LO sitt mål i lønnsforhandlingene med NHO som starter mandag, er at vi minst skal holde tritt med prisveksten. Den er beregnet til å synke gjennom 2023, og ende på 4,9 prosent.
Samtidig er Norges Bank langt fra ferdig med å heve styringsrenta - som denne uka ble jekket opp til 3 prosent.
Det er en farlig vei, mener Roger Bjørnstad, som lenge har kritisert Norges Bank for feilslåtte og skadelige rentehevinger.
- Må få konsekvenser
Under et seminar for journalister fredag, la LOs sjeføkonom tall som viser at innenlands prisvekst i fjor endte på 1,3 prosent.
Altså godt under inflasjonsmålet på 2 prosent.
Advarer: - Biter hardt
- Dette betyr at mer enn all inflasjon i Norge kommer fra utlandet, sier Bjørnstad til Børsen.
Det burde få konsekvenser for vurderingene som gjøres av Norges Bank, mener LO-toppen.
- Dette er et faktum som burde stagge renteøkningene fra Norges Bank. De har allerede økt rentene altfor mye, sier Bjørnstad.
- Frustrert
- Du har advart lenge om dette, og nå viser tallene at du har hatt rett hele tida?
- Jeg har påpekt dette i over et år nå. Allerede i mars 2022 sa jeg at all prisvekst kommer utenfra. Vår rentesetting har ikke noe virkemiddel til å gjøre noe den importerte inflasjonen. Historiene til de som er tilhengere av renteøkninger har endret seg i tråd med dette, mener Bjørnstad, og utdyper:
- Først var det innenlands inflasjon som skulle bekjempes. Så var problemet lønnsdannelsen som angivelig skulle lage lønns- og prisspiraler. Nå håper jeg i det minste at vi er enige om at det er inflasjon som kommer utenfra som er tema for diskusjonen.
- Du opplever det som vikarierende argumenter?
- Ja, jeg syns ikke argumentene har truffet virkeligheten. Det har vært frustrerende.
Ikke et spørsmål
Da Norges Bank økte styringsrenta til 3 prosent torsdag, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at hun ser for seg en rentetopp på 3,5 prosent i løpet av sommeren. Det vil i så fall gi boliglån på 5-tallet for mange.
- Et slikt nivå vil kanskje de fleste tåle?
- Det handler ikke om hva de fleste vil tåle eller ikke, men om hvordan vi styrer norsk økonomi. Nå ser vi tegn til at arbeidsledigheten øker. Og økt arbeidsledighet kan aldri aksepteres som et virkemiddel for å bekjempe inflasjon, sier Bjørnstad.
Han poengterer at frontfagsmodellen legger til grunn at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for å bestemme lønnsveksten, mens den økonomiske politikken skal sørge for at vi ikke opplever store konjunkturbevegelser.
- Vi har et mål om full sysselsetting, og den økonomiske politikken skal sikte mot det målet. Vi skal ikke bruke arbeidsledighet som et virkemiddel for å få ned inflasjon. Nå øker ledigheten, riktig nok fra et lavt nivå, men det er dette lave nivået landet trenger. Det er der målet ligger. Samtidig har sysselsettingen sunket til 70 prosent, og så lave nivåer har vi ikke sett siden etter finanskrisen, understreker Roger Bjørnstad.
