Putin kan ruinere vennen fullstendig

Aleksandr Lukasjenka og Belarus er i økonomiske vansker. - Lukasjenka kan la seg presse veldig langt, sier norsk ekspert.

TVANGSEKTESKAP: Tonen var tilsynelatende vennskapelig da Vladimir Putin møttes i Sotsji tidligere i høst, men Putin kan bruke Belarus økonomi til å presse Lukasjenka til å gjøre som han vil. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
TVANGSEKTESKAP: Tonen var tilsynelatende vennskapelig da Vladimir Putin møttes i Sotsji tidligere i høst, men Putin kan bruke Belarus økonomi til å presse Lukasjenka til å gjøre som han vil. Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert

Han omtales gjerne som «Europas siste diktator» og i 28 år har han styrt landet med hard hånd.

Like god kontroll som Aleksandr Lukasjenka har hatt på opposisjonen i landet, har han tilsynelatende ikke hatt på økonomien, for der har de dystre nyhetene formelig stått i kø den siste tida.

Klarer ikke betale gjeld

Onsdag sa Belarus at de er ute av stand til å betale tilbake sin gjeld i utenlandsk valuta på grunn av sanksjoner pålagt av EU og USA, skriver Reuters.

Den uttalelsen kommer bare to dager etter at Verdensbanken annonserte at de hadde gitt alle Belarus' lån i banken statusen «ikke-presterende» med henvisning til forfalte avdrag på til sammen 68,43 millioner dollar, skriver Reuters.

Verdensbanken stoppet alle sine program i Belarus 2. mars i år, og har ikke utstedt nye lån til banken siden 2020.

SOTSJI: Belarus' president Alexandr Lukasjenka langer ut mot russere som flykter fra mobilisering under et møte med Putin, 26. september. Video: Kremlin / AP Vis mer

Utenlandsgjelda er ikke Lukasjenkas eneste problem. Kanskje ikke det minste heller, rent økonomisk sett. For som i de aller fleste andre europeiske land så er inflasjonen skyhøy.

I oktober var inflasjonen oppe på hele 17,9 prosent. Det har gjort at Lukasjenka har sett seg nødt til å ta et ganske kraftig grep.

- Fra i dag er alle prisøkninger forbudt. Forbudt! Det starter i dag - ikke i morgen - men fra i dag, sånn at prisene ikke kan økes i løpet av dagen, sa Lukasjenka 6. oktober, ifølge Reuters.

Avhengig av Putin

Da Russland invaderte Ukraina 24. februar i år skjedde det blant annet fra Belarus. Siden da har Russlands nådeløse krigsmaskin fått lov til å fyre av raketter mot Ukraina fra belarusisk jord.

Belarus er Russlands eneste allierte i krigen mot Ukraina, men det er ikke sånn at det bunner i et kjærlighetsfylt ekteskap. Det er snarere en dyd av nødvendighet.

Lukasjenka er nemlig helt avhengig av Putin. I 2020 falsifiserte han nok en gang resultatene i presidentvalget, noe som utløste stort sinne i befolkningen. Så mange som en million belarusere marsjerte i gatene og krevde diktatorens avgang.

Men da kom den «gode nabo» Putin til unnsetning og bidro til å slå ned demonstrasjonene, så forseglet det Lukasjenkas skjebne, og han er nå helt avhengig av Russland.

- Først og fremst er dette en politisk avhengighet som Lukasjenka har vaset seg inn i. Det er en ekstrem form for avhengighet. Hans personlige posisjon har blitt helt avhengig av Putin, sier NTNU-professor Jo Jakobsen, til Børsen.

- Får subsidiert gass

Den belarusiske økonomien har en viktig rolle her. For Russland har et realt balletak på den belarusiske økonomien.

Både når det gjelder import, eksport og Belarus' rolle som et transit-land, så lever de på russernes nåde, forteller Belarus-ekspert Arve Hansen ved Helsingforskomiteen.

- Belarus sliter på alle disse tre punktene. De er avhengige av Russland, og Russland kan stoppe alle tre, sier Hansen til Børsen.

Både når det gjelder import og eksport, går veldig mye via Russland. Mye av importen handler om gass, som er ekstremt viktig for økonomien i Belarus.

- Lukasjenka har basert stabiliteten på sterkt subsidiert russisk gass. Kreml på sin side har brukt prisen på gass som et press på Belarus. Er de fornøyd senker de prisen, er de misfornøyd hever de den, sier Hansen, og legger til:

- Flere ganger har de skrudd gassen helt av for å legge press på Minsk.

Belarus rolle som transittland har også blitt viktigere siden krigen i Ukraina brøt ut, spesielt Kina har fraktet ting gjennom Russland og Belarus. Men etter protestene i 2020 ble den kinesiske skepsisen større.

Redd for IT-industrien

Et annet viktig moment er investeringer i Belarus. De har satset ganske hardt på IT-industrien, som er den eneste sfæren som har fått ganske frie tøyler av Lukasjenka.

- Det er mye satsing på IT-parker og høyteknologi, for der kan du skape profitt av veldig lite, sier Hansen.

Også dette ble et problem i 2020, for siden da har det vært undertrykkelse av opposisjonell virksomhet, som i stor grad har vært knyttet til intelligentsiaen.

- Lukasjenka ser på IT-sfæren som litt farlig. De har tett kontakt med Europa, USA og egentlig hele verden, påpeker Hansen.

I IT-satsingen har også Kina hatt en rolle, da de har fått et enormt areal i Minsk-området for å utvikle industri og IT. Det viser ifølge Hansen at Kina har vært et viktig satsingsområde for Belarus.

Dette handler for Belarus om å ikke være fullstendig avhengig av Russland.

- Kina er den mest logiske partneren, men de er for langt unna og ikke en motpol til Moskva. Dette er vanskelig, og Lukasjenka leiter etter det rette alternativet, sier Hansen.

- Kan ruinere Belarus

Det store spørsmålet er hvor langt Lukasjenka kan la seg presse av Putin. Ifølge Hansen er svaret på det «veldig langt».

- Jeg argumenterte mens protestene i 2020 pågikk at dette var slutten på Lukasjenkas rolle som den hadde vært fram til da. Det holder jeg fast ved. Jeg mente at han enten kom til å bli styrtet, eller komme mer under kontroll av Russland, sier Hansen, og fortsetter:

- For Russlands politiske og økonomiske støtte i 2020 og 2021 var det eneste som klarte å holde ham fysisk ved makten. Uten støtte hadde økonomien kollapset. De hadde ikke noen til å betale for sikkerhetsapparatet.

For Russlands økonomiske makt når det kommer til Belarus er nesten total.

- Russland kan ruinere Belarus økonomisk, konkluderer Hansen.

Ukrainsk etterretning hevdet nylig at Putin ønsker mer direkte støtte fra Lukasjenka og hans væpnede styrker til krigføringen i Ukraina.

Vil ikke miste Lukasjenko

Tidligere i denne uka ble det meldt at Belarus har opprettet sivile militærenheter som kan mobiliseres for å «forsvare fedrelandet». Russland sendte også nylig 9000 soldater til Belarus for å være med i en fellesstyrke som, ifølge Belarus, «utelukkende skal styrke beskyttelsen og forsvaret av grensa».

- Hvis Belarus mobiliserer på grensa og flytter soldater, enten de vil angripe Ukraina eller ikke, så er det formålstjenlig for Putin. Da må Ukraina frigjøre soldater fra sør og øst til nord. Grensa er 1084 km, og det krever styrker å beskytte en sånn grense, sier Hansen.

Likevel kan det være gode grunner, også for Putin, til å ikke kreve at Belarus kaster seg inn i krigen, ifølge Jakobsen. For krigen er svært upopulær i Belarus, noe som kan bli svært vanskelig å håndtere for diktatoren. Blir det nye opptøyer og demonstrasjoner, kan han ikke regne med at Russland har kapasitet til å redde ham, som de gjorde i 2020.

- Dersom Lukasjenka faller, så har Russland et gedigent problem. Lukasjenka er mer avhengig av Putin enn motsatt, men det vil være et enormt tap for Russland om regimet i Minsk faller.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer