Torsdag i forrige uke ble det klart at Norges nye styringsrente nå er på 4 prosent - 0,25 prosentpoeng høyere enn dagen før.

Norges Bank, med Ida Wolden Bache i spissen, varslet da at de muligens vil sette renta videre opp allerede i september.

Flere økonomer, blant annet sjeføkonom i Sparebank 1 Elisabeth Holvik, sa torsdag at rentetoppen nå kan være nådd - eller at den kommer i september.

Advarer: - Smertefull høst

Andre økonomer er redde for at Norges Bank nå er for harde i klypa, og at det vil gjøre at husholdningene vil slite for mye framover.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er blant dem som har vært kritisk til Norges Banks stadige rentehevinger.

Nå kommer hun også med en kraftsalve mot bankene i Norge, som hun mener utnytter situasjonen til å få mer penger i kassa.

- Ekstra profitt de har karet til seg

- Bankene har brukt rentesjokket det siste året til å øke profittmarginen sin noe voldsomt. Det har de klart med å øke utlånsrenta mer enn innskuddsrenta, sier Sneve Martinussen til Børsen.

- Det gir klingende mynt i kassa. Bankene har 13 milliarder mer i overskudd hittil i år enn på samme tid i fjor, fortsetter hun.

- Er det ikke bra at bankene sitter på kapital når det er tøffe tider?

- At bankene sitter på egenkapital er sikret ved forskrift. Dette handler om ekstra profitt de har karet til seg. Når rentene øker som de gjør, er det vanskelig for oss kunder å holde oversikt.

Klar melding til Norges Bank

DNB er blant bankene som jevnt og trutt har satt opp rentene sine i takt med at Norges Bank har jekket opp styringsrenta. Banken har heller ikke tjent mer på kundene på minst 15 år.

Hver gang Norges Bank øker renta, tjener banken faktisk 1,1 milliarder kroner ekstra.

- Dette blir litt som at de store matvarekjedene også har brukt sjansene til å sette opp prising. Dette er et kjent fenomen kalt «price-gouging», sier Sneve Martinussen.

«Price gouging» er kort forklart et begrep innen økonomien for når tilbydere av en vare eller tjeneste, som mat eller pengelån, setter opp prisene i en kritisk situasjon der mange trenger varen; fordi de har muligheten til det.

Rødt-lederen mener bankene nå bør slutte å heve rentene, til tross for at Norges Bank kanskje hever styringsrenta enda mer.

- Har de noe som helst skam i livet så skjønner de at de har utnytta situasjonen til å kare til seg mer, sier hun.

- Solide banker har ryggrad

Konserndirektør for personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, viser til Finans Norge når det gjelder kritikken fra Rødt-lederen.

Hun forsvarer likevel at DNB har hevet rentene i takt med styringsrenta.

- De høye prisene på grunn av økt inflasjon, treffer alle. Norges Bank har hevet rentene tolv ganger de siste to åra for å få ned prisveksten, dermed blir prisen på penger dyrere, og det påvirker igjen prisene på lån og renter på innskudd, skriver hun i en e-post til Børsen.

Advarer mot farlig spiral

Hun mener det er viktig at bankene har en solid kapitalbase.

- Bankenes inntjening varierer over tid, og i en lang periode med tilnærmet nullrente har marginene vært lavere enn de er nå. Samtidig stilles det særlige krav fra myndighetene til at bankene sørger for å ha en solid kapitalbase. Solide banker har ryggrad til å hjelpe både privatpersoner og bedrifter i tøffere tider.

Cathrine Graff, pressesjef i Nordea, viser også til Finans Norge når det gjelder kritikken fra Sneve Martinussen.

- Nordea er alltid fokusert på konkurransedyktige priser, og vi har opplevd stor tilstrømning av nye kunder gjennom det siste året. For øvrig kan vi ikke si noe om hva vi vil gjøre med renta framover i tid, det har vi ikke lov til, skriver hun i en e-post til Børsen.

- Renteoppganger reduserer lønnsomheten

Lars Nordvi Sæthre, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Handelsbanken, mener derimot at de ikke har fått særlig med ekstra inntekter på rentehoppene.

- Vår rentenetto, som er det vi tjener på innskudd og utlån, har ligget relativt stabil over tid, også i år, skriver han i en e-post.

- Når prisene går opp, har vi varslingsfrister på utlån til kundene. Disse gjør at vår kostnad for penger øker raskere enn det vi klarer å øke prisene til kundene. Renteoppganger reduserer derfor lønnsomheten på utlån, fortsetter han.

Han avviser at de driver med «price gouging».

- Konkurransen i markedet er intens. Vi konkurrerer om å tilby de beste løsningene, den beste servicen, de beste prisene. Utsagn som dette kan kanskje tjene ønsker om politisk oppmerksomhet, men det speiler ikke den virkeligheten vi lever i, skriver Sæthre.

- Konkurransen er knallhard

Det er Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, enig i.

- Bankene tilpasser seg individuelt i et gjennomregulert marked i konkurranse med alle andre banker. Martinussen kommer med en hard påstand som hun bør utfordres til å dokumentere, skriver han i en e-post til Børsen.

Han innrømmer likevel at bankene kunne ha tjent mindre enn de gjør.

Etter Kiwi-grep: - Bommer igjen

- Utgangspunktet er at vi har over 100 banker i Norge, og de konkurrerer hardt med hverandre i et marked som i alle andre marked, skriver han, og fortsetter:

- Kunne bankene redusert utlånsrenta, og således tjent mindre? Ja, det kunne de kanskje gjort. Men hvis boliglånsrenta ikke kommer opp til det nivået som Norges Bank ønsker, så vil de øke styringsrenta mer, skriver han, og legger til:

- Og et tegn på at Norges Bank mener at utlånsrentene fortsatt er for lave i Norge, fikk vi seinest i forrige uke da de økte renta nok en gang. Og rundt dette nivået på utlånsrenta, er konkurransen mellom bankene knallhard. Det ser vi ved at utlånsmarginene i Norge har falt, og er på et lavt nivå.