I juni rystet leder for leiesoldatgruppa Wagner, Jevgenij Prigozjin, både verden og Russland da han sendte sine soldater mot Moskva og Russlands forsvarsledelse.

Selv omtalte Prigozjin det hele som en marsj for rettferdighet, mens mange internasjonale eksperter så på det som et kuppforsøk. Hva enn det i realiteten var, endte Prigozjin opp med å inngå en avtale om å trekke seg tilbake og flytte til Belarus.

Oligark: - Livet er ødelagt

Må øke pengebruken

Konsekvensene av det kortlivede opprøret går likevel langt forbi hendelsen i seg selv. Ifølge Bloomberg vil det rett og slett koste Putin og Russland enorme pengesummer, og det i en økonomi som allerede er skrantende, med et budsjettunderskudd på 28 milliarder dollar så langt i år.

Wagnergruppen hadde rundt 50 000 soldater som holdt russiske stillinger i Ukraina. Disse må nå bemannes av andre russiske soldater. I tillegg må sikkerheten i Moskva rustes opp. Alt dette til sammen kan føre til at myndighetene må øke pengebruken med 5 prosent, sammenliknet med det gjeldende budsjettet, ifølge Bloombergs anslag.

I dollar og rubler betyr det en utgift på rundt 1300 milliarder rubler - eller rundt 14 milliarder dollar.

Skal ha flyktet under opprøret

- Blir veldig dyrt

En annen vesentlig utgiftspost for Putins Russland er at den mektige lederen står overfor et gjenvalg i mars neste år. For å sikre seg velgernes gunst vil Putin trolig punge ut.

Han har allerede annonsert en 18,5 prosent økning i minstelønnen fra 2024. Selv om målinger fremdeles viser at Putin har støtte fra 76 prosent av befolkningen, så er det tallet det laveste siden september i fjor.

- Den økte følelsen av usikkerhet, som ble introdusert av Prigozjins mytteri, kan gjøre Kreml villige til å pløye enda mer ressurser inn i å kjøpe folkets troskap til Putins system. Dette med sikte på å redusere framtidige overraskelser, sier Ben Noble, førsteamanuensis i russisk politikk ved University College London's School of Slavonic and East European Studies.

- Grusom handling

Sparte penger til krigen

Inna Sangadzhieva, avdelingssjef for Europa og Sentral Asia ved Helsingforskomiteén, sier til Børsen at valget er veldig viktig for Putin, fordi han lever av popularitetsundersøkelser og det er viktig for ham å vise at han er legitim blant folket.

Hun mener at Putins makt i Russland hviler på tre stolper:

• Økonomi.
• Synlighet og popularitet skapt av propaganda.
• Vold.

For å ta nåsituasjonen trekker hun linjene tilbake til coronapandemien. På tross av at landet var nedstengt, brukte ikke Russland ekstra penger på helsetiltak eller sosiale tiltak, slik de fleste andre regjeringer gjorde.

- Da kom spørsmålet? «Hvorfor skal vi ikke bruke penger? Vi som har så mye penger». Svaret er at han ventet til krigen. På den ene siden erklærte han krig, og på den andre så pøste han ut masse penger, sier Sangadzhieva til Børsen, og fortsetter:

- Han åpnet opp en kiste med masse penger å dele ut da krigen startet. Til pensjonister, økt sosial stønad, lønn og økt barnetrygd. Dette gikk parallelt med en stor økning i forsvarsbudsjettet.

«Game over»

Kjøper lojalitet

Penger har også vært essensielt i å mobilisere soldater til krigen, spesielt i fattige områder, der en gjennomsnittlig månedslønn er på rundt 20 000 rubler (rundt 2000 norske kroner).

Der har fattige fått tilbud om alt fra 50 000 til 200 000 rubler i måneden for å verve seg.

- Mange vet ikke hva de går til, men når du ikke har strøm, vann, veier - du har ingenting som fungerer, og plutselig kommer staten og betaler 200 000 rubler, og blir soldaten drept får familien 5 - 7 millioner rubler. Det er å kjøpe lojaliteten. Det er sånn Putins regime er skrudd sammen og forstår «folkelig deltakelse». Ingenting kan skje om du ikke får betalt, sier Sangadzhieva.

Hun argumenterer for at Putin ikke er så populær som popularitetsmålinger skal ha det til, selv om han der scorer 70 til 80 prosent.

Kraftig knekk

Tre grupper

Sangadzhieva refererer til fageksperter og sosiologiske undersøkelser, som gir grunnlag for å dele det russiske folk inn i tre hovedgrupper:

20 prosent er en aktiv minoritet som ikke støtter Putin, som opposisjonspolitikere som Navalnij eller sivilsamfunnsaktører.

Så er det 20 prosent som støtter Putin helhjertet.

- Dette er kvinner 50 pluss som liker en sterk hånd, og pensjonister som sitter i sofaen hjemme og ser på TV, sier Sangadzhieva.

De siste 60 prosentene er de det handler om for både Putin og opposisjonspolitikerne.

Blant dem igjen finner vi tre grupper, ifølge Sangadzhieva.

• Det er de som jobber for staten, som per definisjon må si ja til Putin for å ikke miste jobben, men sier noe annet på sitt eget kjøkken.
• Så har du har pragmatikere, som ikke støtter Putin, men som sier at de støtter ham for å få fred i sitt eget hjem og ikke blander seg med staten.
• Dernest har du nasjonalistene, som Wagnergruppen og Prigozjin er en representant for.

- De er misfornøyde med hvor svak Putin er, men inntil videre støtter de ham.

Slakter Putins «skurkefest»: - Totalt giftig

- Disse vil Putin kjøpe

Ifølge Sangadzhieva er det denne majoritetsandelen av det russiske folk de opposisjonelle henvender seg til og prøver å overtale.

- Og den pendelen svinger allerede nå. Det er disse Putin vil kjøpe. Etter Prigozjins manøver mot Kreml så hele verden en redd og fortapt Putin. Alt som styrker Ukrainas kamp gjør det verre for Putin. Da øker han pengebruken og volden. Jo mer de taper i Ukraina, jo mer hissig blir han på å bruke represalier, vold og penger internt, sier Sangadzhieva.