Lederlønn

Riking: - Tåpelig diskusjon

Kjendisforvalter Jan Petter Sissener er ikke bekymret for lederlønnsnivået i heleide, statlige selskap, men han gir likevel venstresiden rett i en ting.

IKKE BEKYMRET: Jan Petter Sissener er ikke bekymret for lønnsnivået i statlige selskaper. Foto: Erlend Aas / NTB
IKKE BEKYMRET: Jan Petter Sissener er ikke bekymret for lønnsnivået i statlige selskaper. Foto: Erlend Aas / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ingen ledere i statlige selskap skal tjene mer enn 1,7 millioner, som er statsministerens lønn.

Det har både SV og Rødt tatt til orde for etter at Børsen skrev om lønna til lederne i de heleide, statlige selskapene. Lønna, fastlønn pluss bonuser, gikk opp 3,9 prosent. Tar vi bare fastlønna gikk den opp 4,2 prosent.

Samlet sett tjente lederne i de 55 selskapene Børsen undersøkte 139,3 millioner kroner, som gir en gjennomsnittlig lønn på 2,5 millioner.

38 av topplederne tjente i 2020 mer enn Erna Solberg.

- Tåpelig diskusjon

Det får ikke den aksjeforvalter og riking Jan Petter Sissener til å steile.

- Er det statsministerens lønn som er riktig, eller burde statsministerlønnen ligge signifikant over der den er? Det er en tåpelig diskusjon. Man kan ikke bare skru ned lønnen på framforhandlede avtaler heller, sier Sissener til Børsen.

Den best betalte, sjef for kapitalforvaltningsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, fikk utbetalt 7,6 millioner kroner i 2020. Det er 5,9 millioner mer enn statsministeren.

Også Statkrafts Christian Rynning-Tønnesen kunne notere seg for en lønn på over 7 millioner, mens Tone Wille i Posten Norge AS tjente like i underkant av seks millioner.

- Jeg overlater lønnsvurderingen til styret og skjønner ikke hvorfor det skal være en politisk avgjørelse, sier Sissener, før han uoppfordret gir sin moralske støtte til en yrkesgruppe som har kjempet for høyere lønn de siste åra:

- Det er andre enkeltområder som burde prioriteres for lønnsvekst, for eksempel lærerne. De skal legge grunnlaget for framtidas Norge, og der trenger vi virkelig de beste hodene.

Enig med venstresiden

En ting er lønnsnivået, noe annet er lønnsøkningen lederne i de statlige selskapene har fått. Der hvermannsen måtte nøye seg med en gjennomsnittlig lønnsoppgang på 3,1 prosent, var det altså 3,9 prosent for lederne.

At det er noe litt umusikalsk med at allerede godt betalt ledere får en høyere prosentmessig lønnsvekt enn den gjennomsnittlige ansatte, er Sissener faktisk langt på vei enig med partiene på venstresiden i.

- Jeg er enig i at fastlønn ikke bør stige mer for ledere enn for andre, men jeg klarer ikke hisse meg opp over fastlønnsnivået, sier Sissener.

Han mener det er et langt større problem at det ikke har noen konsekvenser når lederne ikke innfrir på de målene som er satt.

For, sier Sissener, sammenlikner man det norske lønnsnivået med det internasjonale, så «er norske ledere svært billige».

- Avhengig av hvor man står så handler det om hvor viktig man mener en lederrolle er. Jeg lever i den tro at ledere er svært viktige, sier Sissener.

- For en dårlig leder kan ødelegge mer enn en god kan bygge opp?

- Det har vi vel sett. Ta for eksempel Nokia der gode ledere bygget selskapet opp og dårligere ledere mistet toget på utviklingen av smarttelefon. De lo jo bare av Apple. Det var dårlig ledelse og det ødelegger massivt med verdier.

Vanskelig balansegang

Norges ferske finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa tidligere i uka at regjeringen «vil sette på bremsen med full kraft» for å stanse utviklingen i statlige lederlønninger.

De siste åtte åra er det en Høyre-ledet regjering som har stått ved roret i Norge. Også der er man opptatt av at lederne ikke skal stikke fra på lønnsfronten.

- Det er viktig at veksten i de statlige lederlønningene holdes på samme nivå som arbeidslivet for øvrig. Samtidig må vi ha et system som gjør at vi klarer å rekruttere de flinkeste folkene til statlige selskaper. Det er en vanskelig balansegang, sier Mudassar Kapur, fraksjonsleder for Høyre i kommunalkomiteen på Stortinget.

TATT GREP: Mudassa Kapur (H) sier den nylig avgåtte regjering tok grep for å stagge lønnsveksten. Foto: Terje Bendiksby / NTB
TATT GREP: Mudassa Kapur (H) sier den nylig avgåtte regjering tok grep for å stagge lønnsveksten. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Han peker på at de allerede har tatt grep for å bremse lønnsveksten. Det ble blant annet satt ned et utvalg som skal se på hele lederlønnsordningen i sammenheng.

- Avhengige av gode ledere

I tillegg er det et lønnstak for statlige ledere som er tilknyttet statens lederlønnssystem, som omfatter cirka 250 av statens øverste ledere, deriblant toppledere i større etater og politimester. Der er taket på to millioner.

- Nettopp fordi det er en vanskelig balansegang, er det viktig å fra fram nyansene og få mer kunnskap gjennom en utredning, sånn at vi kan skape et system som står seg i framtida, Jeg håper at den nye kommunal- og finansministeren lytter på innspillene som kommer, sier Kapur.

- Hva tenker Høyre om forslagene fra venstresiden om lønnsfrys og å sette et tak for lønningene?

- Det er som sagt allerede et tak på to millioner for ledere som lønnes på kontrakt, og vi satt et tak i fjor (på lønnsveksten, journ.anm.). Det er ingen som vil at lønningene i staten skal løpe løpsk og komme ut av kontroll, sier Kapur, som igjen peker på utvalget som skal se på lederlønningene.

- Staten skal løse mange kompliserte spørsmål i framtida. Vi er helt avhengige av at staten klarer å beholde og rekruttere dyktige, endringsorienterte og samarbeidsvillige ledere.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer