Rekordstore milliardærgaver: - Slik dør demokratiet

I dag avholdes det svært viktige mellomvalget i USA. I valgkampen har amerikanske milliardærer brukt rekordmye penger.

VALG: Det brukes svimlende summer på mellomvalget, som avholdes i dag. Foto: Jakub Porzycki / NurPhoto / Shutterstock / NTB
VALG: Det brukes svimlende summer på mellomvalget, som avholdes i dag. Foto: Jakub Porzycki / NurPhoto / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

«Sånn dør demokratiet».

Det er ikke en optimistisk melding han sender ut, Berkeley-professor Robert Reich, som på 90-tallet var Bill Clintons arbeidsminister.

Reichs bekymringer knytter seg til finansieringen av den amerikanske valgkampen, og hvor mye penger amerikanske milliardærer bruker på det.

I dag avholdes det et svært spennende mellomvalg, som vil stake ut kursen for den amerikanske politikken i åra som kommer. For øyeblikket er det Demokratene som har flertall i Kongressen, men om meningsmålingene slår til tar Republikanerne flertallet.

På sidelinjen står det rike amerikanere som mer enn gjerne vil at deres foretrukne kandidater skal vinne. For å påvirke det har de valg for valg øst mer og mer penger i det som på amerikansk kalles «super PAC», som i realiteten er valgkampfinansieringsorganisasjoner.

Eksplosiv økning

Super PAC-ene har livets rett fordi det ikke er lov å støtte kandidatene direkte med pengestøtte, og derfor gis pengene heller til den av disse organisasjonene som støtter din foretrukne kandidat eller hjertesak.

Og siden 2010 har det vært en eksplosiv økning i pengesummene amerikanske rikinger pøser inn mellomvalget.

Fem uker før valget hadde nemlig milliardærene brukt 881 millioner dollar, ifølge tall organisasjonen Americans for Tax Fairness (ATF). Det tilsvarer nær 9 milliarder norske kroner.

Allerede på dette tidspunktet, med innspurten av valgkampen igjen, var det rekord med god margin.

For slik har nemlig utvikling vært, år for år, de siste 12 åra:

  • 2010: 32 millioner dollar.
  • 2014: 232 millioner dollar.
  • 2018: 611 millioner dollar.
  • 2022: 811 millioner dollar.

- Ganske banal påstand

USA-ekspert og Forsker 1 ved NORCE, Hilmar Mjelde, mener Reich-utspillet om demokrati-død er en «ganske banal påstand».

- Det er riktig at demokratiet i USA er truet, men det skyldes andre årsaker, som politisk polarisering og at demokratiske verdier forvitrer på både elite- og velgernivå som følge av polariseringen, sier Mjelde til Børsen.

Han mener vanlige folk som donerer småbeløp er et større politisk problem i dagens USA, fordi «det ansporer til demagogi og populisme».

- Populister som Trump og Bernie Sanders håver inn småbeløp med sin oppildnende retorikk, sier Mjelde.

Ifølge ATF er det til sammen 465 amerikanske milliardærer som har gitt penger i valgkampen. De 20 husholdningene som har gitt mest har bidratt med mer enn 73 prosent av alle pengegavene i oppkjøringen til dette valget.

De totale kostnadene for føderale mellomvalg i 2022 anslås å overstige 9,3 milliarder dollar, ifølge et tidlig, konservativt anslag fra OpenSecrets. Det er rundt 95,6 milliarder kroner.

- Hvor stor politisk innflytelse får egentlig milliardærene med disse pengegavene?

- Først og fremst får de tilgang, og pengegavene bidrar til å opprettholde kontakten mellom donorene og politikerne. Men det finnes lite bevis for at politikerne baserer stemmegivningen sin i Kongressen på hvem som gir dem pengegaver, sier Mjelde.

- Kan bombardere motstander i senk

Han viser til at store beløp er en konstant faktor i amerikansk politikk.

- Slik har det vært i over 100 år. Det mest interessante utviklingstrekket synes jeg er den økende viktigheten av smådonorer, sier Mjelde og legger til:

- I dag er den politiske forretningsmodellen vel så mye å være kontroversiell i sosiale medier, og så bruke den kontroversen til å samle inn penger fra smådonorer. Bare se på Marjorie Taylor Greene, for eksempel.

- I hvor stor grad er denne finansieringen med på å bikke valg den ene eller den andre veien?

- Penger blir først og fremst en faktor når en kandidat har mye mer penger enn motstanderen. Da kan de bombardere motstanderen i senk med valgkampannonser i media. Men ofte har begge kandidatene rikelig med penger, slik at de nøytraliserer hverandres pengebruk, sier Mjelde.

44 prosents økning

«Med fem uker igjen av valgkampen da tallene ble samlet inn, så var de 881 millionene allerede en 44 prosent økning fra milliardærenes bidrag i hele 2018-valgkampen, som endte på 611 millioner dollar, ifølge en tidligere analyse fra ATF», heter det i en ATF-rapport.

«Etter den store mengden innsamlinger som kommer på tampen av valgkampsesongen, kan milliardærene veldig godt ha bidratt med tett på én milliard dollar».

- Dersom vi skal ha et demokrati som fungerer for alle, så må vi sterkt begrense innflytelsen milliardærenes penger har i politikken, sier Frank Clemente, administrerende direktør for ATF, til CNBC.

Den som bidrar med aller ungarskfødte finansmannen George Soros, som har bidratt med over 128 millioner dollar. Mesteparten av disse pengene har gått til PAC Democracy II, som støtter liberale saker og demokratiske kandidater.

På andreplass over de mest ivrige giverne finner vi ekteparet Richard og Elizabeth Uihlein, som støtter republikanske super PACs med 67,4 millioner dollar.

På tredjeplass ligger hedgefondforvalteren Ken Griffin, som har donert 66 millioner dollar til republikanere.

Litt lenger ned på lista finner man også flere interessante personer, blant annet kryptomilliardæren Sam Bankman-Fried, som har brukt 39,7 millioner på å støtte demokratiske kongresskandidater.

Også grunnlegger av Pay Pal, Peter Thiel, har bidratt med 30,1 millioner dollar til to super PACer som støtter de to republikanske senatorkandidatene J.D. Vance fra Ohio og Blake Masters fra Arizona.

- Svært avhengige

Hvor avhengige politikerne av denne støtten til super PACs som støtter dem, er ifølge Mjelde helt avhengig av hvor tøff konkurransen er i en gitt valgkrets.

Men svært få kongressvalg er jevne, påpeker han, fordi USA er splittet opp i republikansk-dominerte og demokratiskdominerte områder.

- Men i jevne senatsvalg som årets senatsvalg i Arizona, Pennsylvania, Nevada, Ohio og Georgia, er kandidatene svært avhengige av donasjoner fra politiske allierte som spytter inn penger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer