For første gang på 103 år kan Stiftelsen Nova Spektrum, som eier og driver Oslo Spektrum og Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse), i 2022 notere seg for en omsetning på over en halv milliard kroner.
- Ketsjupeffekt-året
Det hadde de neppe sett for seg da nyttårsrakettene gikk i vært for et drøyt år siden. Da var vi nemlig fremdeles midt i en nedstengning, pandemiens siste, noe som førte til at alle konserter og arrangementer måtte avlyses eller utsettes - nok en gang.
- Vi fikk beskjed 7. desember (2021) at jula ble dårlig. Det var en coronamutasjon på gang. Da datt vi veldig sammen, sier administrerende direktør i Stiftelsen Nova Spektrum, Gunn Helen Hagen, til Børsen.
Klimarefs: - Tidenes bløff
De måtte kaste om på alt. Nye planer måtte legges, uten at de egentlig visste når de fikk lov til å ha arrangementer igjen.
- Det var tungt, medgir Hagen.
Men for omtrent nøyaktig ett år siden, 12. februar i fjor, ble coronarestriksjonene løftet, og litt før påske var Nova Spektrum i gang med sine arrangementer igjen.
- Og etter det har vi ikke fått tid til å se oss tilbake i det hele tatt. Det har vært et enormt kjør. Vi har egentlig kalt det ketsjupeffekt-året. Da kom jo alt som hadde ligget og ventet i flere år, sier Hagen.
- Store utgifter
Ketsjupeffekt til tross. For når vi spør Hagen om hva som er den største utfordringen for tida som kommer, kommer det kontant:
- Energi.
For selv om strøm- og fjernvarmeprisene aldri nådde helt opp til de aller verste dommedagsprofetiene, så ble de høye nok.
- Det ble litt bedre enn fryktet, men fortsatt er det svært krevende. Og uansett om energiprisene bare dobler seg, så er det store, store utgifter for oss, fastslår Hagen.
Toppsjef: - Regjeringen motarbeider oss
Helt konkret har Nova Spektrum et strømforbruk i størrelsesorden 15 millioner KWH på sine arenaer. Vanligvis har de betalt rundt én krone per kWh. Bare en fordobling, som de opplevde gjennom deler av fjoråret, innebærer en merkostnad på drøyt 15 millioner kroner i året.
Samtidig var strømprisene langt over dobbelt så høye som før pandemien på høsten i fjor. Da er det kanskje ikke så rart at stiftelsen har sett seg nødt til å jobbe med tiltak.
- Vi jobber med ulike tiltak, og ser hva vi får til. Det er ikke så lett å gjøre besparelser på det vi gjør. Vi må ha så så mye kjøling, og så så mye varme når vi har husene våre åpne. Det er en bekymring.
- Dere kan vel ikke akkurat be store, internasjonale artister om å kutte ned på lysshowet sitt heller …
- Nei, det er noe med at det er en del av den pakka man kjøper.
- Verre enn jeg trodde
- En øyeåpner
Hun tilstår at «bunnlinja kunne blitt bedre med normale energipriser».
- I august ble det spådd 7, 8, 9 kroner per kWh, og gudskjelov er vi ikke der. Da hadde vi hatt en svært vanskelig situasjon, sier Hagen.
Som følge av de høye prisene jobber de med å få i gang et prosjekt som skal se på hvordan deres framtidige energimiks skal være.
- Dette har vært en øyeåpner. I tillegg til at vi skal ha mange klassiske strategier, så må vi også ha en energistrategi som er bærekraftig og mye mer langsiktig, der vi har større fleksibilitet og produserer mer energi selv.
- Og dere må vel ta høyde for at prisene kan holde seg høyere enn dere har vært vant til?
- Når prisene går opp så går de sjeldent helt ned igjen, så noe høyere må vi nok legge til rette for.
Skrekktall varsler smell
Rekordoppmøte
På tross av dette er det mest positiv energi å spore hos den administrerende direktøren. Det er kanskje ikke så rart når pandemien, som la omtrent alt de holdt på med i ruiner, nå bare framstår som et ubehagelig minne.
For 2022s del medvirket naturlig nok Karpes 10 utsolgte konserter i Oslo Spektrum til at det ble rekordomsetning. De opplevde også at alle messene og møteplassene de arrangerer hadde rekordhøyt oppmøte.
Oslo Motorshow hadde for eksempel en rekord like før pandemien med 47 000 besøkende. I fjor var tallet helt oppe på 53 000.
- Rett og slett uforståelig
«Digitalt paradoks»
Hagen bemerker at det var noen som antydet at pandemien, med hjemmekontorer og streaming av konserter, for å nevne noe, ville være starten på slutten for fysiske møteplasser de arrangerer, siden folk kunne delta hjemmefra.
- Vi gjør jo ikke det. Vi vil se artistene. Vi vil være med venner og drikke øl og ha de gøy. Vi vil ha noe å snakke om og skape de minnene, sier Hagen, og legger til:
- Det er den iboende driften vår. Det er mange endringer som skjer, men akkurat disse urkreftene i oss endres neppe på de neste 40 millioner åra.
De mener også å ha fått øye på et aldri så lite «digitalt paradoks». som de mener kommer dem til gode.
- Stadig større del av norsk næringsliv satser på digital salgs- og markedsføringskanaler. Paradoksalt nok gjør også det at de søker seg mer til fysiske møteplasser - at de bruker det som en kanal for å få den kundedialogen som forsvinner digitalt, sier Hagen, og legger til:
- Den fysiske møteplassen blir viktigere. Det er et digitalt paradoks som gjør at messer og arrangement igjen blir mange bedrifters førstevalg for å vise fram og la forbrukerne se, føle og oppleve produktene og tjenestene.
