Sanksjoner

- Putins regime kan bli styrket

Frykter sanksjonene kan gi Putin økt oppslutning på kort sikt. - Vi er emosjonelle nå, sier ekspert.

ALARM: Sanksjonene kan gjøre at oppslutningen om Putin-regimet kan styrkes på kort sikt, ifølge forsker. Foto: Andrej Isakovic / AFP / NTB
ALARM: Sanksjonene kan gjøre at oppslutningen om Putin-regimet kan styrkes på kort sikt, ifølge forsker. Foto: Andrej Isakovic / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vestens iskalde økonomiske skulder etter Putins krigføring har sendt den russiske økonomien i knestående.

Rubelstup, skyhøy styringsrente, og en flyktningstrøm av vestlige selskaper ut av Russland er bare noen stikkord.

Lavrov: - Gjør oss sterkere

- Russland har mistet alle illusjoner om å stole på Vesten, og Moskva vil aldri akseptere et syn på verden dominert av et USA som ønsker å opptre som en global sheriff, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, fredag, ifølge Reuters.

Ifølge nyhetsbyrået TASS hevdet han samtidig at «sanksjoner alltid har gjort oss sterkere».

Kan styrke regimet

Tiltakene, anført av USA, EU og Storbritannia, rammer også den jevne russer, som blant annet opplever svekket kjøpekraft.

Men om sanksjonene er skrudd sammen for å få en regimeendring, eller en snuoperasjon i Ukraina, er foreløpig høyst usikkert.

- Sanksjonene kan jo på kort sikt føre til at det blir en slags samling rundt Putin og regimet - at befolkningen begynner å mene at det er verden som er ute etter å ta dem, sier statsviter og forsker ved OsloMet, Jørn Holm-Hansen, til Børsen.

Studier viser at dette allerede er en utbredt grunninnstilling blant mange russere, ifølge Holm-Hansen.

- Dette kan man nok spille på. Oppslutningen om regimet kan på kort sikt bli styrket, sier statsviteren.

Advarer: - Emosjonelle

Han mener Vesten nå har satt i gang sanksjoner «som føles godt».

- Vi er emosjonelle nå, men virker de? Og tar vi egentlig høyde for at virkelig effektive sanksjoner også vil ha en kostnad for oss selv, spør Holm-Hansen.

Han viser blant annet til Europas avhengighet av russisk gass. Analytikere har vært klokkeklare på at en russisk gasstans vil gi en energikrise som vil ramme bedrifter og veksten - ganske brutalt.

- Skulle vi stoppe gassleveransen fra Russland, da er det bra det snart er sommer. Selv om den russiske økonomien er liten, så er den innvevd i europeisk økonomi. I form av gass, olje og mineraler. Så hvor stor vilje har vi til at skal svi på egen pung - og hvor villige er vi til å la den russiske befolkningen lide for ugjerningene regimet gjør, legger han til.

UKRAINA-KRIGEN: Russlands utenriksminister Sergej med klar beskjed da han gjorde et engelsk intervju på russisk TV fredag 18. mars. Video: AP. Vis mer

Kan bli statsbankerott

Det råder stor usikkerhet om Russland vil eller kan betale avdragene på utenlandsgjelda si, noe som har fått konkursbjellene til å ringe.

Finansminister Anton Siluanov hevdet tidligere denne uka at det første avdraget på 117 millioner dollar er betalt, og kilder opplyser til Reuters at noen kreditorer skal ha fått pengene sine.

Summen er imidlertid bare en dråpe i havet i forhold til det landet skylder.

Ifølge Institute for International Finance (IIF) har Russlands samlede statsgjeld falt fra 733 milliarder dollar til 480 milliarder dollar fra 2014 og fram til i dag. 135 milliarder dollar av gjelda forfaller i løpet av det neste året, skriver The Guardian.

Torsdag oppjusterte S&P Russlands fare for mislighold fra CCC til mer dramatiske CC.

Analysebyrået Fitch beskriver nivået CC som «svært høye nivåer av kredittrisiko - en eller annen form for mislighold ser ut til å være sannsynlig.»

- Selv om uttalelser fra det russiske finansdepartementet antyder at regjeringen for øyeblikket fortsatt prøver å overføre betalingen til obligasjonseierne, tror vi at gjeldstjenestebetalinger på russiske euroobligasjoner som forfaller i løpet av de neste ukene kan møte liknende tekniske vanskeligheter, skriver S&P i en uttalelse, ifølge Reuters.

«Vi klarer oss»

Ifølge Holm-Hansen er det en «sterk gruppe i Russlands statsapparat som har en veldig stor frykt for utlandet og Vesten».

- De ser Russland som nærmest beleiret av fiendtlige krefter.

Selv om denne gruppen bryr seg om russisk økonomi, er de ikke i like stor grad opptatt av samkvem med resten av verden for å få tilgang til markeder og teknologi, slik som f.eks. finansministeren og sentralbanken er, ifølge Holm-Hansen.

- Tvert imot sa Putin på russisk tv nylig at «vi har alltid hatt sanksjoner mot oss. Helt siden sovjettida har vi hatt sanksjoner mot oss, men vi klarer oss». Sanksjonene kan snus til noe positivt ifølge Putin fordi det får fortgang i arbeidet med å oppnå «økonomisk og teknologisk suverenitet», som han sa, og gjøre dem mer eller mindre selvforsynte, sier Holm-Hansen.

Det er tvilsomt om det faktisk er bra, men i den situasjonen de er i nå, er det naturlig å argumentere slik, ifølge Holm-Hansen.

- Dette er spekulasjoner, fordi Putin er vanskeligere å skjønne nå enn før invasjonen. Han har nok ikke vært så veldig skeptisk til økonomisk og teknologisk samkvem med omverdenen tidligere, sier statsviteren og legger til:

- Putins argumentasjon appellerer nok til sikkerhetskreftene i maktapparatet. De er sånne innadvendte selvbergingstyper. Som synes dette med militær sikkerhet er det viktigste - så er det ikke fullt så farlig med økonomien.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer