VOSS (Børsen): Man skulle kanskje ikke tro at noen av verdens aller beste, mest verdifulle og ikke minst mest myteomspunne varer skjuler seg i noen bomberom på et litt slitent hotell i vestlandsbygda Voss.
Vindirektør Reidar R.R. Johansen viser vei inn bak toalettene i kjelleren på Park Hotel Vossevangen og fram til en liten dør. Noen tomme vinflasker utenfor gir et lite, om enn fattig, hint, om hva som skjuler seg bak døra.
Et fuktig, kaldt gufs slår mot oss i det han åpner den.
- Det er en god gammeldags potetkjeller, sier Johansen, vel innenfor.
Der ligger det vinkasser og vinflasker både sirlig stablet, og hulter til bulter, fra gulv til tak og overalt hvor det er en ledig plass. Bare en liten sti av gulv er klarert, slik at man kan komme seg innover i de hvelv-liknende rommene.
- Aller helligste
Det er vanskelig å anslå verdien av vinen som ligger i kjelleren her. Men et sted mellom 40 og 60 millioner kroner har blitt anslått.
- Bare denne kassa her er verdt rundt én million kroner. Det er ganske sykt, sier Johansen.
Han peker ned på en av kassene i det innerste rommet i denne delen av kjelleren, også kalt «Burgund-rommet», som man må krøke nakken for å komme inn i.
- Dette er det aller helligste, sier han og ser rundt seg.
Her ligger blant annet en komplett samling av alle grand cru-vinmarkene i Burgund i Frankrike. Her ligger også blant annet flere flasker fra produsenten Domaine de la Romanée-Conti, som av mange blir regnet som verdens mest eksklusive og luksuriøse vinmaker.
På det globale privatmarkedet går viner fra den produsenten til over 200 000 kroner flaska, og folk sover i kø utenfor spesialpol i Norge i flere uker før det store burgundslippet i månedsskiftet januar/februar for å få tak i et eksemplar.
På Park Hotel Vossevangen får du en Romanée-Conti fra 2006 til 170 000 kroner.
Billig, vil noen kanskje si.
- Voss er ikke midt i smørøyet. Hadde vi ligget i en storby, hadde vi solgt ut mye av vinen vår med den prisfilosofien vi har her.
- Så dere vil egentlig ikke selge så mye vin?
- Vi har en bra flyt nå, vi er avhengig av å selge noe, eller så kan vi ikke leve av det. Men det er sårt når vi går tom for ei flaske. Det er litt som å la barnet ditt gå.
Like før påske kom det en gjeng fra Singapore på besøk. Ifølge Johansen drakk de vin for mellom 300 000 og 400 000 kroner.
- Da gikk det en del barn.
- En ildtest
Det er et stort ansvar som hviler på skuldrene til Reidar og tvillingbroren Robert. Mens Reidar er vindirektør, er Robert sjefssommelier, og sammen forvalter de nå tidligere hotelleier Jan Bruse Andersens livsverk.
I 2021 solgte nemlig Andersen og kona Kari Gro Kårdal Andersen hotellet og vinsamlingen.
Kjøperne var det lokalt baserte selskapet Vossevangen Utvikling AS og Up North Hospitality AS, et selskap i Adolfsen Group, som eies av brødrene Kristian og Roger Adolfsen.
Like før salget hadde den anerkjente vinkelneren Francesco Marzola fått oppdraget med å rydde opp i vinkjelleren, som til da bar preg av at det bare var Andersen som faktisk visste hva som var der.
Tvillingene Robert og Reidar ble tatt under Marzolas vinger, og hjalp til.
- Vi var gjennom en ildtest med ham.
- Det var «tough love»?
- Ja, det var ganske tøft. Men vi har en god tone i dag. Han er en guru i vin-Norge.
Etter fem år som vinsjef på Voss, ble Marzola hentet til eiendomsmilliardær Ivar Tollefens nye prosjekt, i det som før var den amerikanske ambassaden på Solli Plass i Oslo.
Da ble tvillingene, som da var godt i gang i nye sommelier-jobber på Britannia Hotel i Trondheim, hentet tilbake til hotellet på Voss.
- Jeg føler meg veldig liten med alle vinene. Og når man vet historien om dem som har vært her tidligere, Jan Bruse Andersen, Merete Bø, Francesco - da blir du ekstra stolt.
- Grusomt
Like etter at han tok over som vindirektør, holdt det likevel på å gå galt.
Minnene fra oktober 2014, da han som gårdsgutt på hotellet hjalp til med å febrilsk prøve å rydda unna flaske på flaske fra vannet som rant inn i vinkjelleren, presset seg på.
De vet ikke hvor store verdier som gikk tapt under flommen som den gang herjet på Voss. Vinen ble ikke ødelagt, men etikettene fløt, og de hadde ingen sjans til å finne ut av hva som hørte til hvilken flaske.
Resultatet den gangen ble at de solgte unna kasser med flasker som ikke kunne identifiseres til lokale interesserte, til en god pris. Som kjøper kunne man risikere å få en 30 år gammel vin, men man kunne også få en to år gammel vin, som var ment for lagring.
Og nå var det i ferd med å skje igjen, og det med Johansen som den ansvarlige. En ny storflom truet bygda og vinsamlingen.
- Det holdt på å gå helt galt. Vi ser fortsatt kasser som har blitt skadet av flommen i 2014, og vi vil jo ikke at det skal skje igjen. Det så ganske dystert ut den fredagskvelden, da vannet steg og steg. Det var tøft å se.
Da de skjønte alvoret, jobbet de på spreng med å flytte vin og kasser opp fra gulvene, og til andre, mer trygge rom.
- Jeg var dirigent, jeg måtte jo ha kontroll på hvor vinen var, sier han, og legger til:
- Dette var det første året der jeg hadde ansvaret for kjelleren. Og så skulle vi bli rammet av en ny flom - det var grusomt.
Selv om det lenge så mørkt ut, kom derimot aldri vannet inn til flaskene.
- Med de nye eierne skal vi pusse opp. Da håper jeg vi finner en løsning på dette.
