Et høringsnotat fra Trygve Slagsvold Vedum og Finansdepartementet har satt sinnene i kok - både hos politiske motstandere og advokater.

Kort fortalt dreier det seg om en teknisk løsning som myndighetene og bankene har utviklet, som gjør det mulig for offentlige etater å få detaljerte kontoopplysninger til personer og foretak uten å måtte spørre banken.

Derfor har Finansdepartementet sendt et forslag om en ny bestemmelse i skatteforvaltningsloven ut på høring. Forslaget går på at Skatteetaten skal få rett til å bruke denne nye, tekniske løsningen.

Nektes erstatnings etter momsfeil: – Mareritt

- Bør makulere høringsnotatet

Dette betyr i praksis at Skatteetaten får direkte tilgang til innsyn i bankkontiene dine. Slik er det ikke i dag. Da må skattemyndighetene be banken om å utlevere dokumentene.

Det hele presenteres som en kraftig forenkling av arbeidsflyten for Skatteetaten, men det er ikke alle som lar seg begeistre av forslaget.

Frp's Roy Steffensen, som er medlem av finanskomiteen på Stortinget, gir klart uttrykk for at hans parti er mot.

- Vi ser ingen grunn til at det skal bli enklere for Skatteetaten å få tilgang til alle transaksjoner i alle bankkontoer de siste ti år, sier Steffensen, og fortsetter:

- Dette forslaget bør skrinlegges umiddelbart, og Frp vil om nødvendig be om at saken behandles i Stortinget.

MENINGER

Kontroll-kollaps i Skatteetaten

Stortingsrepresentanten fra Rogaland sier at Frp er «svært skeptisk» fra et personvernperspektiv.

- Det kan virke uproblematisk med det styresettet vi har nå, men vi vet ikke hvordan samfunnet vil være, hvilken teknologi vi har og hvem som styrer om 15 - 20 år. Vi som politikere må ikke tilrettelegge for at det blir enklere for framtidige myndigheter å drive med utstrakt overvåkning av samtlige transaksjoner til lovlydige borgere, sier Steffensen, før han konkluderer:

- Av personvernhensyn bør Vedum makulere dette høringsnotatet.

Skattekontroll: Vurderer å inten­sivere jakten

- En vanvittig forenkling

Også fra juridisk hold møter forslaget motbør. Advokat Ann Johnsen ved Fend advokatfirma har skrevet om lovforslaget hos bransjenettstedet Rett24, der hun spør:

«Er det greit at Skatteetaten får direkte tilgang til bankkontoene dine?»

- De har krav på å få de opplysningene også i dag, men da må de skrive et brev og sende det til banken. Dette er litt mer tungvint. Får de tilgang fra sine egne systemer, så blir det en betydelig forenkling, sier Johnsen til Børsen.

I innlegget på Rett24 viser Johnsen til at Justisdepartementets lovavdeling har fastslått at politiet ikke kan bruke den opprettede løsningen med hjemmel i loven.

Da løsningen ble laget, ble det anslått at en mulighet for direkte oppslag i kontoopplysninger ville føre til en økning i politiforespørsler fra 15 000 til 50 000 per år.

Det er ikke gjort noen anslag for Skatteetatens del, men Johnsen ser ingen grunn til å tro at økningen blir mindre for deres del.

- Jeg tenker at Skatteetaten ikke skal ha direktetilgang til kontoopplysninger, konkluderer Johnsen.

- For dette handler om personvern?

- Det går direkte på personvern og retten til respekt for privatlivet, som følger av grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Muligheten for misbruk blir jo også større. Det ligger en begrensning i at Skatteetaten i dag må gå via banken.

Slaktes:- Hodeløst

- Sensitive opplysninger

Kontoopplysninger sier mye om deg som person - det er rett og slett store mengder informasjon tilgjengelig hos bankene.

- En konsekvens av forslaget er at mange saksbehandlere i Skatteetaten får masse informasjon om deg uten at du eller banken vet det. Kontoopplysningene er samlet inn som et ledd i kundeforholdet du har i banken, der Skatteetaten er en tredjepart, sier Johnsen, og fortsetter:

- Det er også sensitive opplysninger som ligger der, for eksempel betaling av egenandel hos lege og psykolog, fagforeningskontingent, medlemskap i politisk parti. Man kan se hva du bruker penger på, og også: Hvor er du? Vi drar kortet mye. Det ligger enormt mye informasjon der.

Johnsen er også bekymret for hvordan Skatteetatens bruk av det nye systemet for tilgang til informasjon skal bli kontrollert.

- Skatteetaten sier at alt vil bli registrert, og det vil det jo, men da må noen kontrollere etterpå for at misbruk skal bli oppdaget. Og dette vil stort sett foregå uten etterfølgende kontroll, sier Johnsen.

Norge taper sju milliarder

Effektivisering

Statssekretær Lars Vangen i Finansdepartementet sier at den nye bestemmelsen i skatteforvaltningsforskriften skal gi skattemyndighetene mulig til å hente inn opplysninger ved hjelp av en automatisert tjeneste.

- Formålet med tjenesten er å gjøre det mulig at utleveringen av opplysninger fra finansforetak kan skje mer effektivt enn tilfellet er med dagens manuelle behandlinger, sier Vangen.

Han legger til at de nå venter på høringssvarene. Høringsfristen er 19. desember.

- Disse vil vi gå gjennom før vi vurderer hva som gjøres videre. Det er mest naturlig at vi kommer tilbake med ytterligere kommentarer etter at høringsrunden er gjennomført, sier Vangen.