Kriserammede SAS får altså ikke mer penger fra Norge. Men regjeringen kan - under visse betingelser - omgjøre 1,5 milliarder kroner i gjeld til aksjer i selskapet.
Det fortalte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en pressekonferanse tirsdag.
Dette kan bety at Norge igjen blir aksjonær i SAS, som staten solgte seg ut av i 2018.
- Meget tydelig beskjed
Luftfartsanalytiker Hans Jørgen Elnæs i Winair roser Vestres SAS-grep.
- Regjeringen spiller smart. Dette legger skikkelig press på partene nå i innspurten av meklingen for 900 SAS-piloter, sier han til Børsen.
- På hvilken måte?
- Statsråden nevner jo en rekke ganger SAS-ledelsens kriseplan, SAS forward. Så uten at han eller regjeringen tar direkte stilling i konflikten, er det en meget tydelig beskjed til partene om å bli enige, sier Elnæs.

SAS forward-planen innebærer å omdanne gjeld til aksjer, hente inn ny kapital, redusere kostnader og skaffe nye investorer.
Alt i alt må gjelda reduseres med 20 milliarder kroner.
- Smart grep
Det er altså grepet med å stille betingelser for den potensielle håndsrekningen på 1,5 milliarder kroner, som Elnæs lovpriser.
- Det er et smart grep regjeringen gjør. For dersom meklinga skulle ende med pilotstreik, får SAS en betydelig lang vei fram til konvertering av gjeld til aksjer og å hente inn frisk kapital, fastslår analytikeren.
SAS-ledelsen selv kommenterte nyheten slik:
- Vi setter pris på dagens kunngjøring fra regjeringen om å konvertere gjeld til aksjer. Det er et viktig skritt for at SAS forward skal lykkes, heter det i en kommentar fra flyselskapet.
Markedet reagerte med å løfte SAS-aksjen noen tidels øre da børsene åpnet tirsdag. Nivåene tirsdag ettermiddag er fortsatt på det laveste nivået selskapet har sett.
- Egne bein
Alt i alt er det et coronakriselån på 1,5 milliarder norske kroner som nå kan bli gjort om til aksjer.
Noe ut over dette har Vestre ikke planer om, sier han.

Her kan det bli streik
Om betingelsene sier Vestre:
- SAS må stå på egne bein. Norske skattebetalere skal ikke være forsikringspoliser for selskaper. De må selv drive for egen regning og risiko.
Svenske myndigheter har tidligere, og i likhet med Norge nå, gjort det klart at de ikke vil bla opp mer penger til det kriserammede selskapet, men bidra til gjeldssaneringen ved å omdanne 4 milliarder kroner i gjeld til aksjer.
Den danske regjeringen vil på sin side både ettergi gjeld og øke eierandelen.
Streikefare
Allerede fra midnatt - i praksis onsdag morgen - kan SAS bli lammet av en omfattende pilotstreik dersom meklingene for 900 norske, svenske og danske piloter ikke fører fram.
Det vil ramme 45 000 passasjerer daglig.
- Det vil jo i så fall forkludre veldig mye av det selskapet holder på med. Markedets tillit, både kunder og investorer, vil få seg en kraftig knekk. Jeg ser ikke for meg at en pilotstreik vil sette SAS permanent på bakken, men det vil helt klart bidra til å løfte konkurrentene Norwegian og Flyr. Og til sist står Norwegian tilbake øverst på pallen, sier Elnæs til Børsen.

Asbjørn Slettemark:- I kilometerlang kø
Den pågående meklinga - som skjer samlet i Stockholm med både svenske, norske og danske piloter rundt forhandlingsbordene - dreir seg blant annet om selskapets vei ut av coronapandemien.
Ifølge LO har SAS unnlatt å ta tilbake piloter som ble oppsagt under pandemien. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier i en kommentar at hun merker seg at Vestre nå legger betydelig vekt på den skandinaviske modellen i SAS.

- Sin mest alvorlige krise noensinne
- Dersom fellesskapet nok en gang skal bidra til å redde SAS, må det stilles krav til selskapet. Vi kan ikke ha selskap i Norden som ikke forholder seg til en norsk og nordisk arbeidslivsmodell, sier Følsvik.
SAS selv er knappe i sine uttalelser akkurat nå:
- Av respekt for prosessen, ønsker vi ikke kommentere en pågående mekling med pilotforeningen, sier pressesjef Tonje Sund i SAS til Børsen.