Paradisøy i krise:

Plutselig skjøt smitten fart

Nye regler fra myndighetene skal ha ført til stor økning i smitte for lokalbefolkningen på idylliske Lakkadivene.

STORT SMITTEUTBRUDD: Fram til januar 2021 hadde øygruppen Lakshadweep null tilfeller av corona: Foto: Nilaf / Shutterstock / NTB
STORT SMITTEUTBRUDD: Fram til januar 2021 hadde øygruppen Lakshadweep null tilfeller av corona: Foto: Nilaf / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Det er trøbbel i paradis for innbyggerne på idylliske Lakkadivene. Øygruppen også kjent som Lakshadweep, er en indisk øygruppe og et unionsterritorium, bestående av 36 øyer i Det indiske hav.

Paradiset har ti bebodde øyer med rundt 64 000 innbyggere. Med sitt asurblå hav, kritthvite strender og grønne palmetrær framstår paradiset som nesten uberørt, og fram til januar 2021 kunne de skryte av å ikke ha ett eneste tilfelle av corona.

Dette endret seg drastisk på kort tid, og nå frykter lokalbefolkningen en videre økning. De hevder smitteutviklingen skyldes nye regler fra myndighetene og sier det startet allerede dagen hvor den nye regjeringsutnevnte statsministeren, Praful Khoda Patel, ankom øya med charterfly, ifølge The Guardian.

Drastisk økning

Til stor frustrasjon for innbyggerne, skal Patel ha ignorert de offentlige karantenereglene som alle var pålagt. Han er leder i det regjerende Bharatiya Janata-partiet (BJP), og ble utnevnt til å lede Lakshadweep av sin langvarige allierte, statsminister Narendra Modi.

Patel skal ha vært på vei til sin offisielle residens da han så en plakat med et slagord mot Indias nye kontroversielle statsborgerskapslov. 96 prosent av innbyggerne på Lakkadivene er muslimer, noe den nye loven i India blir anklaget for å diskriminere.

Tre personer skal ha blitt arrestert og plakaten skal ha blitt beordret fjernet av Patel. I tillegg skal hendelsen ha utløst en rekke nye lover og regler for befolkningen, hvor en av dem var å kutte innreisekarantenen.

Siden det første smittetilfellet i januar skal ting ha utviklet seg i raskt tempo. I løpet av fire måneder økte antallet smittede til 4 986. Per 30. mai 2021 har Lakshadweep registrert 7928 smittede og 32 dødsfall, ifølge The Quint.

Dette tilsvarer nesten 12 prosent av befolkningen på øyene.

- Redde for nye lover

En av lovene som Patel innførte, var forbud mot å spise biff, grunnet hensyn til dyrevern. Rundt 80 prosent av innbyggerne i India tror på hinduisme og spiser derfor ikke kjøtt av ku.

- Vi er muslimer og å spise biff er vår tradisjon. Å forby det er et angrep på vår religiøse identitet, sa Hassan Bodumukka, rådmann og panchayat-president på øyene til The Guardian.

I tillegg fjernet Patel loven som forbyr alkohol, noe som ikke er i tråd med muslimske skikker. Familier med mer enn to barn, får heller ikke lov til å delta på kommende valg i landsbyen.

PENDLE: For å komme seg på jobb, må denne kvinnen reise over farlige vann og hardt skogsterreng. Vis mer

En av de største endringene var likevel et forslag til regulering av tomter. Urfolkssamfunn kan dermed mister eierskapet til landet sitt. Forslaget gir juridisk dekning for at myndighetene kan overta land med eller uten folks samtykke - begrunnet i «utviklingsformål», skriver The Hindu.

Turister må ha reisetillatelse

Den mest kontroversielle loven er likevel loven som forebygger antisosiale aktiviteter eller «goonda-handlinger», som den blir kalt av de lokale. Den gir politiet fullmakt til å fengsle mistenkte i opptil ett år, selv uten bevismateriale eller krav om rettssak, ifølge Times of India.

De idylliske øyene er kjent for å beskytte seg mot negative ettervirkninger av turisme. Det er nesten ingen kriminalitet der og de få hotellene som finnes er for det meste små og regjeringsdrevne. Turister må også ha en spesiell reisetillatelse for å få besøke øyene.

Til gjengjeld frister øyene - som også omtales som «Maldivenes ukjente tvillingøyer» - med et fantastisk landskap både over og under vannflaten. Dykkere og snorklere kan nyte forhold som etter sigende er i ypperste verdensklasse.

Tross strenge reguleringer er turisme en av hovednæringene i øyparadiset, i tillegg til jordbruk og fiske.

Nekter påstander

Ifølge lokalbefolkningen har Patel og Modi-regjeringen planer om å legge nye veier og lage en «smartby» i hovedstadeb Kavaretti. De ser derfor mørkt på situasjonen og kaller det en «begynnelse på slutten».

Patel har tidligere vært innenriksminister i Gujarat fra 2010 til 2012. Da skal han også ha blitt beskyldt for å ha innført lover som krenket lokalbefolkningen, ved nettopp å utvikle stedet ved å fremme turisme.

Mange frykter nå det samme, eller verre, for Lakshadweep.

- Folk har bodd her i generasjoner og de fleste av oss er selvforsynt. Vi ønsker ikke at store selskaper som komme hit med formål om å bruke oss, sier Abdul Salam, generalsekretær for Kongresspartiet på øyene.

The Guardian har forespurt Patel for en kommentar, men uten å få svar. De skriver at Bharatiya Janata-partiet (BJP) nekter på alle påstandene, og skal ha sagt at Patels nye tiltak var «rettet mot den generelle utviklingen av øya». Videre skal de ha sagt at hans administrasjon i Lakshadweep har blitt utsatt for en politisk motivert «feilinformasjonskampanje».

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer