Gasslekkasje:

Refser Norge: - Ikke forberedt

Norske gassledninger i Nordsjøen pekes ut som neste store mål for sabotører, men Norge er på ingen måte forberedt, ifølge eksperter.

BOBLER: Det danske forsvaret har publisert det første bildet som viser gassboblene fra lekkasjene i rørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen utenfor Bornholm. Vis mer
Publisert

De siste dagene har det lekket store mengder gass fra rørledningene Nord Stream 1 og 2, som går mellom Russland og Tyskland via Østersjøen.

Gasslekkasjene - som av en rekke eksperter anses som sabotasje - skaper stor bekymring i Europa, og har blitt omtalt som «en av de mest skremmende dagene i den europeiske energiforsyningshistorien».

Norge pekes ut som neste store mål for eventuelle sabotører. Det kan få enorme konsekvenser, ifølge eksperter Børsen har snakket med.

Ekstremt sårbare

Etter at Russland har skrudd til gasskranene, er det Norge som er det landet som eksporterer mest gass til Europa.

- Det er derfor høyst rasjonelt å tenke at gassledningene i Nordsjøen er neste mål, noe som gjør Norge ekstremt sårbare. Det er en veldig alvorlig situasjon, sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole, til Børsen.

Politiet og bransjen har satt i verk flere tiltak for å øke beredskapen rundt norske olje- og gassinstallasjoner etter de siste dagers lekkasjer. Men Norges utsatte posisjon skaper likevel bekymring blant flere norske eksperter.

- Norge er absolutt ikke forberedt dersom rørledningene i Nordsjøen skulle rammes av liknende angrep, sier forsker og høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, til Børsen, og legger til:

FORSKER: Ståle Ulriksen. Foto: Forsvarets høgskole
FORSKER: Ståle Ulriksen. Foto: Forsvarets høgskole Vis mer

- Norge har en tendens til å tenke at «det går bra, det er jo bare en liten sjanse for angrep». Men sjansen er der, og det er derfor er en ekstrem sløv tilnærming, spesielt med tanke på beredskap.

Ulriksen sier at det ikke virker som norske myndigheter forstår det sikkerhetspolitiske spillet rundt petroleumsbransjen.

- Det mangler en forståelse og en erkjennelse både av den strategiske betydningen av norsk olje og gass, og av Norges geografiske posisjon. Det har aldri vært mer viktig med sikkerheten til norsk gass enn nå.

På spørsmål om Norge er forberedt på et eventuelt angrep mot norske gassledninger, svarer statsminister Jonas Gahr Støre:

- Vi har en omfattende olje-og gass infrastruktur i Norge. Vi har anlegg på land, plattformer i havet og ledningnett som totalt er flere tusen kilometer langt. Vi skal ha et sikkerhetsopplegg som skal ivareta forsvarlig sikkerhet til dette. Det har vi både etter lovgivning og praksis, i tillegg til at vi har anledning til å skjerpe det slik vi gjør nå.

PROFESSOR: Janne Haaland Matlary. Foto: Universitetet i Oslo
PROFESSOR: Janne Haaland Matlary. Foto: Universitetet i Oslo Vis mer

- Naive

Ulriksen mener Norge for lenge siden burde ha sørget for at man har en full oversikt over rørledningene, og kontrollere de jevnlig.

- Vi burde hatt et Nato-hovedkvarter i Stavanger som kunne koordinert og overvåket hele infrastrukturen i Nordsjøen. Vi har kunnskapen og teknologien til å gjøre det, men ikke organisasjon og lovverk. Sikkerheten knyttet til energiindustrien har ikke vært en viktig del av forsvarspolitikken siden vi begynte å bygge gassledninger, sier han til Børsen og fortsetter:

- Jeg synes det er en utrolig naiv holdning til dette i Norge.

Også Haaland Matlary reagerer på norske myndigheters manglende kontroll på hvem som ferdes i Nordsjøen - og med hvilket formål.

- Spørsmålet er om Norge har vært for liberale med blant annet russiske sivile skip, som nærmest fritt har fått operere langs den norske kysten. De siste åra har det kommet fram ganske troverdige indisier på at fremmede fartøy har kartlagt rørledningene på den norske sokkelen, sier hun til Børsen.

Enorme konsekvenser

Professor ved Universitetet i Stavanger, Sissel Haugdal Jore, tror Norges åpenhet kan gjøre det lettere å gjennomføre sabotasjer.

- Petroleumsbransjen har hatt høyt fokus på sikkerhet i mange år, spesielt med fokus på HMS og ulykker. Men det sikkerhetspolitiske aspektet i bransjen har i mindre grad vært diskutert.

Hun utdyper:

- Norsk petroleumsindustri har vært preget av åpenhet og internasjonalisering og det ligger mye informasjon ute om oljeplattformer, rørledninger og norske systemer. Åpenhet er bra, men det kan også misbrukes. Norge kan på den måten ha gitt bort for mye sensitiv informasjon om oljeindustrien, som gjør det lettere for sabotører å gjennomføre sabotasjeaksjoner, sier hun til Børsen.

Dersom de norske gassledningene rammes av sabotasje, vil det føre til enorme konsekvenser for Europa, som allerede er rammet av en europeisk energikrise.

- Det vil føre til en helt akutt krise for den europeiske økonomien og for tusenvis av husholdninger. Russisk gass utgjorde 40 prosent av europeisk, spesielt tysk, forbruk - nå er dette kuttet ned fra russisk side til en femtedel, og med sabotasjen forsvinner denne gassen også. Norsk gass er livsnerven til Europa nå, sier Haaland Matlary.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer