Regjeringen får refs: - Kynisk profittjag

Regnskap Norge frykter drivverdige bedrifter kan gå konkurs, og etterlyser svar fra finansministeren.

REFSES: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen får så hatten passer av Regnskap Norge, som mener de bør gjøre flere grep for å redde norske bedrifter. Foto: Terje Bendiksby / NTB
REFSES: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen får så hatten passer av Regnskap Norge, som mener de bør gjøre flere grep for å redde norske bedrifter. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Dette er etter min mening kynisk profittjag fra en iskald stat – og veldig, veldig ugreit, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i bransjeorganisasjonen Regnskap Norge, til Børsen.

Aale-Hansen er bekymret for hva slags konsekvenser den utsatte skatteregningen som henger over norske bedrifter kan få for dem.

Enorme rentekostnader

Bedrifter har fått innvilget utsatt betaling av skatter og avgifter, som følge av inntektsbortfall under coronapandemien. Som Børsen skrev i forrige uke har en tredel av dem falt ut av ordningen allerede etter to avdrag.

Enten fordi de har betalt en av de to fakturaene for seint, og her holder det å være én dag for seint ute, eller fordi man ikke har betalt i det hele tatt.

Da nedbetalingen skulle begynne i oktober i fjor var den samlede regningen på 4,6 milliarder. Det som har opptatt spesielt Regnskap Norge den siste tiden, er at de opplever forsinkelsesrente på den utsatte regningen som helt urimelig.

I høst hadde det påløpt en halv milliard i rentekostnader, og et anslag Regnskap Norge regner som konservativt tilsier at det er påløpt ytterligere et par hundre millioner siden den gang. De mener også det finnes dekning i lovteksten for å sette renta til null.

Foreløpig er den eneste endringen som har blitt gjort at regjeringen har satt ned forsinkelsesrenta til 6 prosent i perioden 15. januar til 31. mars.

«Kynisk og brutalt»

For å få innvilget utsatte skatter og avgifter må man vise at man hadde inntektssvikt og likviditetsproblemer som følge av coronapandemien og tiltakene Aale-Hansen mener derfor det er «kynisk og brutalt» å kreve renter.

- Du får ikke utsettelse i noen annen sammenheng. Rentene kommer altså utelukkende som følge av coronarestriksjoner. Det er brutalt nok at staten tvinger næringslivet til å stenge dørene så de får betalingsproblemer, og så gir de dem en ekstra kostnad i tillegg, sier Aale-Hansen.

I januar sendte Regnskap Norge et brev til Finansdepartementet, der de ba om rentefritak og en mer smidig behandling av bedrifter som har glippet på en betaling.

- Noen glipper utilsiktet. Om noen bommer med en innbetaling på en dag eller to, så burde de ilegges et gult kort, og ikke falle helt ut av ordningen, sier Aale-Hansen, som etterlyser at finansdepartementet gir Skatteetaten fullmakt til å være mer fleksible.

- Politikerne må ta ansvar

Men de opplevde ikke å få gehør i svaret fra departementet. Svaret de fikk var også byråkratisk, og undertegnet av departementets administrative ledelse.

- Jeg registrerer at vi har fått svar fra forvaltningen, og ikke fra politisk ledelse. Det er fristende å utfordre den politisk ledelsen. Det er en politisk skapt situasjon, disse tiltakene. Da må man politisk ta ansvar for å bøte på utilsiktede konsekvenser, sier Aale-Hansen.

Han legger til at han ser at svaret de fikk nok er et «byråkratisk korrekt svar å gi», men at unntak og avvik er noe politisk ledelse må ta ansvar for.

- Jeg forventer litt politisk handlekraft, litt menneskelig forståelse, og det bør våre fremst folkevalgte målbære, fastslå Aale-Hansen.

Børsen har bedt Finansdepartementets politiske ledelse svare på kritikken fra Regnskap Norge. Statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) sier at de har fått på plass ordningen og satt ned renta for å hjelpe bedriftene.

- Av systemtekniske grunner måtte vi sette ned renta for alle skatte- og avgiftskrav, ikke bare for dem som har betalingsproblemer som skyldes corona. Hadde vi satt ned renta til null, ville det blitt svært attraktivt for norsk næringsliv samlet sett å ikke betale skatter og avgifter til staten, som igjen ville rammet andre prioriterte områder, sier Bartnes.

Han legger til at dersom en bedrift faller ut av avdragsordningen, kan man søke betalingsutsettelse etter de vanlige reglene. Det vil si at Skatteetaten gjør individuelle vurderinger fra sak til sak.

Frps stortingsrepresentant Roy Steffensen har også sendt inn et skriftlig spørsmål til finansministeren, der han spør om ministeren vil ta initiativ til at bedrifter som har falt ut av ordningen kan hente seg inn igjen.

Finansdepartementet opplyser at de må svare på Steffensens spørsmål, før de kan kommentere akkurat dette punktet overfor mediene.

Fremdeles milliarder igjen

Onsdag kom også Skatteetaten med nye, detaljerte tall over skatteregningen. Den viser at tett på 5000 bedrifter fremdeles er med i ordningen for utsatte skatter og avgifter, og har til sammen en restgjeld på 2,4 milliarder kroner.

1900 aktører har betalt ned sin utsatte skatteregning fullt og helt, på til sammen 415 millioner kroner.

Nesten 3000 har misligholdt ordningen, det vil si betalt minst én faktura for seint. Disse hadde en restgjeld på 400 millioner, som Børsen tidligere har omtalt.

- Vi anbefaler virksomheter og personer som har betalingsproblemer å ta kontakt med Skatteetaten. Selv om du har falt ut av ordningen har vi fortsatt en mulighet til å vurdere andre løsninger, sier divisjonsdirektør Cecilie Solum i Skatteetaten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer