Punkterer Støres strømløfte

«En type makspris», garanterte statsministeren. Det mener Rødt er å love for mye om folks strømregning.

KRITISK: Rødts Sofie Marhaug mener regjeringen ikke burde overdrive hvordan folks strømregning endrer seg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
KRITISK: Rødts Sofie Marhaug mener regjeringen ikke burde overdrive hvordan folks strømregning endrer seg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

«Det er jo en type makspris» sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om sitt nye strømprisløfte. Fra 1. september skal folk få 90 prosent tilbake når strømprisen bikker 70 øre.

Utspillet i NRKs «Politisk kvarter» mandag får Rødt til å se rødt.

- Når Støre kaller det en slags makspris, er han litt freidig. All den tid regjeringen anklager opposisjonen for å være for friske eller uredelige i uttalelsene, sier Sofie Marhaug til Dagbladet.

Hun er energipolitisk talsperson i Rødt.

Masse forbehold

Statsministeren vil ikke innføre en makspris på strøm, noe flere partier har tatt til orde for. Men han viste til strømstrøtteordningen og kalte det en type makspris. Rødts Marhaug mener regjeringens nye regnestykke for strømregninga ikke er like pent i virkeligheten.

- Det er ikke 90 prosent som blir dekket av strømregningene. Du kan få inntrykk av det, men det er masse forbehold.

- Hvordan burde han solgt det inn?

- Han burde sagt at en brøkdel av det folk betaler i strøm, får de tilbake.

Lengre regnestykke

Rødt mener den faktiske strømprisen nå kommer til å ligge nærmere det dobbelte av 70 øre, om ikke mer.

Partiet legger til flere utgiftsposter i regnestykket: Nettleie, elavgift, enøk-avgift og moms. Og at strømprisen beregnes etter snittforbruket i området man bor, ikke av folks faktiske forbruk. For eksempel at strømmen er billigere om natta.

I tillegg peker Marhaug på at 70 øre uansett er høyt og ikke bør kalles en type makspris.

- Dere er makspris-forkjempere, men innvendingen er at strømforbruket da kan gå opp?

- Det er en hypotetisk innvending som ikke har hold i virkeligheten. Ser man forbruket bare desember i fjor og hele 2022, har ikke forbruket gått opp i Nord-Norge der det er billig strøm, men tilnærmet likt. Det er en uelastisk vare, som økonomene sier, svarer Marhaug.

Kan vite omtrentlig makspris

Statsministerens kontor svarer ikke på kritikken, men henviser til Olje- og energidepartementet.

- Regjeringen har utformet en målrettet støtteordning som skjermer husholdningene fra den ekstraordinært høye strømprisen. Det gjør at husholdninger i praksis kan vite omtrent hva strømmen maksimalt vil koste fremover. De siste ti prosentene som husholdningene dekker, bidrar til at vi sparer på energien nå når forsyningssikkerheten er stram, skriver statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet i en e-post.

Han sier det er riktig at kundenes regning også består av nettleie, elavgift og Enova-avgift, men at disse ikke er påvirket av de ekstraordinært høye strømprisene.

- For regjeringen er det et viktig prinsipp at de som bruker mye strøm, også skal dekke sin andel av driftskostnadene knyttet til kraftsystemet. Hvorfor Rødt tilsynelatende mener det er klokt å la dem med store hus, flere hytter, svømmebasseng, oppvarma garasje og så videre betale makspris, og i tillegg slippe å dekke sin del av nettkostnader, er vanskelig å forstå, skriver Eriksen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer