- Jeg har sjeldent sett så raske bevegelser i rentene. Jeg kan ikke huske å ha sett noe liknende, sier sjefstrateg i Nordea, Erik Bruce, til Børsen.
Etter at den amerikansk storbanken Silicon Valley Bank kollapset før helga, har det skjedd mye i finansmarkedene. En frykt for at kollapsen kan spre seg til en større bankkrise, har fått myndighetene i USA til å ta kraftfulle grep.
Panikk etter kollaps: «Alvorlig fare»
- Dramatisk endring
Samtidig har kollapsen ført til at rentebanen er justert betydelig i USA.
- Før kollapsen så var det priset inn en renteoppgang på ett prosentpoeng til. Når er det nesten ikke priset inn renteøkninger. Det er 50-50 om det kommer en renteøkning til på neste møte, så er de ferdig, sier Bruce, og fortsetter:
- Det har vært en dramatisk endring i renteforventningene i USA, og også i Europa og Norge.
De kraftige renteøkningene er nemlig en medvirkende årsak til at SVB kollapset. De hadde nemlig plassert mye av innskuddene fra kundene i statsobligasjoner med lang løpetid, som falt kraftig i verdi i fjor, som følge av de kraftige renteøkningene fra den amerikanske sentralbanken.
Frykten for ustabilitet i finansmarkedene gjør derfor nå at mange tror at den amerikanske sentralbanken vil droppe renteøkningene som så svært sannsynlige ut for bare ei uke siden.
- Det vil være spesielt å sette opp rentene mye, og forverre situasjonen for bankene. Men det har vært dramatiske endringer, sier Bruce.
- Skal sparkes
- Kan ha overreagert
Dersom bankene får større problemer så vil det føre til at de blir strengere på utlån, som er en viktig kilde til finansiering og investering for bedrifter.
Bruce mener likevel at det kan være at renteforventningene stiger igjen, dersom situasjonen roer seg ned og bekymringen for banksektoren avtar igjen.
- Det kan være at markedet har overreagert på det som har skjedd, sier Bruce.
Samtidig presenteres det nye inflasjonstall i USA i ettermiddag, noe som kan gi FED en utfordring.
- Om inflasjonstallet blir høyere enn forventet, så står den amerikanske sentralbanken i en utrolig vanskelig situasjon. De har sagt at hvis en resesjon må til for å få ned inflasjonen, så må det til. Men spesielt dersom inflasjonstallet blir høyt, så blir det nok fall i aksjemarkeder og mye usikkerhet, sier Bruce.
Dersom inflasjonstallet blir høyt må altså sentralbanken vekte finansiell stabilitet mot det å få ned inflasjonen.
- Her er det sikkert delte meninger i sentralbanken også, sier Bruce.
Kollapset etter «nybegynnerfeil»
- Tilsier lavere renter i Norge
Utviklingen i USA og verdensmarkedene for øvrig har også påvirkningen på rentebanen her hjemme, og også her mener flere at antatte renteøkninger kan avlyses.
Det som kan tale for en fortsatt renteøkning er at den norske krona svekkes ytterligere.
- Lavere renter ute tilsier også lavere renter i Norge. Det er et usikkerhetsmoment om valutaen vil svekke seg mye, så da vil det argumentet være svakere, sier Bruce.
Den norske krona er allerede svak, og analyser tilsier at den kan bli enda svakere.
Mandag sa også sjeføkonom i Eika at markedet nå tror på færre renteøkninger og lavere rentetopp i Norge.
- Nå priser vi inn at renten settes opp til 3 prosent i mars og så stopper, før den settes ned neste vår, sa Andreassen, og la til:
- For ei uke siden var forventningene at styringsrenten bare skule opp, opp, opp.
Advarer: - Vil bli flere
Ber om renteøkning
På tross av all uroen er det noen som mener at FED må fortsette renteøkningene.
- Sentralbanken er i en vanskelig situasjon. De kan ikke vinne, sier Thomas Hoenig til CNN.
Han er tidligere nestleder av Federal Deposit Insurance Corporation, et selskap eid av de føderale myndighetene i USA, som har som oppgave å forsikre bankinnskudd i forretningsbanker som er medlemmer i FDIC.
Hoenig mener rentene fortsatt må opp, fordi inflasjonen fremdeles er langt over målet.
- Å sette opp rentene forteller verden at inflasjonen fremdeles er et problem. Få ned inflasjonen. Så kan du forhåpentligvis ha en lang periode med stabilitet. Dersom inflasjonen ikke går ned, får vi en lang periode med ustabilitet, sier Hoenig.
