Midlertidig ansettelser

- Redd man øker terskelen

Sommeren er høysesong for å ansette arbeidere midlertidig. Men fra 1. juli er slike ansettelser ulovlige, dersom det ikke finnes en gyldig grunn. Høyre-nestleder Henrik Asheim mener dette er problematisk.

ULOVLIG: Midlertidige ansettelser uten særskilt grunnlag er nå forbudt. Foto: Frank May / NTB
ULOVLIG: Midlertidige ansettelser uten særskilt grunnlag er nå forbudt. Foto: Frank May / NTB Vis mer
Publisert

- Vi har merka oss at arbeidsgivere er bekymret for hvordan de nå skal få tak i folk og hvordan de skal ansette dem. Men de kan ta det helt med ro, sier Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt.

Nå er det ikke lenger lov med midlertidige ansettelser - med mindre det er av særskilte grunner. Dette kan for eksempel være når arbeidet er av midlertidig karakter eller ved vikarbehov når andre arbeidstakere er fraværende.

Flere arbeidsgivere frykter at de nye reglene vil gjøre det vanskelig å skaffe nok bemanning.

- Kan si opp folk

Moxnes påpeker at det er fullt mulig å si opp folk hvis arbeidsforholdet ikke fungerer.

- Man kan avtale seks måneders prøvetid, og i denne perioden kan man si opp arbeidstakeren med to ukers varsel, begrunnet med tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet, sier han til Dagbladet.

Rødt har flere ganger foreslått å fjerne den generelle tilgangen på midlertidig ansatte. Bakgrunnen er et ønske om et ordnet arbeidsliv med hele og faste stillinger.

Det er denne kursen Støre-regjeringen også følger. Endringen i arbeidsmiljøloven er blant de første valgløftene som nå har blitt innfridd.

Lovforslaget om endringer i arbeidsmiljøloven ble presentert i desember 2021, men trer endelig i kraft 1. juli. Det skjer samtidig som at sommervikarene har sine første arbeidsdager.

Denne arbeidstakergruppen faller derimot innunder unntakene.

For store endringer

Høyre var blant partiene som stemte imot lovforslaget i Stortinget.

Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, er urolig for at innstramningene som nå er gjort i arbeidsmiljøloven, er for store.

BEKYMRET: Høyres nestleder Henrik Asheim er bekymret for at de nye bestemmelsene kan gjøre det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BEKYMRET: Høyres nestleder Henrik Asheim er bekymret for at de nye bestemmelsene kan gjøre det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Han påpeker at det er åpenbart at det beste er å ha en fast jobb.

- Men for noen er veien til en fast jobb å komme inn i arbeidslivet først. Derfor er jeg redd for at man øker terskelen for mye for de som står utenfor arbeidslivet, sier Asheim til Dagbladet.

I 2015 åpnet Solberg-regjeringen for en generell adgang til å ansette folk midlertidig i inntil tolv måneder. Regjeringen mente da at dette ville senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet.

Det er denne bestemmelsen som nå blir reversert.

Nina Melsom, direktør i arbeidsliv i NHO, mener det er lite heldig å fjerne bestemmelsen.

- Når vi vet at om lag 20 prosent av arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet, så må vi ikke fjerne tiltak som kan bidra til å inkludere flere i arbeid, sier hun til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer