Det har gått ett år siden det mange ikke trodde ville skje, faktisk skjedde: Russland invaderte nabolandet Ukraina.

Den blodige krigen har rammet ukrainerne, og russerne, hardt, men for resten av verden var det fort tilbake til «business as usual», ifølge sjefanalytiker i Danske Bank, Anders Johansen.

- Og det er egentlig som normalt. Denne typen kriger varer ikke lenge i markedet. Vi ble fort vant til det. Det er litt trist å si, men det er en normalsituasjon med krig. Hvis det er eneste grunnen til at markedet går ned, så normaliserer det seg fort, sier Johansen.

Wagner-leder: Milliarder avslørt

- Utmattelseskrig

Det som virker utvilsomt er at Russlands president Vladimir Putin ikke hadde sett for seg at Vesten skulle reagere så resolutt og samlet som de gjorde.

På rekordtid ble det vedtatt tøffe sanksjoner mot regimet, og mot regimets støttespillere.

- Dette er en utmattelseskrig. Man prøver å sultefore russerne for økonomiske midler. Det er importforbud, makspris på olje - så de rammes økonomisk, men inntil videre har de klart seg overraskende bra, sier Johansen.

På tross av dette er det røde tall i de russiske budsjettene. I januar noterte Russland seg for det største budsjettunderskuddet i januar måned siden minst 1998. Underskuddet var på 25 milliarder dollar, og kunne i hovedsak tilskrives fall i skatteinntekter fra olje og gass, og høyere utgifter i forbindelse med krigen.

Russisk exit: - Pengene er tapt

Skyhøye energipriser

For Vestens del har den tyngste børa vært de skyhøye energiprisene. Gassprisene skjøt i været, mens den russiske eksporten til Europa ble stadig mindre.

Da krigen brøt ut sto Russland for tett på 40 prosent av Europas årlige gassimport. Siden da har Europa tatt grep. De har lagt hele gigantprosjektet Nord Stream 2, til en prislapp på 40 milliarder dollar, på is.

Gassrørledningen skulle sikre enda mer gass fra Russland til Europa, men som følge av krigen er det nå ingen grunn til å tro at det noen gang vil eksporteres gass gjennom den.

Det flyter fremdeles noe russisk gass til Europa, men ingenting sammenliknet med tidligere. I oktober 2022 var den russiske gasseksporten 80 prosent lavere sammenliknet med året før, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Nå står Russland bare for 9 prosent av all gass som blir importert til Europa.

De største pristoppene på gass er et tilbakelagt stadium, men fremdeles er prisen på flytende naturgass (LNG) tre ganger høyere enn før krigen.

- Nord Stream 1 utgjorde 10 prosent av europeisk gassimport. Prisen var nok lavere enn den var på LNG på samme tidspunkt, og LNG er nå tre ganger dyrere. Når man skal erstatte all den gassen til en tre ganger så høy pris, så får det konsekvenser for europeisk industri, sier Johansen.

Vil håve inn: - Funker ikke

Putins trumfkort

Når gasseksporten fra Russland til Europa har minket såpass drastisk, begrenser det hvor effektivt våpen det er for Putin i en energikrig mot Europa. Likevel har han ett trumfkort på hånda, ifølge Johansen: Olja.

- På oljesiden selger de til Kina og India, og litt Tyrkia, primært, men noe går visst til Saudi-Arabia, som videreforedler og selger til Vesten og USA. Vestlige politikere synes dette er greit. Vi er 100 prosent avhengig av russisk olje, sier Johansen.

For mens det lar seg gjøre å få tak i mer gass, selv om det riktignok tar noe tid, så er saken en annen når det kommer til olje.

- For olje finnes ingen tilsvarende løsning. Vi har OPEC som har ledig kapasitet. Der har Saudi-Arabia sagt at én million fat olje per dag er det de har å gå på. Det er det ekstra de klarer, sier Johansen.

Ser man på Russland så har de en oljeproduksjon på i overkant av ti millioner fat per dag, som utgjør cirka 10 prosent av det globale oljebehovet. Fire millioner fat går til eksport, pluss at de har noen foredlede varer, som diesel.

- Det vil få enorme konsekvenser om det faller bort. Vi kan leve uten det, men med en betydelig kostnad, advarer Johansen.

Putins «gigantiske feilvurdering»: - Har tapt

- Verre og verre

Der konsekvensene av de skyhøye energiprisene har fått svært mye oppmerksomhet her hjemme, så er det ikke vi som blir hardest rammet av konsekvensene av krigen.

Det er russerne og ukrainerne som må tåle de største lidelsene, men de negative ringvirkningene rammer ikke hardest i Europa.

For da Europa drev opp prisen på LNG for å fylle gasslagrene i høst, så var det på bekostning av dem som vanligvis kjøper den gassen. Det er for eksempel land som Pakistan, som opplever jevnlige strømbrudd for tida.

- Vi som er i en rik del av verden har kommet greit ut av det, men det får konsekvenser for andre som vi ikke ser så tydelig.

I tillegg kommer eksporten av russisk og ukrainsk korn, der det er land i Afrika som er hovedimportørene. For selv om man klarte å komme seg gjennom høstens krise med et nødskrik, skal det eksporteres korn også i år.

- Det problemet blir bare verre og verre, fastslår Johansen.