- Vi har merka oss at arbeidsgivere er bekymret for hvordan de nå skal få tak i folk og hvordan de skal ansette dem. Men de kan ta det helt med ro, sier Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt.
Nå er det ikke lenger lov med midlertidige ansettelser - med mindre det er av særskilte grunner. Dette kan for eksempel være når arbeidet er av midlertidig karakter eller ved vikarbehov når andre arbeidstakere er fraværende.
Flere arbeidsgivere frykter at de nye reglene vil gjøre det vanskelig å skaffe nok bemanning.
- Kan si opp folk
Moxnes påpeker at det er fullt mulig å si opp folk hvis arbeidsforholdet ikke fungerer.
- Man kan avtale seks måneders prøvetid, og i denne perioden kan man si opp arbeidstakeren med to ukers varsel, begrunnet med tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet, sier han til Dagbladet.
Krisepakka klar
Rødt har flere ganger foreslått å fjerne den generelle tilgangen på midlertidig ansatte. Bakgrunnen er et ønske om et ordnet arbeidsliv med hele og faste stillinger.
Det er denne kursen Støre-regjeringen også følger. Endringen i arbeidsmiljøloven er blant de første valgløftene som nå har blitt innfridd.
Lovforslaget om endringer i arbeidsmiljøloven ble presentert i desember 2021, men trer endelig i kraft 1. juli. Det skjer samtidig som at sommervikarene har sine første arbeidsdager.
Denne arbeidstakergruppen faller derimot innunder unntakene.
Ukjent e-post før angrepet
For store endringer
Høyre var blant partiene som stemte imot lovforslaget i Stortinget.
Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, er urolig for at innstramningene som nå er gjort i arbeidsmiljøloven, er for store.
Han påpeker at det er åpenbart at det beste er å ha en fast jobb.
- Men for noen er veien til en fast jobb å komme inn i arbeidslivet først. Derfor er jeg redd for at man øker terskelen for mye for de som står utenfor arbeidslivet, sier Asheim til Dagbladet.
I 2015 åpnet Solberg-regjeringen for en generell adgang til å ansette folk midlertidig i inntil tolv måneder. Regjeringen mente da at dette ville senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet.
Det er denne bestemmelsen som nå blir reversert.
Nina Melsom, direktør i arbeidsliv i NHO, mener det er lite heldig å fjerne bestemmelsen.
- Når vi vet at om lag 20 prosent av arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet, så må vi ikke fjerne tiltak som kan bidra til å inkludere flere i arbeid, sier hun til Dagbladet.
