EU vil ta Russlands «krigskasse»:

Raser etter utspill: - Fullstendig lovløshet

Når krigen i Ukraina en gang tar slutt, vil det kreve enorme summer å få gjenoppbygd landet. EU tar til orde for å bruke Russlands «krigskasse».

VIL TA PENGENE: EUs utenrikssjef mener Russlands utenlandsreserver skal gå til Ukraina. Foto: John Thys / AFP / NTB
VIL TA PENGENE: EUs utenrikssjef mener Russlands utenlandsreserver skal gå til Ukraina. Foto: John Thys / AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg er veldig for det, for det er helt logisk. Vi har pengene i lomma og noen må forklare meg hvorfor det er bra for afghanske penger, men ikke bra for russiske penger, sier EUs utenrikssjef, Joseph Borrell, til Financial Times.

Etter at Russland invaderte Ukraina for snart tre måneder siden, har landet blitt påført skader for helt enorme summer. I tillegg til at fryktelig mange har mistet livet, har flere byer nærmest blitt bombet sønder og sammen av russerne.

Fra ukrainsk side er det anslått at de vil trenge over 9 000 milliarder kroner for å bygge opp landet igjen etter krigen.

Rasende russer

Det store spørsmålet er hvem som skal ta den regningen, og der er det mange som peker på Russland.

Blant dem er altså EUs utenrikssjef. Grunnen til at Borrell viser til Afghanistan er at USA satt til side 3,5 milliarder dollar av landets utenlandsreserver for å gi som erstatning til ofre og pårørende etter terrorangrepet 11. september 2001.

Utspillet til EU-toppen blir møtt med voldsom kritikk fra Russland. Viseutenriksminister Aleksandr Grusjko omtaler Borrells forslag for «fullstendig lovløshet» og sier det vil skade Europa dersom det blir vedtatt.

- Tiltakene vil skade europeerne selv, det moderne finansielle systemet, og vil undergrave tilliten til Europa og Vesten generelt, sier Grusjko.

SANKSJONER: Guy Verhofstadt, belgisk parlamentsmedlem kom med en tordentale i EU-parlamentet mot sanksjonene som har blitt rettet mot Russland. Vis mer

Russland har statsimmunitet

Professor og ekspert på internasjonal rett ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Bergen, Knut Einar Skodvin, sier til Børsen at det ikke er så enkelt som at man bare kan ta pengene til Russland.

- Statsmidler er normalt underlagt såkalt «sovereign immunity», som vil si at dersom de tilhører staten skal de ha immunitet. Det finnes likevel noen gjennomskjæringsgrenser, men hvor langt de rekker i tilfeller som dette er veldig uklart, forklarer han.

Skodvin mener at utviklingen på krigen har mye å si for hvorvidt Russlands «krigsreserver» blir stående eller sendt til Ukraina.

- Regelverket kan utvikle seg som følge av konflikten, og man ser en antydning til at det vil endre tolkning og tilføre jussen noe nytt, gjennom statspraksis. Men dette ligger et stykke fram i tid, og avhenger av hvordan statene ser på dette. Dersom krigen slutter med en form for fredsavtale vil man nok avstå fra å ta Russlands midler, mens hvis den ender i en mer fastfrosset okkupasjonstilstand er det nærliggende at man kan søke å reagere, sier han.

Kan åpne for mottiltak

Han forklarer at Russland nok sikter til at dette også åpner for at praksisen brukes mot Europa.

- Hvis en gjør dette mot Russland nå, eksponerer man seg for at en annen stat på et tidspunkt gjør det samme mot en selv. Det er et høyt spill i dette. I tillegg er det nok en måte å si at dette kan gjøre at kinesiske forretningsmenn blir nervøse for å ha pengene i europeiske land, sier Skodvin.

Han understreker imidlertid at man skiller mellom statsmidler og oligarkmidler. Sistnevnte er langt mer høythengende frukt, sier professoren. Der kommer nemlig vernet eiendomsrett inn i bildet.

- Det vil avhenge av nasjonal lovgivning i de ulike landene. I USA går det debatt om å endre de nasjonale reglene. De har også hatt en begrensa åpning for dette under terroristlovgivning, og det handler om å utvide det til å også omfatte oligarkmidler. Det forutsetter at man også kan etablere en link mellom oligarkene og det som har skjedd i Ukraina, sier han.

UKRAINA-KRIGEN: Russlands utenriksminister Sergej med klar beskjed da han gjorde et engelsk intervju på russisk TV fredag 18. mars. Video: AP. Vis mer

Kan bryte folkeretten

Stipendiat ved Universitetet i Bergen, Henrik Jorem, forsker på vernet av privat eiendomsrett i folkeretten. Han forklarer at dersom man tar eiendom fra andre permanent, er det krav om å gi erstatning.

- Hvis vestlige land tar superyachtene til Putin-regimets støttespillere, vil det være brudd på folkeretten om det ikke gis erstatning. Selv om det virker rimelig, moralsk rett og rettferdig, skal man i utgangspunktet ikke tåle det uten erstatning, sier han til Børsen.

MULIG PUTIN-YACHT: Superyachten «Scheherazade» ble i helga beslaglagt av italienske myndigheter på vegne av USA. Den antas å eies av Vladimir Putin selv. Foto: Federico Scoppa / AFP / NTB
MULIG PUTIN-YACHT: Superyachten «Scheherazade» ble i helga beslaglagt av italienske myndigheter på vegne av USA. Den antas å eies av Vladimir Putin selv. Foto: Federico Scoppa / AFP / NTB Vis mer

Han forklarer at frystiltak er midlertidig forbud mot å utøve rådighet over eiendom, og at dette er helt i samsvar med folkeretten.

- EU ønsker å selge alt sammen og gi pengene til Ukraina. Det kan de ikke gjøre uten å bryte folkeretten, selv om man måtte ha veldig lyst til det. Det er et poeng at vi kan anklage Russland for å bryte folkeretten, da er det desto viktigere at vi i Vesten overholder den, mener han.

- Er det noe med situasjonen som tilsier at man kan omgå folkeretten?

- Så langt kan jeg ikke skjønne at det skal være det. Hvis de vil gjøre alvor av å selge eiendelene og ta pengene, så kan ikke det skje uten at oligarkene får en form for erstatning, slår han fast.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer