeløp.

- Vi oppfatter det som støtende. Det gjorde vi før også, men nå ser det ut som de [regjeringen] veier menneskeliv og tragedier opp mot profitt og næringsliv. Næringslivet skal ikke veie mer enn menneskeliv.

Dette er Putins påskudd

Yevgeniy understreker at UVZO er dypt takknemlige for støtten utenfra.

- Det er virkelig rørende å se. Vær så snill å videreformidle min takk til det norske folk.

Hemmelig adresse

Sveits er et desentralisert land, der den enkelte kanton («delstat») står svært fritt til å ha egne regler. Det medfører at kantoner som Zug sentralt i landet og italienskspråklige Ticino i sør har enda lavere skattenivå for rike personer enn Sveits sett under ett.

Dermed tiltrekker de seg også flest oligarker.

Oppe i åsen bak sentrum i den idylliske småbyen Zug, noen hundre meter fra boligen Bjørn Dæhlie nylig har flyttet til, ligger tre prangende moderne bolighus ved siden av hverandre.

Det offentlige eiendomsregisteret viser at Viktor Vekselberg (64), milliardær og nær venn og samarbeidspartner av Vladimir Putin, har bostedsadresse i det ene huset, hvor også en norsk næringslivstopp med bindinger til Russland har navnet på ringeklokka.

De to andre husene er eid av Aleksandr Popov, administrerende direktør i den russiske storbanken MFK.

Dagens Næringsliv har dokumentert at Vekselberg nyter godt av kontrakter som medfører store inntekter fra norske foretak og institusjoner som Statsbygg, Equinor og Forsvaret.

På grunn av sin nære kobling til den russiske presidenten er Vekselberg siden 2018 underlagt sanksjoner av USA. Skruen er strammet ytterligere til etter invasjonen av Ukraina, og mange land vil ikke lenger ha ham som gjest.

- Vi er diskré

Det er ikke tegn til Vekselberg og Popov i det rolige nabolaget i Zug, og lokalbefolkningen er svært tilbakeholdne med å diskutere oligarkenes tilstedeværelse.

- Vi er diskré om dette - ingen sier noe dersom noen spør om russere, sier en servitør til Børsen.

- Russerne viser seg aldri i byen. Adressene er en fasade, sier en mann som kaller seg Che.

Børsen treffer tre russere - Viktor, Roman og Kate - i Zug sentrum. De er turister som med stort besvær har tatt seg til den sveitsiske byen, som ligger idyllisk til ved innsjøen Zugersee - nå riktignok med begrenset sikt på grunn av tett snødrev.

- Oligarkene er egentlig ikke her, sier Viktor.

De tre framholder at de anser folk fra det gamle Sovjetunionen - inkludert russere og ukrainere - som del av samme fellesskap når de møtes utenlands. De ønsker ikke å kommentere den pågående krigen.

- Ikke spør om det - det kan bli farlig for oss, sier Roman.

Konkurs

En rekke russiske statlig eide selskaper har kontor og/eller hovedsete i byen. Det gjelder blant andre gassgiganten Gazprom, Sbertrading - et underbruk av storbanken Sberbank - og Gazprom-eide Nord Stream.

Sistnevnte måtte melde seg selv konkurs og sende hjem de 106 medarbeiderne i begynnelsen av mars, som følge av de nye sanksjonene etter invasjonen av Ukraina. Hovedvarteret i Zug sentrum framstår nå som tomt og livløst, med unntak av en håndfull vektere.

- Det er klart penger går igjennom Sveits og Zug, og finansierer krigen i Ukraina, gjennom selskaper direkte forbundet med Putins regime, sier Luzian Franzini, politiker for De grønne i Sveits og medlem av kantonrådet i Zug, til Børsen.

Regjeringen i Sveits er en høyreorientert firepartikoalisjon. Deler av opposisjonen, blant andre Franzinis parti, har lenge ønsket at landet kvitter seg med imaget som skatteparadis, med alle sine følger.

- Det er pinlig for Sveits, slår politikeren fast.

Franzini understreker at han ikke er imot russere eller russiske selskaper i Zug generelt - bare de med den russiske staten i ryggen.

«Det tok fire dager å slutte seg til EU-sanksjonene - det er ikke klart hvor mange milliarder som ble flyttet på de fire dagene.» Samira Marti, parlamentsmedlem for Sosialdemokratene

- Farlig

Sveits har riktignok gradvis innført restriksjoner mot Putin-koblede selskaper siden invasjonen av Krim-halvøya i 2014 - men fremdeles har altså virksomheter og personer med tett kobling til den russiske presidenten solid fotfeste i Zug.

- Det er farlig at en autokrat som Putin kan ha sine selskaper i Zug. Hele verden ser hva som foregår her - vi krever et «rent» næringsliv som respekterer menneskerettigheter og internasjonal lov. Den aggressive strategien for å tiltrekke seg selskaper fra utlandet slår nå tilbake, konstaterer Franzini.

- Men vil ikke Zug tape store summer på å kaste ut oligarkselskapene?

- Selv den sveitsiske regjeringen sier at skatteinngangen fra russiske selskaper ikke er så stor; vi har selv verdens største råvarehandelsselskap [Glencore] og kryptovaluta, og det er ikke noe problem for oss å bli «rene»; økonomien vår vil overleve. Vi trenger ikke disse selskapene i framtida.

- Er det for lett å flytte til Sveits?

- Ja, det er for attraktivt. Den mest berømte av oligarkene, Viktor Vekselberg, måtte på et tidspunkt bevise at han virkelig bor i Zug. Det samme gjelder [Andrej] Melnitsjenko og andre.

Sammen med kolleger i kantonparlamentet har Franzini prøvd å kartlegge oligarkene i Zug. Det har vist seg krevende.

- De har ofte kypriotiske og maltesiske pass, sier han.

Politikeren har også kjempet med nebb og klør mot en lokal lov fra 2016 som gjør det lettere for en person med 1 million franc (10 millioner kroner) i årsinntekt å bosette seg i kantonen.

- Vi vil ikke ha selskaper kontrollert av oligarker. Det er til Zugs beste, slår han fast.

- Lukk-øynene-politikk

Samira Marti, medlem av Nasjonalrådet (det ene av to kamre i det føderale parlamentet) for Sosialdemokratene, har lenge ansett Sveits' posisjon som ettertraktet land for russiske oligarker som et samfunnsproblem.

Her bor Dæhlie. Det forbløffer

- Dette er ikke noe nytt i Sveits; vi har en kompleks kontruksjon i immigrasjons- og skattelovene - alt for å tiltrekke rike fra hele verden. Akkurat nå viser krigen hvilke konsekvenser denne konstruksjonen kan ha, sier Marti til Børsen.

- Og det er ikke første gang. Vi har forvaltet penger fra diktatorer over hele verden, ikke bare Russland, og ført en lukk-øynene-politikk, ikke brydd oss om hvor pengene kommer fra, sier rådsmedlemmet.

Hun framholder at Sosialdemokratene lenge har kritisert denne politikken.

- Vi trenger mer gjennomsiktighet, også når det gjelder internasjonale selskaper, sier hun, og kaller politikken «pinlig og uheldig».

- Tre dager før krigen startet, lekket det ut informasjon om at [storbanken] Credit Suisse siden 1940-tallet har tatt inn penger fra millionærer over hele verden - penger som stammer fra korrupsjon og praksis som bryter med menneskerettene i andre land, krigsforbrytelser. Og vi ødelegger skatteinngangen i andre land år etter år etter år.

- Hemmeligholdet må bort

- Hvordan kan Sveits endre dette imaget?

- Dette har vi prøvd å gjøre i flere tiår. Partiet innførte utveksling av finansiell informasjon med andre land [i 2018, AIA], men Sveits tviholder på bankhemmeligholdet - som må bort.

Først IS - nå Putin: - Forbanna

Marti mener landets regjering har vært påfallende trege med å tilslutte seg EU-sanksjonene mot Russland etter krigsutbruddet.

- Det tok fire dager å slutte seg til EU-sanksjonene - det er ikke klart hvor mange milliarder som ble flyttet på de fire dagene. Og det tok ei uke å iverksette sanksjoner mot oligarken Andrej Melnitsjenko, som eier et av selskapene med hovedkvarter i Zug [gjødselprodusenten EuroChem].

- Ingen vet hvorfor - hvorfor har vi ikke ei innsatsgruppe for disse midlene? Regjeringen går aktivt inn for ikke å søke etter dette, framholder den sosialdemokratiske politikeren.

- Vil ikke Sveits tape betydelige beløp dersom disse reformene blir en realitet?

- Nei, jeg tror ikke det. Oligarker i Sveits betaler ikke regulær skatt til landet, de betaler koppskatt [alle betaler samme sum]. Jo lenger vi prøver å bevare konstruksjonen, desto større problemer vil vi få med våre europeiske venner; internasjonale skatteregler stemmer ikke overens med Sveits'. På den annen side har vi høy levestandard og huser en rekke humanitære organisasjoner.

- Man kan se for seg at Zug vil få særlig store problemer dersom det blir «rensket opp» i lovverket.

- Ja, men vi har rom for å heve skattene. Nå er det snakk om å heve selskapsskatten for utenlandske foretak til 15 prosent, men vi har mye lavere nivå nå.

• Børsen retter en takk til redaksjonen i 20 Minuten, som har bidratt til artikkelen.