Refser statens «coronabonus»: - Slett den

AS Norge drar inn 100 millioner kroner i renter på utsatte skatter og avgifter. Den «coronabonusen» bør de slette, mener Rødt.

RENTESLETTING: Marie Sneve Marthinussen i Rødt mener regjeringen må slette deler av rentene som har påløpt skatteregningen til norske bedrifter. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
RENTESLETTING: Marie Sneve Marthinussen i Rødt mener regjeringen må slette deler av rentene som har påløpt skatteregningen til norske bedrifter. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Norske bedrifter har, ifølge de siste tallene, en utestående skatteregning til staten på rundt fire milliarder norske kroner.

Som en del av krisestøtten til næringslivet under coronapandemien har myndighetene gitt bedrifter mulighet til å utsette skatter og avgifter, en ordning mange har benyttet seg av.

Svær rentegevinst

Den mest omdiskuterte delen av ordningen er statens forsinkelsesrente, som har vært på 8 prosent. Mange har ment at renta bør skrus ned, deriblant NHO.

Tidligere denne uka sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at de vil skru ned renta fra 8 til 6 prosent i perioden 15. januar til 31. mars.

I forbindelse med statsbudsjettet i høst ba Rødt Finansdepartementet om å svare på hvor mye staten regner med å dra inn på renteinntekter fra ordningen.

Svaret var 100 millioner kroner i 2022.

- Det er ikke småpenger, og det var jo før den siste nedstengninga. Det er en unødvendig coronabonus for staten, fastslår Marie Sneve Martinussen, finanspolitisk talsperson for Rødt, til Børsen.

Derfor foreslår Rødt nå deler av denne rentegjelda nå slettes for sektorer som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene, først og fremst utelivet, reiselivsnæring og kulturbransjen.

- Mye av denne gjelda stammer fra mange runder med nedstengning. Det er sektorer som har tatt veldig store kostnader. Som vi har lært fra Luksusfellen så må kreditorene noen ganger skjønne at det å tyne gjeldsslavene ekstra hardt ikke er det som er fornuftig, sier Marthinussen, og legger til:

- Det kan være at den renta som har løpt i ett til halvannet år utgjør en stor byrde, som bør slettes for å sikre at bedriftene ikke går konkurs.

Vil ha sektorvis vurdering

Finansdepartementet anslo at statens inntekter fra rentene ville falle med 25 millioner kroner dersom man skrudde ned renta fra 8 til 6 prosent, men det var altså på årlig basis. Regjeringens bebudede reduksjon skal bare gjelde for to og en halv måned.

Den høye renta har så langt blitt forsvart med at bedriftene primært skal finansiere seg på vanlig måte, ikke gjennom utsettelser av skatter og avgifter, og for å hindre at enkelte nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

- Det vi åpner for er en sektorvis vurdering, for å hjelpe spesielt de sektorene som har fått næringsforbud, som uteliv, reiseliv og kultur. Vi ser på oversikter at mange andre sektorer også har gjeld, og det er viktig å unngå å kaste penger etter dem som har uærlige hensikter, sier Marthinussen.

Hun sier at det er spesielt viktig for Rødt å ta vare på de små bedriftene, som ikke like lett kan få nye lån i banken for å komme seg gjennom en krise.

Økt kommunal ordning

Bedrifter med under ti ansatte er i klart flertall blant bedriftene som har utsatt regninga til staten. For disse kan rentene som påløper være nok til å velte bedriften, frykter Rødt-politikeren.

- Dette handler ikke om å fjerne kravet. Det handler om at staten ikke trenger å være en kjip forbruksbank som tar høy rente, som ikke ser at den som har lånt av deg ikke kan betale tilbake. Dette burde være ganske lett å vurdere for mange partier, sier Marthinussen om forslaget.

Enkelte aktører har tatt til orde for mer drastiske ordninger enn Rødt. SMB Norge, interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter, har bedt myndighetene om å slette hele kravet, men så langt er det ingen politiske partier som ser ut til å være villige til å gå.

Sjeføkonom i NHO, Øysteim Dørum, sier at de har fått gjennomslag for sine krav når det gjelder den utsatte skatteregningen.

- Vi har vært opptatt av å få ned renta, det har vi fått gjennomslag for. Vi har vært opptatt at de som vil ha ytterligere utsettelse skal få det, og det har vi fått gjennomslag for, sier Dørum til Børsen, og legger til:

- Utover det har vi ikke bedt om gjeldslettelse av den ene eller andre typen.

I tillegg til å slette rentekravet for utsatte bransjer, ønsker også Rødt å styrke den kommunale kompensasjonsordningen med ytterligere midler i et håp om at det kan bidra til enda mer målrettet krisestøtte en staten klarer.

- Kommunene har mye bedre oversikt over næringslivet i sin kommune. Faren for misbruk er mye mindre når det er på kommunalt nivå, spesielt i distriktene og i Nord-Norge, sier Marthinussen.

Siden den kommunale ordningen ble lansert, har staten spyttet inn fire milliarder kroner i den.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer