Skatteutvalget

Reagerer

En rekke ulike aktører reagerer på skatteutvalgets forslag til endringer i det norske skattesystemet, som ble lagt fram mandag.

IKKE POSITIVE: Rema 1000 mener økt matmoms ikke er veien å gå. Foto: Audun Braastad / NTB
IKKE POSITIVE: Rema 1000 mener økt matmoms ikke er veien å gå. Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer
Publisert

Mandag formiddag la skatteutvalget, under ledelse av økonomiprofessor Ragnar Torvik, fram en omfattende utredning av skattesystemet i Norge.

I rapporten kom utvalget med forslag til store endringer.

Det reagerer en rekke ulike organisasjoner og næringslivsaktører på.

Bunnpris-eier Christian Lykke er blant dem, som var tidlig ute med å rase over forslaget om å øke matmomsen fra 15 til 25 prosent.

Nå reagerer også Øyvind Breivik, kommunikasjonssjef i Reitan Retail, selskapet bak Rema 1000.

- Økt matmoms vil bety økt press oppover på norske matvarepriser, noe som vil gå ut over folks privatøkonomi. Vi burde heller sørge for at konkurransesituasjonen i norsk dagligvare blir bedre slik at prisene kan gå ned, ikke opp, skriver han i en e-post til Børsen.

TAXFREE: Skatteutvalget ved utvalgsleder Ragnar Torvik la frem sin utredning for finansministeren mandag 19. desember. Video: Regjeringen Vis mer

- Ikke en reell økning

Blant forslagene er også å øke studiestøtten. Leder i Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, mener det ikke er en reell økning.

- Årsaken til at utvalget foreslår å øke studiestøtta er for å kompensere for økte merverdiavgifter. Så det vil egentlig si at de ikke foreslår en reell økning i studiestøtten, sier hun til Børsen, og legger til:

- Vi vet at studentene går nesten 6000 kroner i minus hver eneste måned dette året, ifølge vårt studentbudsjett som tar utgangspunkt i hvilke utgifter en person har. Det er penger man må dekke inn på andre måter. Det går ut over den tida og muligheten man har til å prioritere studiene.

- Dårlige nyheter

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, er også blant dem som reagerer.

- Dette er dårlige nyheter for pensjonistene, sier han til Børsen.

Han reagerer på forslaget om økt matmoms.

- Nå er vi i en situasjon hvor matprisene har steget med 30 prosent. Pensjonister har i beste fall to tredjedels lønn. De som har lite, får enda mindre, sier han, og legger til:

- Vi håper dette blir skrinlagt.

Blant skatteutvalgets forslag til endringer for pensjonister er å øke skatt på høye pensjoner, og gjøre det mer lønnsomt for alderspensjonister å jobbe.

- Det store spørsmålet da er hvor mange pensjonister som faktisk har anledning til å jobbe. De som i utgangspunktet hadde lav lønn er ofte de som ikke har anledning til å jobbe. I tillegg har vi godt over 200 000 arbeidsledige, som jeg tenker burde få prio på å få jobb, sier han.

- Veldig negative

Norges Eiendomsmeglerforbund var blant dem som var tidlig ute og reagerte på utvalgets forslag til ny boligskatt. Utvalget ønsker nemlig å innføre skatt på gevinst av salg av egen fritidsbolig, og å fjerne skattefritaket for utleieinntekter på primærboliger.

Leder i Norges Hytteforbund, Trond G. Hagen, er ikke positiv til forslaget.

- Det er ikke spesielt overraskende at de vil skattlegge hytter enda mer. Nå skattlegger de omtrent for alt, til og med strøm, sier han til Børsen.

Han vil ikke uttale seg ytterligere om forslagene før forbundet har diskutert det mer internt.

Utvalget vil også fjerne dokumentavgiften på 2,5 prosent av salgsverdien, og at én prosent av formuesverdien til boligen legges til inntekt, og at det skal betales 22 prosent skatt av dette.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, støtter Hagen i sin kritikk av forslagene.

- Vi er veldig negative til rapporten. Man kan gjøre mange forbedringer i boligbeskatningen, men det å ha en gjennomgående økning i boligbeskatning, det tror ikke vi vil være fornuftig, sier han.

- Fin eksamensoppgave

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener utvalgets forslag er som tatt ut av en lærebok i økonomi.

- Det er noen bærebjelker i et moderne skattesystem, og det er blant annet å skattlegge flest mulig med lavest mulig sats. Så er det å oppmuntre til noe og straffe for noe, som skattelette på elbil, eller straff på bensin, og så er det et tredjepoeng som er å stimulere til mer arbeid, sier han, og legger til:

- Så dette ville sikkert vært en fin eksamensoppgave på Blindern.

Han mener at selv om man nok hadde fått et bedre system ved å implementere alt utvalget foreslår, så hopper utvalget over den grunnleggende utfordringen Norge har i åra som kommer, nemlig hvor mye oljepenger man skal bruke.

- Mandatet til utvalget er at man ikke skal bruke et øre ekstra, så dette er ikke kritikk av utvalget, men skal du endre skattesystemet vi har, så må man tenke større, sier han.

Andreassen mener også at utvalget ikke har tatt stilling til at det norske samfunnet nå har noen spesielle behov.

- Det har strømkrisen fortalt oss. Næringslivet må få subsidiert strøm for at bedriftene og bygdene våre skal overleve, sier han, og legger til:

- Også tror jeg at fattigdomsspøkelset som har kommet opp i høst, egentlig har kommet opp for å bli. Vi må få overført store beløp til de mest utsatte gruppene i samfunnet vårt, for eksempel alenemødre, fattige, lærere, og ikke minst bølgen av nye innvandrere som kommer hit fra Ukraina uten nåla i veggen, sier han.

Han mener likevel at utvalgets rapport er et bra innlegg i en større debatt.

- For å fjerne all fattigdom i Norge, så krever det 50 millioner kroner. Det er ca. det vi setter til side på Oljefondet på 14 dager.

- Du mener vi bør bruke mer oljepenger?

- Ja, hvis man mener fattigfolk bør få mer penger, så mener man det. Og gitt min politiske legning, så er svaret ja. Det er en enkel sak. Det er helt unødvendig at norske barn skal fryse til jul.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer