Økte lønnskostnader, svak krone og økte innsatspriser er noen av årsakene til at mer enn hver fjerde medlemsbedrift i NHO (28 prosent) planlegger å øke prisene mer enn den generelle prisveksten.
I tillegg peker mange (38 prosent) på at de forventer økte kostnader framover som en grunn til at de velger å justere egne priser nå.
Kraftig økning: - Frykter tøff høst
Det får NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til å bli en smule bekymret:
- Mange bedrifter justerer sine priser en til to ganger i året, altså ikke spesielt ofte. Dette betyr at de må ta høyde for framtidige forventede kostnadsøkninger. Dermed kan høy prisvekst, gjennom forventninger, i seg selv bidra til å avle fortsatt høy prisvekst, sier Dørum til Børsen.
Norge forbi pristoppen
Torsdag i forrige uke kunne Statistisk sentralbyrå (SSB) melde at konsumprisindeksen økte med 5,4 prosent siden juli i fjor.
Brått fall i prisveksten
Det var et helt prosentpoeng lavere enn prisveksten som ble målt i juni, men fortsatt på et historisk høyt nivå og milevidt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.
Samtidig falt kjerneinflasjonen (prisvekst uten avgiftsendringer og energivarer) til 6,4 prosent, ned fra 7 prosents årsvekst måneden før.
- Det er en veldig gledelig nyhet at Norge trolig passerte toppen i juni. Det taler for at rentetoppen ikke er veldig langt unna, sier Øystein Dørum til Børsen.
NHOs sjeføkonom mener at det etter all sannsynlighet blir 0,25 prosentpoeng rentehopp torsdag, men at vi deretter «bare» har ytterligere en renteheving på 0,25 i vente.
- Selv om inflasjonen har passert toppen, er prispresset fortsatt veldig høyt. Kampen mot inflasjonen er ikke vunnet, noe vi også tydelig leser ut av svarene fra medlemsundersøkelsen som vi tok opp 1. til 9. august, sier Dørum.
- Tåler det ikke
At 28 prosent av bedriftene planlegger å øke prisene mer enn den generelle prisveksten, er en nedgang fra januar. Da sa 39 prosent det samme.
- Ikke dette vi så for oss
Hele 75 prosent av de som skal øke prisene mer enn den generelle prisveksten, oppgir økte lønnskostnader som en av årsakene. Like mange pekte på økte priser på innsatsvarer, mens en drøy firedel (28) prosent oppgir svak kronekurs som en årsak.
Av bedriftene som ikke skal øke prisene mer enn den generelle prisveksten, sier fire av fem (77 prosent) at de holder igjen fordi markedet ikke tåler det.
- Folk har fått dårligere råd som følge av økte renter og høy prisvekst, og både forbruksetterspørsel og aktivitet er dempet. Slik kan høyere rente virke dempende på prisveksten, mener Dørum.
Justerer priser oftere
Det store flertallet av norske bedrifter justerer prisene ganske sjelden. 44 prosent sier at de justerer prisen årlig, eller sjeldnere. Ytterligere 25 prosent justerer prisene halvårig.
Vis mer
På den annen side:
- Mer enn hver tredje bedrift, 36 prosent, justerer nå prisene hyppigere enn under pandemien. Så å si alle disse forklarer dette med raskere kostnadsøkninger enn før. Hyppigere prisendringer virker i seg selv inflasjonsdrivende, fordi kostnadsøkninger sendes raskere videre i verdikjeden, understreker Dørum.
Konklusjonen blir uansett denne:
- Det ligger fortsatt prisøkninger i «pipeline». Bedriftenes prisatferd peker ikke mot høyere prisvekst framover, men at prisveksten vil holde seg høy en stund, sier Øystein Dørum.
