Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge er rasende over funnene i statsbudsjettet for 2024, som ble lagt fram i dag.
Eller rettere sagt: Han er rasende over alt han ikke finner.
- Regjeringen er i statsbudsjett for 2024 blind for den største krisa i boligforsyningen siden bankkrisa i 1988-92.
Han følger opp med en tordentale når Børsen tar kontakt:
- Vi er langt på vei inn i den aller dypeste krisa for boligbygging i Norge siden bankkrisa på slutten av 80-tallet. Så er det ikke et eneste spor etter tiltak i statsbudsjettet for å gjøre noe med det, sier Lauridsen til Børsen.
- Historisk høyt nivå
- Alvorlige ettervirkninger
Han fortviler over det han mener er skivebom fra Støre-regjeringen.
- Vi er allerede på et punkt hvor det er usannsynlig at det ikke blir alvorlige ettervirkninger av manglende boligbygging. Spørsmålet nå er hva som gjøres for å hindre at problemet blir enda mer langvarig, fortsetter han.
Lauridsen mener det haster med å få på plass statlige tiltak for økt boligbygging, og frykter konsekvensene statsbudsjettet vil ha for norsk økonomi de neste åra.
- Aktiv næringspolitikk, som er regjeringens satsningsområde nummer en, er verdiløst uten boligbygging. Uten flere boliger har ikke arbeiderne til alle disse satsningene noe sted å bo, sier Lauridsen og legger til:
- Til tross for at salget av nye boliger er på vei mot et nivå som er 30 prosent lavere enn under bunnen av finanskrisen, og vi styrer mot en alvorlig boligkrise, er regjeringen passiv. Dette står i sterk kontrast til hvordan daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) og Stoltenberg-regjeringen reagerte resolutt med å introdusere gullkortet under finanskrisen.
Falt med 1,9 prosent
- Regjeringen burde vært langt mer handlekraftig og brukt offentlige penger på å stimulere til økt boligbygging, noe som også vil være vekstfremmende og bidra til det grønne skiftet med en mer energieffektiv boligmasse, sier han.
- Vi må ta støyten
Han får støtte fra Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentenes forening:
- Jeg er helt enig. Det er åpenbart at det er bolignæringa som skal ta støyten for at Norge skal få kontroll over inflasjonen, sier han til Børsen.
Han viser blant annet til den store påganger av ukrainske flyktninger, som alle trenger et sted å bo.
- Vi er ikke i nærheten av å bygge nok boliger. Det er en stor underdekning i boligproduksjon, sammenlignet med behovet i Norge. Det går en liten periode, men over tid så vil vi ha altfor få egnede boliger, sier Hiim.
Dette er nøkkeltallene: - Stor usikkerhet
Han kommer også med en krass advarsel til Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen:
- Når økonomien snur, så har regjeringen lagt til rette for et gigantisk press på boligprisene.
Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik er bekymret for den kraftige nedgangen i boligbyggingen.
- Det er viktig å unngå en kraftig nedskalering av byggenæringen. Det er derfor positivt at rammene til Husbanken økes og at det legges opp til økte rammer for investeringstilskudd til omsorgsplasser. Økte rammer til kommunene vil også bidra til å sikre både gjennomføring av offentlige byggeprosjekter og vedlikehold av offentlige bygg, sier LO-toppen i en uttalelse.
Mener det rammer bredt
Carl O. Geving, direktør for Norges Eiendomsmeglerforbund, mener budsjettet er dårlig nytt for boligeiere, boligindustri, boligmarked og leiemarked.
- Regjeringen retter tiltak mot noen få vanskeligstilte boligeiere med vekt på distriktene, men gjør ingenting for å lette situasjonen for det store flertallet av husholdningene som tynges av høye rentekostnader, sier Geving.
- Boligeiere med lav til moderat inntekt avspises med ubetydelig lette i inntektsskatten, men regjeringen foreslår ingen lettelser knyttet til eiendomsskatt, formuesskatt på primærbolig eller rentefradrag. Resultatet vil være at husholdningene med boliglån blir fattigere, mens bankene blir rikere på høyere rentenivåer, fortsetter han og legger til:
- Dette budsjettet er skuffende og nitrist for boligeiere. Han mener at regjeringen forholder seg passiv til boligkrisa som er under utvikling i Norge.
Geving viser til at regjeringen innførte en forhøyet arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2023, som han framholder har rammet byggenæringen hardt.
Han mener regjeringen i budsjettet for 2024 innrømmer at anslaget for boliginvesteringer var skivebom, og legger til grunn et fall i boliginvesteringer på 15 prosent i 2023.
-Likevel velger de å beholde den forhøyede arbeidsgiveravgiften. Vi registrerer nå det største fallet i boliginvesteringer siden 90-tallet. Samtidig legger regjeringen til grunn et optimistisk vekstanslag for oljeinvesteringene. Situasjonen i boligindustrien er langt mer dramatisk enn regjeringen kommuniserer.
-Det er svært skuffende at regjeringen ikke tar situasjonen på alvor og foreslår brede tiltak over statsbudsjettet for å få opp farten i boliginvesteringene.
Gladmelding: Godt nytt for nordmenn
Varsler kraftig rekyl
Den samme bekymringen deles av Lauridsen i Eiendom Norge:
- Lav boligbygging nå vil legge grunnlaget for en sterk rekyl i boligprisene, når renten må settes ned igjen i 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi grunnet blant annet lav boligbygging. Det er nok å minne om at fallet i boligbyggingen under finanskrisen er en viktig årsak til at boligprisene i Oslo steg over 23 prosent i 2016. Lav boligbygging nå kan kan gi finansiell ustabilitet siden gjennom kraftig boligpris- og gjeldsvekst, sier han.
Helt konkret frykter han at de negative ringvirkningene vil vare i mange år framover, og etterlyser konkret handling fra regjeringen umiddelbart.
- Vi vet det er behov for boligene som nå ikke blir bygget. Bare i Oslo er det bygget om lag 40 000 for få boliger siden år 2000, og den sterke folkeveksten nå gjennom blant annet flyktninger fra Ukraina bidrar til enda større ubalanser i boligmarkedet.
