- Som en del andre ting regimet foretar seg nå så bærer det preg av at de er tvunget opp i et hjørne, og de handler i desperasjon, sier OsloMet-forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen.

For snart to uker siden ble Carlsbergs datterselskap Baltika Breweries og den franske matgiganten Danonens virksomhet i Russland kuppet av Vladimir Putin.

Bakgrunnen er et dekret utstedt av Putin, som gjør at disse selskapene underlegges en midlertidig administrasjon.

Gitt til oligarker

Bare et par dager etter dekretet utnevnte russiske myndigheter Tsjetsjenias landbruksminister Jakub Zakrijev til ny Danone-sjef, mens Putin-vennen Taimuraz Bollojev har fått oppdraget med å lede Baltika, ifølge Financial Times.

Disse utnevnelsene er alt annet enn tilfeldige. Bollojev ledet Baltika på 90-tallet, og skal etter sigende ha tette bånd til oligarkbrødrene Jurij og Mikhail Kovaltsjuk, som har uttrykt interesse for bryggeriet.

- Øverst på Putins «dødsliste»

Problemet til de to brødrene er at de begge to er underlagt heftige vestlige sanksjoner.

Zakrijev på sin siden er nevøen til Tsjetsjenias brutale diktator og nære Putin-venn, Ramzan Kadyrov. Også han er underlagt kraftige sanksjoner.

Ifølge flere eksperter kan dette bare være starten. De mener nemlig at Putin kan komme til å kuppe flere selskaper, og overlate kontrollen til regimelojalister.

- Dette er en redistribuering av rikdom til Putins krets, sier en ikke navngitt russisk oligark.

Oligarken har bare blitt rikere

- Særegen kapitalisme

Holm-Hansen påpeker at dette er helt i tråd med hvordan den russiske økonomien og det russiske styringssystemet er rigget.

- Det er vennetjenester. Det er en form for markedsøkonomi med privat eiendom, som knyttes til lojalitet til det politiske regimet. De som skal ha noen forhåpning om å være store kapitaleiere i Russland må være en del av denne kretsen av lojale støttespillere. Ellers har de ingen sjanse, sier Holm-Hansen.

- Det sitter noen på toppen og fordeler goder, og så får de lojalitet tilbake. Det er en særegen form for kapitalisme.

Holm-Hansen mener likevel altså at Putins siste grep, med å ta Carlsberg og Danone, viser at det er en desperasjon i regimet.

- De har nærmest gitt opp å være en troverdig partner for utlendinger på alle måter, også som økonomisk partner. Det er veldig skadelig for Russland, påpeker han.

Oligarkens «hemmelige» milliardær-paradis

«Slemme selskaper»

Det er heller ikke første gangen vestlige selskaper opplever å miste kontrollen over sin selskaper i Russland. I april ble datterselskapene til tyske Uniper og finske Fortum beslaglagt på ordre fra Putin.

Kort tid etter ble toppsjefer fra Rosneft, det statlige oljeselskapet ledet av Putins nære allierte Igor Setsjin, utpekt til å lede selskapene.

To måneder seinere vedtok Putin en ny lov som tillot Russland å kuppe verdiene til vestlige selskaper som Russland anser som «slemme».

- Vi sier farvel til disse selskapene. Hva vi gjør med deres eiendeler etter det, er vår sak, konkluderte Putins talsmann Dmitrij Peskov.

Oligarkene som slapp unna

Potanins rikdom

Det er likevel ikke helt nytt at Russlands oligarker sikrer seg verdier som følge av krigen. Ifølge en gjennomgang gjort av Novaya Gazeta hadde russiske rikinger ved utgangen av 2022 sikret seg verdiene til 110 selskaper som helt eller delvis har forlatt Russland, som ved utgangen av 2022 var verdsatt til 35 milliarder euro.

Prisen de har måttet betale er tilnærmet lik null.

Det er spesielt en oligark som har beriket seg: Vladimir Potanin. Han er fremdeles rangert som verdens 70. rikeste mann, med en anslått formue på 23,7 milliarder dollar, ifølge Forbes.

Potanin sikret seg rundt halvparten av verdiene til de vestlige selskapene som trakk seg ut av Russland. Det er ironisk, ifølge Holm-Hansen.

- Han var en av de oligarkene som stakk kjaken fram og sa at vi må roe oss litt ned og behandle de selskapene som velger å bli - og tar belastningen med å bli skambelagt av aktivister og andre - vi må behandle dem bra. Potanins frykt var at Russland ville miste troverdighet, og vil slite med det i tiår framover, påpeker Holm-Hansen.

Oligarken trakk linjene helt tilbake til bolsjevikene, og deres nasjonalisering av økonomien i kjølvannet av Oktoberrevolusjonen i 1917.

- Han sa at vi må ikke gjøre som dem for litt over 100 år siden, og så er han da en av dem som karrer til seg når selskapene trekker seg ut, påpeker Holm-Hansen.

Kutter ned på norsk fisk og fransk vin

- Veldig skadelig

Det som er mer uvisst er hva som skal til for at et selskap stemples som «slemt», eller «ikke-vennlig» som Putin kaller det. Uansett vil det være skadelig for Russland i veldig mange år, mener Holm-Hansen.

- Jeg vil tro det vil sitte veldig langt inne for investorer å ta sjansen på å investere i Russland. Sånn kommer det til å være i lang tid framover. Russland kunne valgt å behandle selskaper redelig og ryddig - akseptert at de ønsket å trekke seg ut og vist forståelse for at de var under et voldsomt press - for at de skal komme tilbake når kampanjene legger seg.

Russland-eksperten mener at på tross av at det nå drypper litt på Putins trofaste allierte, så er det ikke alle oligarkene som er like begeistret.

- Noen tenker langsiktig. Nå karrer jeg til meg noen øl- og yoghurt-aksjer, tenker nok noen, men på lang sikt er denne formen for nasjonalisering veldig skadelig for muligheten til å drive business, sier Holm-Hansen.