Millioner av europeere har i årevis vært avhengige av russisk gass for å holde varmen gjennom vinteren, og europeisk industri har også vært prisgitt energileveranser fra Russland.

Da vestlige land truet med omfattende straffetiltak som følge av den russiske invasjonen av Ukraina, trodde president Vladimir Putin at han hadde gode kort på hånda. For å understreke dette, reduserte han gasstilførselen til Europa.

Europeiske land lot seg ikke skremme, sluttet opp om omfattende sanksjoner, så seg om etter andre leverandører, fyrte opp nedstengte kullkraftverk og begynte etter beste evne å spare på strømmen.

Misnøye

I Tyskland kuttet industrien og husholdningene gassforbruket med en firedel i november, ifølge den tyske tankesmia Bruegel.

Prisen på energi og inflasjonen skjøt likevel i været både der og i andre europeiske land, og i desember steg europeernes misnøye i takt med at temperaturen falt.

Putin håpet trolig at kulda skulle vedvare, noe som ville ha lagt ytterligere press på europeiske ledere. Men slik gikk det ikke.

Varm vinter

Vinteren i Europa har vært usedvanlig mild i år, og land etter land har meldt om varmerekorder. Deler av Spania opplevde rett over nyttår temperaturer på over 25 grader, og i Polens hovedstad Warszawa viste gradestokken nærmere 19 grader.