«Tør du besøke vår nye 'skrekk-labyrint' The Dungeon, og finne ut hva eller hvem som befinner seg bak neste hjørne?».
Slik beskriver fornøyelsesparken Tusenfryd attraksjonen, som ble åpnet i 2022.
Videre skriver de at attraksjonen ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere.
- Det er provoserende. Rullestolbrukere, spesielt barn, trenger å oppleve ulike følelser og stimuli som alle andre. Man må kjenne på at ting er skummelt og gøy. Her blir man nedgradert som menneske.
Det sier Ine Vedeld, skribent og formidler av informasjon om funksjonshemmede, til Dagbladet. Hun er selv rullestolbruker, og er skuffet over at en ny attraksjon ikke er universelt utformet.
Les svaret til Tusenfryd lenger ned i saken.
Vedeld har selv opplevd å ikke kunne delta på lik linje som vennene sine som barn, da rullestolen kom i veien.
At attraksjonen på Tusenfryd ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere, mener hun kan være sårt for barna.
- Med det sier de at barn i rullestol må stå og vente utenfor mens vennene går inn. Det opplevde jeg selv som barn, og det kan være traumatiserende. Når man profitterer på barn må man passe på at alle får være med, sier Vedeld.
Anita (35) trosset krigen: - Var desperat
- Burde gå litt lenger
Siri Espe, interessepolitisk leder i paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede, er også skuffet over begrensningen på Tusenfryd.
- Man bør tenke på hvem som er den potensielle målgruppa. Da bør man gå litt lenger enn å tenke at funksjonshemmede ikke er en del av den, sier Espe til Dagbladet.
Hun legger til:
- Det er forståelig at ikke alle skal kunne ta alle attraksjoner. Samtidig burde mange av attraksjonene som finnes, og nye som bygges, være fullt mulig å gjøre tilgjengelige for flere.
Rørende gest
Gjenbrukt bygning
Byggteknisk forskrift (TEK) beskriver egenskaper et byggverk skal ha for å oppføres lovlig i Norge. Bestemmelsen krever at byggverk for publikum skal være universelt utformet. Unntaket er hvis byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Ifølge Bjørn Solli, administrerende direktør i Tusenfryd, er ikke bygningen et nybygg, men gjenbruk av en bygning oppført i 1990 hvor det ble søkt om bruksendring.
- En forutsetning for å kunne gjennomføre prosjektet var at vi måtte ta utgangspunkt i det som var etablert der, herunder et begrenset innendørsareal og allerede eksisterende utforming, utdyper Solli i en e-post til Dagbladet.
Solli sier at parken ønsker å tilrettelegge for flest mulig, og påpeker at den nye berg-og-dal-banen, «Storm», har egen køgang for personer med nedsatt funksjonsevne.
- Vi er selvfølgelig lei oss for at begrensninger knyttet til akkurat denne labyrinten bidrar til å skape følelsene som beskrives, men håper at man ser at vi gjennom det øvrige aktivitetstilbudet forsøker å gi et godt tilbud til alle.
- Hylskreik i smerter
- Skuffet
Espe mener at funksjonshemmede vil, og kan, oppsøke parker som Tusenfryd hvis tilgjengeligheten hadde vært bedre.
- Man må også ta med i beregningen at funksjonshemmede foreldre ønsker å ta med barna i en park. Hvis tilgjengeligheten er god kan disse familiene oppsøke de samme parkene som andre familier, sier hun.
- Vi har kommet ganske mye lenger. Det burde vært bedre, rett og slett.
Gjennom prosjektet Barrierefri fritid ønsker de å motivere aktivitetstilbydere til å jobbe for at unge med ulike funksjonsnedsettelser skal kunne delta i flere fritidsaktiviteter.
- Det er mye som kan tilrettelegges med enkle grep. Tusenfryd må gjerne ta kontakt, oppfordrer hun.
Solli sier at Tusenfryd stiller seg positiv til en tettere dialog med organisasjonen framover.
- Også som arbeidsgiver er vi opptatt av inkludering og fellesskap, noe som gjenspeiles i mangfoldet blant våre ansatte, sier han.
