- Regjeringen og sentralbanken må aktivt bruke de verktøyene som er tilgjengelige for dem, sa Vladimir Putin tirsdag denne uka, ifølge Reuters.

Den klare beskjeden fra Vladimir Putin kom uka etter at den russiske sentralbanken tok krisegrep i forrige uke, og hevet styringsrenta med 3,5 prosentpoeng - til 12 prosent.

Det var ikke bare et svar på at rubelen samme uka falt under den symbolske grensa der én dollar koster over 100 rubel. Det er også et forsøk på å få kontroll på inflasjonen før valget neste år, sier kilder tett på regjeringen til Bloomberg.

Tror Putin skjelver: - Brutalt

Haster med å få kontroll

Rubelen har styrket seg siden rentehevingen, også som følge av at eksportører har solgt unna sine inntekter i utenlandsk valuta.

Den russiske regjeringen jobber også med en treårig budsjettplan, som også inneholder goder til velgerne før valget, ifølge Bloomberg. Det inkluderer også stimuleringstiltak som kan bidra til høyere inflasjon. Dermed haster det med å få rubelkursen under kontroll.

- Innenrikspolitiske hensyn favoriserer en strammere pengepolitikk. Hvis rubelen skulle fortsette å miste verdi, ville det løftet inflasjonen med 1 til 1,5 prosentpoeng med prisveksten som topper seg på nøyaktig feil tidspunkt - i forkant av valget i mars, sier Alexander Isakov, russisk økonom ved Bloomberg Economics.

I fjor var inflasjonen tosifret. Selv om den har falt, er inflasjonen fremdeles over sentralbankens mål på 4 prosent, og den stiger jevnt og trutt.

Neste vårs valg er også svært viktig for Putin, for å vise at han har befolkningens støtte, spesielt i kjølvannet av kuppforsøket på forsommeren i fjor, der Wagner-gruppa, med Jevgenij Prigozjin i spissen, marsjerte mot Moskva.

Kuppforsøket ble avverget, og denne uka døde Prigozjin i en flystyrt. Mange mener at Putin hadde en finger med i spillet, og britisk etterretning har allerede lagt skylda på etterretningstjenesten FSB, og mener de står bak styrten.

Uansett er økonomi viktig i valget, og Putin er svært populær. Det kan ifølge Dennis Volkov, direktør for Levada-senteret, knyttes til at Kreml styrket sosiale stønader til de fattigste og mest sårbare delene av befolkningen etter invasjonen i 2022.

Ny kollaps: - Kunstig åndedrett

- Må levere varene

Ifølge Jørn Holm-Hansen, Russland-ekspert og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, er det å komme med litt ekstra goder i forkant av valget en gammel måte å gjøre det på i Russland, og noe 90-tallspresidenten Boris Jeltsin begynte med. Putin skal etter rapportene gjøre det samme.

- Mye av den legitimiteten Putin har baserer seg på at han leverer varene. Det blir gjort ting som folk merker på levestandarden i hverdagen. Det har Putin seilt på, sier Holm-Hansen til Børsen.

- Det var ille i Russland på 90-tallet. Alt forfalt, det var kaos, folk fikk ikke lønn og rubelen kollapset, slik at folk mistet sparepengene sine.

Holm-Hansen, som var i Russland flere ganger i året fra tidlig 90-tall, kunne merke forskjellen da Putin tok over.

- Folk hadde mer penger å rutte med, jobbene deres var trygge, de kunne se seg om etter andre jobber. Det var en velstandsøkning man aldri hadde opplevd før. Livet ble mer forutsigelig. Det har Putin seilt på, men det har sakket av de seineste åra, sier Holm-Hansen, og legger til:

- Jeg tror Putin frykter veldig at folk merker det på privatøkonomien sin. Da må han gjøre noe med inflasjonen for at folk ikke skal merke hvordan det står til.

Hevder Musk skrøt av Putin-samtale

- Angstframkallende for Putin

Det er ingen med vettet i behold som ser for seg at Putin skal tape vårens valg. Da blir det store spørsmålet hvorfor det er så viktig for Putin å tilby befolkningen litt ekstra goder i forkant av valget.

Ifølge Holm-Hansen handler dette om at Putin ikke har noe primært ønske om å vinne valget bare takket være valgfusk. Han ønsker også å være populær.

- Det var betydelig valgfusk da han ble valgt tredje gangen i 2011/2012. Da var det svære demonstrasjoner i mange av de store byene. Det var sannsynligvis en angstframkallende hendelse for Putin, sier Holm-Hansen.

Frykten til Putin var da det som hadde skjedd andre steder, som Tulipan-revolusjonen i Kirgisistan, Rose-revolusjonen i Georgia, Den arabiske våren, og ikke minst Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2006.

- Det totale kaos

- Kraftige protester

Selv om disse såkalte revolusjonene ikke brakte med seg noe særlig endring, kom det nye folk til makten. Og akkurat dette frykter Putin, påpeker Holm-Hansen.

Derfor har Putin hatt følerne ute for hvordan befolkningen reagerer på reformer. I forbindelsene med noen velferdsreformer, der teknokratene og reformatorene hos de russiske myndighetene var på hugget, ble det foreslått privatisering, at folk skulle betale mer og at det skulle desentraliseres.

- Da protesterte folk ganske kraftig mot dette. Putin trakk seg raskt tilbake og mildnet reformene ganske betraktelig av angst for protester i befolkningen, sier Holm-Hansen.

- Sånne protester er mer virkningsfulle i Russland enn i etablerte demokratier. Nettopp fordi det bare er systemlojale partier som kan operere i Russland, så blir legitimiteten potensielt mye lavere. Hvis folk blir forbanna kan de tenke at systemet er rigga, og at de kan fjerne det.