Refser oljeselskaper: - Klimakatastrofe

Olje- og gasselskaper får på pukkelen i ny rapport, som hevder produksjonsøkningene deres vil gjøre det vanskelig å nå målene for Parisavtalen.

REFS: Olje- og gasselskaper får på pukkelen for å planlegge produksjonsøkninger, samtidig som de framstiller seg som en del av klimaløsningen. Foto: Marit Hommedal / NTB
REFS: Olje- og gasselskaper får på pukkelen for å planlegge produksjonsøkninger, samtidig som de framstiller seg som en del av klimaløsningen. Foto: Marit Hommedal / NTB Vis mer
Publisert

- Olje og gasselskaper framstiller seg selv som en del av klimaløsningen, samtidig som de planlegger produksjonsøkninger som vil føre til en klimakatastrofe.

Dommen er nådeløs fra Thom Allen, olje- og gassanalytiker, og en av forfatterne bak en ny rapport fra den britiske tankesmia Carbon Tracker.

I rapporten får flere av de store olje- og gasselskapene passet sitt ettertrykkelig påskrevet, og blant dem er norske Equinor.

58 milliarder dollar

Problemet er, ifølge britene, at selskapene i 2021 og første halvår av 2022 godkjente investeringer på til sammen 58 milliarder dollar i prosjekter som bare er nødvendig for å dekke en etterspørsel som vil gi globale temperaturer på over 2,5 grader fra førindustrielt nivå.

Det er én grad mer enn det som står nedfelt i klimapolitikkens hellige gral - Parisavtalen.

«De fleste prosjektene som har fått grønt lys siden 2021 eller snart skal godkjennes, vil ikke komme i produksjon før midten av 2020-tallet, og vil være i produksjon i tiår. Men selv en vei som leder til 1,7 grader, i tråd med landenes nåværende forpliktelser, vil føre til at etterspørselen etter olje og gass faller før slutten av dette tiåret, ifølge IEA», skriver rapportforfatterne.

Overfor Børsen forteller Allen at de har tatt for seg Det internasjonale energibyråets scenarioer for hvor mye olje og gass man trenger innenfor de gitte scenarioene for temperaturøkninger.

- Det kan være en vanskelig øvelse å si hvem som har rett til å produsere hva. For vår del sier vi: Her er etterspørselen - hvordan kan vi oppfylle den med lavest mulig kostnader, sier Allen.

Da tar de for seg hvilken olje- eller gasspris selskapene har sett for seg på prosjektene, og hvor langt inn i framtida de ser for seg at utbyggingsutgiftene for prosjektene skal være tjent inn.

Tre Equinor-prosjekter

For selv om Europa nå skriker etter gass, i stor grad som følge av Russlands invasjon av Ukraina, gjelder det å holde to tanker i hodet samtidig.

Allen understreker at det er positivt at Norge har kunne bidra med mer gass i en vanskelig situasjon, men det kommer også med en hake.

- Faren er at for å møte den kortsiktige etterspørselen, så ender vi opp med å låse oss til karbonutslipp langt inn i framtida, noe som må tas av det gjenværende karbonbudsjettet, som allerede er ganske stramt.

For Equinors del pekes det spesielt på tre prosjekter, et igangsatt og to som venter på grønt lys, som ifølge Carbon Tracker bare vil være nødvendige dersom etterspørselen etter olje og gass stiger til et nivå som tilsier en temperaturøkning på over 2,5 grader.

Det dreier seg om Lavrans-feltet, som allerede er igangsatt, og to prosjekter som foreløpig mangler det endelige godkjentstempelet:

Equinors North Palette-investering i USA, som de eier sammen med operatøren Shell (Equinor eier 49 prosent) og gassfeltet Linnorm i Nordsjøen, der Equinor har 20 prosent eierskap - også det med Shell som operatør.

- Det dreier seg om gass på dypt vann, og det er ikke billige prosjekter. I krisen vi har nå ser vi en akselerasjon av energiomstillingen - spesielt i Europa og spesielt bort fra gass, sier Allen, og legger til:

- Dersom man skal gjøre omstillingen på en økonomisk rasjonell måte, så er disse dyre prosjektene i bunn og grunn uforenelige med Parisavtalen.

- Lave kostnader og klimagassutslipp

Kommunikasjonsdirektør i Equinor, Sissel Rinde, påpeker at hun bare kan uttale seg om Lavrans-feltet, der de er operatør.

- Det bidrar til å forlenge levetida til Kristin-feltet i Norskehavet gjennom å utnytte eksisterende infrastruktur. Denne type prosjekter er viktig fordi gassen kan hurtig bringes til markedet med lave kostnader og lave klimagassutslipp fra produksjonen, sier Rinde.

I 2021 slo Equinor fast at nye prosjekter som kommer i produksjon før 2030 skal ha en balansepris på under 35 dollar fatet. Balanseprisen er den prisen som over feltets levetid vil gi en realavkastning på sju prosent.

Samtidig skal feltene ha en tilbakebetalingstid på 2,5 år, med utgangspunkt i en pris på 60 dollar fatet.

Rinde påpeker at det knytter seg stor usikkerhet til hvordan framtidas energimiks vil se ut, og hvilken rolle olje og gass vil spille, men at deres ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen.

- Equinor fortsetter framdriften mot ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050, og på kortere sikt redusere egne klimagassutslipp med netto 50 prosent innen 2030, påpeker Rinde.

Økonomisk bærekraft

Det er likevel ikke til å stikke under stol at Norge et land som har tjent seg rike på olje og gass. Mike Coffin, leder for olje og gass ved Carbon Tracker, påpeker at det er skjær i sjøen i framtida for et land som Norge, som leder an ved å minke klimaavtrykket på vårt innenlandske energikonsum, samtidig som vi fortsetter å eksportere.

- Det er to problemer: Det første er at det er stikk i strid med nasjonale klimamål. Så handler det også om økonomisk bærekraft på lang sikt, sier Coffin til Børsen.

Riktignok er ikke problemet like presserende for Norge som land i Afrika og Midtøsten.

- Men det er fremdeles et problem. For investorene, i dette tilfellet staten som investor og eier, så utgjør det et problem for den økonomiske bærekraften og å omstille økonomien. Og det uavhengig av hva man gjør på hjemmebane, sier Coffin.

- Er du en kommersiell investor og olje- og gassaktiviteten fremdeles er noe du tjener på, så er det vanskelig å samtidig være en klimaleder på et internasjonalt nivå.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer