Nylig kunne DNB presentere svært gode resultater for fjerde kvartal i fjor. Tallene viste nemlig et resultat på 9,9 milliarder kroner - en økning på 3,7 milliarder kroner fra samme periode året før.

For året som helhet viste tallet 32,9 milliarder kroner, en solid økning fra 25,4 milliarder året før.

Reagerer på rentepress

Med staten inne som selskapets største aksjonær, med 34 prosent av aksjene, blir det milliardutbytte til AS Norge også. Uten at det får partiet Rødt til å juble.

- Det er jo ganske drøyt at statens egen bank skal bidra til byrden i priskrisa med å skru opp rentene mer enn man må, og sånn sett være en driver som har gjort det enda verre enn det hadde trengt å være, sier finanspolitisk talsperson i Rødt, Marie Sneve Martinussen, til Børsen.

Hun mener rekordutbyttet viser at noe er galt med måten DNB blir styrt på, eller «kanskje enda viktigere hvordan staten driver sitt eierskap».

- At de er best i klassen på å skvise folk kan jeg umulig tro er formålet med det statlige eierskapet, sier Martinussen.

DNB er på ingen måten alene om å tjene penger i finanssektoren. I 2021 var det samlede resultatet før skatt for finansielle foretak i Norge 124 milliarder kroner.

Om DNBs tall er representative for resten av bransjen, blir det enda bedre i år.

Krever skattegrep

Det skjer altså samtidig som inflasjonen og kostnadsøkninger preger hverdagen til Ola og Kari Nordmann, og finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre snakker på inn- og utpust om at de må ha et stramt og ansvarlig budsjett.

Da overrasker det Martinussen i Rødt at de har hoppet bukk over ett grep som kunne gitt dem ekstra penger å fordele: Skattesubsidiene til finanssektoren.

For finanssektoren har lenge hatt fritak for moms. I 2017 ble det innført en finansskatt for å bøte på statens inntektstap på grunn av momsfritaket.

Kraftig hopp

Inntektene fra finansskatten tilsvarer likevel bare rundt halvparten av den anslåtte kostnaden for momsfritaket, som er på 10,5 milliarder kroner. Her vil Rødt ta grep.

- Det er store utgifter til en eldre befolkning framover. Da må man lete etter steder å hente inn penger til fellesskapet fra. Et rent skattesubsidie burde i alle fall ikke være fredet i sånne tider, sier Sneve Martinussen.

På dette området mener hun at hun egentlig har med seg finansministeren. For i sitt alternative budsjett for 2016, før finansskatten ble innført, tok Senterpartiet til orde for en skattemodell «som innbringer inntekter til fellesskapet tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næring er unntatt fra merverdiavgiftssystemet».

Overrasket

For Rødts del handler det altså om å øke satsen på selskapsoverskudd for selskapene i finanssektoren.

- En industribedrift i Norge har i praksis høyere skatter og avgifter enn en forbruksbank. Det burde alle være enige om er dårlig, sier Martinussen.

- Regjeringen snakker om at det er et stramt budsjett. De har innført upopulære avgifter. Er du overrasket over at man ikke har henta inn noen ekstra kroner her?

- Det er jeg veldig overrasket over. Det er flere skatter - på grunnrente, midlertidig arbeidsgiveravgift - som ikke var konfliktfrie å foreslå for regjeringen. Jeg synes det er rart at man ikke har kastet et blikk på finansnæringa. Der ville man hatt mye å gå på selv om man ikke tok full utjevning, sier Martinussen, og legger til:

Full økonomkrangel: - Ingen peiling

- Jeg håper ikke det er fordi man har glemt skattesubsidiet. Den ligger bakerst i hvert eneste statsbudsjettdokument der subsidiene er listet opp.

Hemmelighetsfull rundt budsjett

Finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Geir Pollestad, svarer på vegne av finansminister Vedum.

- Hurdalsplattformen er en fireårsplan for en politisk endring i Norge med mindre forskjeller både sosialt, økonomisk og geografisk. Vi har til nå tatt kraftfulle grep for omfordeling blant annet gjennom skatt i de to vedtatte budsjettene, skriver han i en post.

Han sier videre at de ikke går ut med hva de planlegger og jobber med i statsbudsjettet for neste år.

- Det er derfor heller ikke mulig å si hvordan vi kommer til å gjennomføre disse endringene. Målet både i denne saken og i andre er å føre en politikk som sikrer vekst og utvikling av norsk næringsliv, samtidig som vi ivaretar et samfunn med små forskjeller.

Børsen har vært i kontakt med DNB, som mener spørsmål om eierskap bør gå til Nærings- og fiskeridepartementet, og derfor ikke ønsker å kommentere saken.