Norges «coronabonus»:

Refser staten: - Stadig verre

AS Norge drar trolig inn flere hundre millioner kroner i «coronabonus», men verken Skatteetaten eller Trygve Slagsvold Vedums departement kan svare på hvor stor potten er.

«CORONABONUS»: Hverken Finansdepartementet eller Skatteetaten kan gi noe anslag over hvor mye penger AS Norge får i renteinntekter på ordningen med utsatte skatter og avgifter. Foto: Berit Roald / NTB
«CORONABONUS»: Hverken Finansdepartementet eller Skatteetaten kan gi noe anslag over hvor mye penger AS Norge får i renteinntekter på ordningen med utsatte skatter og avgifter. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg synes det er ugreit og problematisk. Jeg kan nesten ikke tro det er sant. Staten har stålkontroll på alle pengekrav, og alle som har hatt noe utestående der vet at de er nøye på det. Så dette vet de, slår Rune Aale-Hansen fast.

Han er administrerende direktør i Regnskap Norge, og kan ikke fatte og begripe at staten ikke kan gi svar på hvor mye renteinntekter de drar inn på utsatte skatte og avgifter.

Gigantregning

Ordningen med utsatte skatter og avgifter var ment å hjelpe kriserammede bedrifter, som lå nede med brukket rygg som følge av coronapandemien.

Da norske bedrifter skulle starte nedbetalingen av de utsatte skattene og avgiftene 31. oktober i fjor var gigantregningen på 4,59 milliarder kroner.

Siden i høst har regjeringen opprettet ytterligere en ordning for utsettelse av skatter og avgifter som forfalt mellom 1. januar og 31. mars.

13. mai kom Skatteetaten med oppdaterte tall for ordningene. Tallene viste at norske bedrifter hadde utestående 1,9 milliarder kroner etter den eldste utsettelsesordningen, og 916 millioner på den nyeste utsettelsesordningen.

Dermed er det samlede utestående beløpet i overkant av 2,8 milliarder kroner.

Et stort stridsspørsmål underveis har vært statens utsettelsesrente. Den er i utgangspunktet på 8,5 prosent, noe mange mente var for høyt.

- Unødvendig «coronabonus»

I perioden 1. januar i år til 31. mars ble renten midlertidig satt ned til 6 prosent. Finansdepartementet og Skatteetaten har opplyst at de av systemtekniske årsaker ikke kan sette ned forsinkelsesrenten bare for skatter og avgifter som tilhører coronaordningen. Settes renten ned må den settes ned på alle utestående beløp til staten. Det har også vært et av argumentene mot å sette ned rentesatsen.

Det store spørsmålet da er hvor mye penger AS Norge har fått som «coronabonus» i renter på kriseordningen.

I fjor høst krevde Rødt svar fra Finansdepartementet på hvor mye staten regnet med å få i renteinntekter fra ordningen i 2022.

Anslaget fra Finansdepartementet lød på 100 millioner kroner ved en rente på 8,5 prosent.

- En unødvendig coronabonus for staten, tordnet Marie Sneve Martinussen i Rødt.

Dette anslaget ble riktignok gjort før andre runde med utsettelse av skatter og avgifter ble vedtatt, og før renta ble midlertidig satt ned i tre måneder, så summen er trolig en annen nå.

De samlede renteinntektene i hele ordningens levetid er uansett langt høyere enn tallet for 2022.

Kan ikke oppgi renteinntekter

Hvor mye høyere, ser det ikke ut til at noen kan gi et godt svar på.

Børsen har vært i kontakt med både Skatteetaten og Finansdepartementet for å svare på to helt konkrete spørsmål:

  • Hvor mye, i kroner og øre, har staten så langt fått inn i renter som følge av ordningen?
  • Finnes det noen oppdaterte anslag som sier noe om hvor mye renter staten vil få inn samlet sett for hele ordningen?

Skatteetaten opplyser til Børsen at de ikke har systemer som lar dem sammenstille informasjon om hvor mye som har kommet inn i renteinntekter så langt.

De opplyser videre at hvor mye som vil komme inn samlet sett avhenger av hvor mange som følger ordningen, og det er ikke noe de kan spekulere i.

Heller ikke fra Finansdepartementet gis det noe anslag:

«Finansdepartementet har ikke publisert anslag for budsjetterte renteinntekter isolert sett fra den nye midlertidige utsettelsesordningen i 2022 eller fra gjenstående beløp under den forrige ordningen 2020/2021», skriver statssekretær Erlend Grimstad i en e-post til Børsen.

Med andre ord: Det er ingen som kan svare på hvor store renteinntekter staten har fått som følge av utsettelse av skatter og avgifter som bedrifter har fått som følge av coronapandemien.

- Flere hundre millioner kroner

Det er likevel gjort noen anslag, men ikke av det offentlige, men derimot Regnskap Norge.

- Vi har gjort et forsiktig anslag, og vi anslår at renteinntektene er i flere hundre millionersklassen, sier Aale-Hansen.

KRITISK: Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Foto: CF-Wesenberg
KRITISK: Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Foto: CF-Wesenberg Vis mer

Skatteetaten viser altså til at de ikke har systemer som gjør at de enkelt kan hente ut de etterspurte tallene. Regnskap Norge har fått liknende tilbakemeldinger når de har etterspurt informasjonen.

- Det er bekymringsfullt hvis digitaliseringen i staten bidrar til å utfordre rettssikkerheten, fordi de sier at de ikke kan gjøre noe på grunn av teknologi, sier Aale-Hansen.

Da Skatteetaten kom med sine oppdaterte tall i mai oppga de at så langt i år var 500 av de inngåtte nedbetalingsavtalene avsluttet, enten som følge av at de var nedbetalt, eller ved at de «falt ut på annen måte».

Når Børsen spør om hvor mange av de 500 som er ute av ordningen som følge av mislighold, og hvor mange som er ute av ordningen totalt som følge av mislighold, er svaret omtrent likelydende som det var for skatteregningen.

Det dreier seg om to ulike ordninger, som det ikke er mulig for dem å skille enkelt i systemet. De regner med å få en oversikt etter at neste betalingsfrist har gått ut.

- Har en kraftig jobb å gjøre

- Dette illustrerer, og gjør det stadig verre, at det hele tiden skyldes på digitale løsninger. Det er helt åpenbart at man har en kraftig jobb å gjøre med å forbedre disse systemene. Jeg har vondt for å forstå at ikke etatene har den oversikten, sier Aale-Hansen.

Og når det gjelder renteinntektene mener Aale-Hansen det er viktig å vite om de økonomiske konsekvensene av de tiltak man innfører.

- Her bør det være mulig å gjøre beregninger, for dette har dramatiske konsekvenser for næringslivet, sier Aale-Hansen.

- Så det er ikke for tabloid å si her at rentekostnadene kan være det som fører til at noen går konkurs?

- Det er det vi frykter, og vi har fått signaler fra virksomhetene om at de er oppriktig urolige. Det var greit nok med en betalingsutsettelse, men når rentekostnaden kommer på toppen, så kan det være siste dråpen som gjør at begeret renner over.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer