En vår der mange yrkesgrupper har landet høye løndsoppgjør må alle se seg slått av bøndene.
Fasiten er en lønnsøkning på 110 000 kroner i snitt - en lønnsøkning på 23 prosent.
Det opplyste Landbruks- og matminister Sandra Borch da enigheten ble presentert i dag klokka 12.
- Regjeringen har prioritert jordbruket høyt siden vi kom i regjering. Denne avtalen gir en vesentlig økning i inntektsmulighetene i landbruket, sier Borch.
Bøndene får inntektsøkning på 23 prosent
- Kostbart oppgjør
- Dette er et kostbart oppgjør i en tid hvor mange har det økonomisk trangt, sier stortingsrepresentant og bonde Lene Westgaard-Halle (H).
- Nå skal Høyre gå grundig igjennom oppgjøret, men det som allerede er klart, er at vi trenger et mer bærekraftig landbruk, både når det gjelder økonomi, matproduksjon og klima. Det virker det ikke som regjeringen er opptatt av sier, hun til Dagbladet.
Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifelt (Frp) påpeker at oppgjøret vil føre til høyere matpriser for folk.
- Vi registrerer at regjeringen for andre år på rad legger fram et oppgjør som vil øke matprisene betraktelig og som bidrar til økt inflasjon. Regjeringen har ikke lært av sine feil, sier Strifelt til Dagbladet.
- Verdt hver krone
Senterpartiets Lanbrukspolitiske talsperson, Per Olav Tyldum, mener kritikken bommer:
- Vi har tvert imot vedtatt å prioritere statsbudsjettøkning framfor økning i matprisene. Dette oppgjøret gir en prisvekst på matvarer som er halvparten av prisveksten på mat som ellers finnes i europaområdet, sier Tyldum til Dagbladet.
For en gjennomsnittshusholdning vil økningen i målpriser i jordbruksoppgjøret gi 400 kroner ekstra i matkostnader, står det i protokollen regjeringen har lagt ut på sine nettsider.
- Dette oppgjøret sikrer videre lav prisutvikling på mat fra bøndenes side. Det gir trygg og sikker norsk mat, og er verdt hver krone, sier Tyldum.
Krevde 171.000
Den totale rammen er på 4,15 milliarder kroner. Landbruksministeren understreker at kostnadskompensasjon og er del av rammen.
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, er fornøyd med innfridde krav på «noen områder», men sier:
- Jobben med å løfte bondens inntekt er likevel langt fra over.
Norges Bondelag krevde i utgangspunktet 6,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør, noe som ville gitt en inntektsvekst på 171 300 kroner per år.
Statens tilbud var på 3,3 milliarder kroner.
Staten har beregnet at bøndene hadde en meget solid lønnsutvikling i fjor, og viser til en «økning i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk fra 2021 til 2022 på 12,7 pst., eller 48 400 kroner per årsverk.»
Færre bønder - mer mat
Det blir stadig færre bønder i Norge. Jordbruket stod for 1,6 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge i 2022, mot 4,0 pst. i 1999, ifølge Budsjettnemnda.
Milliardkrav: - Hårreisende
Det var i underkant av 37 700 jordbruksbedrifter og 41 050 årsverk i 2022 heter det i statens tilbud i jordbruksoppgjøret.
Likevel produseres det stadig mer mat i Norge:
«Produksjon av korn, erter og oljefrø har økt jevnt hele perioden fra 2014 til 2023, totalt 15 pst. De siste vekstsesongene har vært svært gode for korn. For poteter har økningen vært nesten 13 pst., mens den for grønnsaker har vært rett i underkant av 30 pst. Produksjonen av frukt har hatt en økning på nesten 35 pst. de siste ti årene, og fruktavlingene i 2021 og 2022 var de største på ti år.»
Produksjonen av storfe, svin og fjørfekjøtt har også gått opp, mens kumelkproduksjonen har gått ned de siste ti årene.
