Professor refser staten: - En felle

Professor mener det er på høy tid å gjøre noe med foreldelsesreglene for borgeres krav mot staten.

KRITISK: Professor Marte Eidsand Kjørven mener foreldelsesreglene blir en felle for borgerne, og at det derfor er på høy tid å endre reglene. Foto: Københavns universitet / Cecilie Pedersen
KRITISK: Professor Marte Eidsand Kjørven mener foreldelsesreglene blir en felle for borgerne, og at det derfor er på høy tid å endre reglene. Foto: Københavns universitet / Cecilie Pedersen Vis mer
Publisert

- Det er et slags myndighetsmisbruk dette her.

Professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Marte Eidsand Kjørven, er oppgitt. Hun snakker om regler om foreldelse og den årelange striden til Bjørn Egil Lund og Oddbjørn Gramstad, som Børsen nettopp omtalte.

De to har siden 2009, da de fikk et momskrav mot seg som siden viste seg å være feilaktig, ligget i strid med Skatteetaten.

Før vedtaket ble kjent ugyldig ble det blant annet tatt pant i kompanjongenes boliger og de ble trukket i lønn.

Erstatningskrav avvist

De siste åra har de jobbet for å få en erstatning, da momssaken førte til at de ikke kunne fortsette å jobbe innen finansnæringen. Myndighetene har avvist at de er erstatningsansvarlige, og Lund og Gramstad har derfor saksøkt staten.

Erstatningskravet har blitt avvist. En ting er at myndighetene mener de to ikke har krav på erstatning, men de mener også erstatningssaken er foreldet.

To rettsinstanser har gitt myndighetene medhold i dette, og retten har derfor ikke tatt stilling til om vilkårene for erstatning er oppfylt.

Kjørven kjenner saken godt, og har også hjulpet Lund og Gramstad med en vurdering av foreldelsessaken, spesielt opp mot det som står i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen artikkel 6 om rettferdig rettergang.

Hun presiserer at hun ikke har bistått med, eller for øvrig satt seg inn i det som gjelder erstatningskravet, og at hun bare uttaler seg om reglene for foreldelse.

ERSTATNINGSSTRID: Oddbjørn Gramstad (t.v) og Bjørn Egil Lund har så langt ikke fått gjennomslag for sitt erstatningskrav, men de gir ikke opp. Foto: Privat
ERSTATNINGSSTRID: Oddbjørn Gramstad (t.v) og Bjørn Egil Lund har så langt ikke fått gjennomslag for sitt erstatningskrav, men de gir ikke opp. Foto: Privat Vis mer

- En felle

Kjørven har skrevet bok om reglene om foreldelse, og forteller at foreldelsesloven har blitt kritisert i akademia i en årrekke, men uten at myndighetene har tatt grep.

- Jeg føler at vi har ropt inn i en vegg om at vi må gjøre noe med foreldelsesloven. Det er veldig tørr juss, og det er omtrent umulig å få oppmerksomhet om, sier Kjørven.

Selve kjernen i striden akkurat nå er altså om saken er foreldet eller ikke. Fra 2009 til 2017 hadde Lund og Gramstad skattesaker gående med Skatteetaten. Først var det momssaken, som fikk sin endelige konklusjon i 2014, før Skatteetaten satte i gang en prosess med å endre likningene deres for 2009. Også den saken ble til slutt avvist.

EKSPERT: Professor Marte Eidsand Kjørven ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO / Egil Jahren
EKSPERT: Professor Marte Eidsand Kjørven ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO / Egil Jahren Vis mer

Skatteetaten mener at de to kunne søkt om erstatning i det øyeblikket de visste at de kom til å lide tap som følge av skattevedtaket de mente var feil. De måtte i så fall saksøkt staten med krav om erstatning mens klagesakene deres fremdeles lå til behandling hos myndighetene, ettersom foreldelsesfristen er tre år.

- Denne saken illustrerer noen av problemene med foreldelsesloven, hvor man har et forvaltningsmessig spor - en klageprosess - der det er helt uhensiktsmessig at man skal ha en parallell erstatningssak før klagesaken er ferdigbehandlet, sier Kjørven, og fortsetter:

- Hvis foreldelsesloven skal forstås slik staten påstår, virker den som en felle for de borgerne som eventuelt utsettes for feilaktige vedtak fra myndighetene.

«Uklar og konfliktskapende»

Hun sier at akademia «har kritisert loven i årevis», og at dette er regler hvor det er ekstremt viktig med forutsigbarhet.

- Og foreldelsesfristen kan gå ut mens klagesaken behandles?

- Ja, i hvert fall hvis dommen fra lagmannsretten blir stående. Og det som følge av seindrektighet i selve forvaltningssaken, som myndighetene har ansvar for selv. Dette kommer i kombinasjon med en uklar og uhensiktsmessig regulering av foreldelse.

Kjørven er ikke alene om å kritisere loven. Tidligere i år skrev Øystein Myre Bremset og Line Wefald, partnere i Grette, et innlegg i Rett24 der de omtalte foreldelsesloven som «uklar og konfliktskapende».

De påpeker at formålet med loven er å rydde opp i krav som bare flyter rundt uten rettslig avklaring.

«Problemet med utformingen av den norske foreldelsesloven er at foreldelse kan inntre på et tidspunkt hvor kravet fremdeles er sprell levende, i en situasjon hvor partene driver med saksbehandling av kravet og utredning av årsaksforholdene som ligger til grunn for kravet», skriver Bremset og Wefald.

«Forsiktighetslinje»

I 2007 var spørsmål om foreldelse av krav borgerne har mot myndighetene oppe til behandling i Stortinget. Den gang understreket daværende justisminister Knut Storberget at staten følger en «forsiktighetslinje» når det gjelder å påberope seg foreldelse, og at det dermed ikke var behov for å endre loven.

- Den forsiktighetslinja har man ikke fulgt i denne saken her, hvor staten har valgt å påberope seg foreldelse, sier Kjørven.

I en e-post til Børsen har advokat hos Regjeringsadvokatene Håkon Christian Nyhus begrunnet foreldelsespåstanden med at staten mener kravet fra Lund og Gramstad ikke hadde ført fram, blant annet fordi de mener at staten ikke har opptrådt uaktsomt, og at man dermed unngår en langdryg prosess ved at saken blir lagt død som foreldet.

- Det er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp at man har mulighet for å få kravet sitt vurdert av en uavhengig domstol, og det får man ikke når det påberopes foreldelse. Staten kan ha rett i at et erstatningskrav er grunnløst, men det er jo det disse borgerne vil få prøvd av en uavhengig instans, sier Kjørven.

- Staten begrunner det hele med at de ikke har opptrådt uaktsomt?

- Det er ikke så rart, men det bør altså være opp til domstolene å vurdere.

- Må sikre forutsigbarhet

Kjørven mener det er mye som burde blitt gjort med foreldelseslovgivningen.

- Spesifikt så må man sikre forutsigbarhet og en hensiktsmessig prosess, som ikke er prosessdrivende. I denne saken betyr det å legge til rette for at man faktisk kan benytte seg av klagemulighetene som finnes først, og så eventuelt reise erstatningssak etterpå, sier Kjørven.

- Det vil være en fordel for alle parter. Selv om det ikke nødvendigvis er avgjørende for spørsmål om erstatning, er gyldigheten av det underliggende forvaltningskravet et sentralt premiss for om man har krav på erstatning eller ikke.

Kjørven er også kritisk til «forsiktighetslinjen», som betyr at staten selv foretar en vurdering fra sak til sak om de skal påberope seg foreldelse eller ikke.

- Sånn kan det jo ikke være i et rettssikkerhetsperspektiv. Det kan ikke være opp til staten selv hva de vurderer som høyverdig nok - at det skal være basert på en skjønnsmessig vurdering fra Regjeringsadvokaten - det stoler ikke jeg på som tilstrekkelig rettssikkerhetsgaranti.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer