- Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenta ligge rundt 3 prosent neste år.
Det sa Ida Wolden Bache da hun presenterte Norges Banks beslutning om å sette styringsrenta opp med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent i desember.
På rentemøtet 18. januar i år, ble det bestemt å holde styringsrenta uendret på 2,75 prosent. Da ble det også varslet at sentralbanken nok kom til å heve renta ytterligere i mars.
Men nå kan sentralbanksjefens spådom for 2023, at styringsrenta vil holde seg på 3 prosent i 2023, være en saga blott.
Varsler ytterligere rentehevinger
Det tror i alle fall leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management, Olav Chen.
- Vi ser nå en «reprising» i markedet. I Norge priser man nå hele fire ytterligere rentehevinger, sier han til Børsen, og legger til:
- Forventningene blant økonomer har skiftet ganske markant.
Chen forteller at det nå snakkes om at Norges Bank kommer til å øke takten på rentehevingene igjen. Selv tror han at det heller vil gå gradvis oppover framover.
- Jeg tror de i hvert fall kommer til å sette opp renta i mars og i juni, sier han.
Om renta skal enda høyere opp, mener økonomen avhenger av to ting: det ene er lønnsoppgjøret, og det andre er den svake krona.
Sjeføkonom om rentehevingen: - Tragisk
- Fyre mer på inflasjonsbålet
Hvis lønnsoppgjøret blir høyt, vil det gi mer kjøpekraft til husholdningene, som igjen vil føre til at inflasjonen ikke går ned, mener han.
- Den andre jokeren er den rekordsvake krona. En tredjedel av norske konsumvarer er valutasensitive, og når kronen svekker seg, så betyr det at butikkene må betale mer for importerte varer, sier han, og legger til:
- Det kan fyre enda mer på inflasjonsbålet.
Historisk har Norge vært et høyrenteland. Nå har både USA og Sverige passert Norge på rentenivå, og eurosonen kommer til å gjøre det i de kommende månedene med to forventede dobbelthevinger.
At Sverige passerer Norge på renta, har ikke skjedd på 18 år.
- Det finnes en haug med forståsegpåere som sier at Norges Bank ikke kan gjøre noe med inflasjonen. Men de kan gjøre noe med valutakursen, ved å tette igjen rentegapet som nå oppstår, sier han, og legger til:
- Lavere renter i Norge betyr at investorer selger norske kroner og kjøper for eksempel dollar eller svenske kroner, som dermed har svekket den norske kronen. Valutakursendring spiller direkte inn på inflasjonstallene i Norge, sier han.
Full økonomkrangel: - Ingen peiling
- Viser hvor lite vi vet
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener at Norges Bank ikke har noen grunn til å gå raskt fram når det gjelder rentenivået i Norge.
- Jeg tror Norges Bank tar renta opp med «en kvarting» de neste tre rentemøtene, og så ser de hvordan det går, sier han til Børsen.
«En kvarting» på rentespråk betyr 0,25, altså et kvart, prosentpoeng.
- I løpet av februar endret synet seg på hva Norges Bank vil gjøre med tre renteøkninger, som kom inn i rentekurven. Det gjenstår å se hva som skjer, men det viser hvor lite vi vet. Vi kan ikke skrive ut noen garanti.
- Det du beskriver er egentlig en stor usikkerhet?
- Ja, veldig. Men det er det egentlig alltid. Når vi har kommunikasjon med eksterne, profesjonelle kilder, så handler det egentlig om å vurdere den usikkerheten.
Gladmelding til Europa
Andreassen tror likevel ikke at styringsrenta kommer til å nå 5-tallet.
- Så mange har lånt så mye at det går ikke. Det kan man gjøre i andre land, men vi har lånt for mye, sier han, og fortsetter:
- Norges Bank har ikke tenkt å ta livet av oss. De skal få noen til å angre på det de har gjort, og få oss andre til å tenke på det samme. I Norge har skaden skjedd. Gjelda er for stor. Det må du løse over lang tid. Det tar enhalv generasjon, så kan du få gjort noe med det. Men ikke nå, på kort sikt.
