Invasjonen av Ukraina:

Rammer privatøkonomien: - Cocktail av konsekvenser

De aller fleste nordmenn er positive til sanksjonene. Samtidig frykter flere at Russland utgjør en stor trussel for Norge.

SANKSJONSREGN: Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina har sørget for at vestlige sanksjoner rammer Russland hardt. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / NTB
SANKSJONSREGN: Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina har sørget for at vestlige sanksjoner rammer Russland hardt. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / NTB Vis mer
Publisert

Snart tre måneder er gått siden Russland gikk til brutal angrepskrig mot nabolandet Ukraina. Vesten har svart med økonomiske sanksjoner mot alt fra banker, selskaper, oligarker og høytstående politikere.

Sanksjonene rammer også Norge, ved å blant annet begrense handel. Strømprisen her til lands påvirkes også av konflikten med Russland, og man frykter energikrise i Europa over olje- og gassforbudet som diskuteres av EU.

Flest positive

En meningsmåling gjort av InFact for Dagbladet viser imidlertid at over halvparten av nordmenn er positive til sanksjonene mot Russland.

På spørsmål om hvorvidt de er negative eller positive til sanksjonene mot Russland, selv om disse skulle gå utover nordmenns privatøkonomi, svarer bare elleve prosent av de spurte at de er negative eller svært negative.

- Det kan være ulike årsaker til hvorfor elleve prosent er negative til sanksjonene, men at økonomiske konsekvenser for den enkelte kan være årsaken, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at sanksjonene fra Russland vil ramme nordmenn skeivt økonomisk sett. Noen vil bli rammet hardere enn andre. Det tyder også resultatene fra denne undersøkelsen på, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, til Børsen.

OLJE: Seniorforsker ved Fridtjof Nansen Instituttet, Marie Byskov Lindberg, forklarer hvordan EU-parlamentets nye forslag om importforbud mot russisk olje for EU-medlemmer kan påvirke oss i Norge. Video: Dagbladet TV / Reporter: Ivan Larsson Vis mer

Samtidig er hele 56 prosent enten positive eller svært positive. Mest negative, og minst positive, er befolkningen i Sør-Norge.

Men selv her var støtten til sanksjonene stor. 13,3 prosent av de spurte var enten svært negative, eller negative. Mens 50,2 prosent var positive eller svært positive.

Mest positive, og minst negative, var befolkningen på Østlandet (ikke inkludert Oslo). Bare 9,3 prosent var enten svært negative eller negative, mens hele 62 prosent var enten positive eller svært positive.

RAMMER NORDMENN: Forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, forteller at sanksjonene mot Russland også rammer nordmenn. Foto: Danske Bank
RAMMER NORDMENN: Forbrukerøkonom i Danske Bank, Thea Olsen, forteller at sanksjonene mot Russland også rammer nordmenn. Foto: Danske Bank Vis mer

Rammer skjevt

Olsen forklarer at det hovedsakelig er høyere energipriser, som drivstoff og strøm, som først og fremst rammes av sanksjonene. I tillegg kan nordmenn merke at matbudsjettet blir trangt i takt med høyere matvarepriser.

- Så fremst staten fortsetter med strømstøtteordningen, noe de har varslet at de vil gjøre fram til mars 2023, vil konsekvensene for de aller fleste være overkommelige. Når det er sagt – dette vil ramme nordmenn skjevt. Strømstøtteordningen gjelder ikke for fritidsboliger og bedrifter, så næringsdrivende og hytteeiere vil merke strømprisene i større grad enn andre, forklarer hun.

Hun peker også på at el-bileiere ikke vil merke økte drivstoffpriser, og at dersom man lader elbilen hjemme får man støtte av staten. Eiere av bensinbiler får ingen støtte.

- Så dette - som mye annet, vil slå skeivt ut, og flere vil kjenne på cocktailen av konsekvenser for egen privatøkonomi. Allerede i dag har vi sett drivstoffpriser på 25 kroner literen. Det er varslet at de vil stige enda mer. Så følg nøye med når du fyller. Her kan det være store forskjeller i pris, og derfor også mye penger å spare, råder forbrukerøkonomen.

Sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen, advarer også om store utslag i bensin-, diesel- eller gasspriser i Tyskland de nærmeste ukene, noe som igjen vil ramme økonomien ellers i Europa.

- Det er primært to grunner til dette. Finland varslet i forrige uke at de kommer til å søke om Nato-medlemskap så snart som mulig. I tillegg jobber EU med sanksjoner mot russisk olje. Begge vil kunne trigge en reaksjon fra Putin der han reduserer eksport av olje, oljeprodukter eller gass til Europa, sier han til Børsen.

UKRAINA: Jen Psaki, Det hvite hus' pressesekretær, mener at de russiske styrkene sliter med krigføringen i ulendt ukrainsk terreng. Video: AP Vis mer

Bekymret for Russland

Deltakerne har også fått spørsmål om hvor stor trussel de mener Russland utgjør for Norge. 28,6 prosent mener nabolandet utgjør svært liten eller liten trussel, og menn er de mest optimistiske.

Hakket større prosentandel er det som mener at Russland utgjør en stor eller svært stor trussel mot Norge - 28,9 prosent. 33 prosent av de spurte kvinnene hører til i denne kategorien.

Professor og Russland-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier i Forsvaret, Jardar Østbø, mener Russland ikke utgjør en stor trussel for Norge på nåværende tidspunkt.

- Norge spiller ikke på langt nær samme rolle som Ukraina i Putins geopolitiske ambisjoner, og Russland har mer enn nok å holde på med i Ukraina, sier han til Børsen, og legger til:

- Men Norge er naboland til en stormakt som i en gitt (alvorlig) situasjon, er villig til å bruke militærmakt dersom lederne tror det tjener russiske interesser, og Norge har også en viktig strategisk beliggenhet. Selv om en militær operasjon mot Norge er lite sannsynlig, er det derfor viktig å opprettholde avskrekkingen av Russland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer