Riking langer ut: - Helt hinsides

Den kjente aksjeforvalteren Jan Petter Sissener er ikke imponert over regjeringens oljepengebruk.

OPPGITT: Aksjeforvalter Jan Petter Sissener er oppgitt over norske myndigheters oljepengebruk. Foto: Erlend Aas / NTB
OPPGITT: Aksjeforvalter Jan Petter Sissener er oppgitt over norske myndigheters oljepengebruk. Foto: Erlend Aas / NTB Vis mer
Publisert

- Oljepengebruken er helt hinsides.

Det er den kjente investoren, aksjeforvalteren og rikingen Jan Petter Sissener som har hentet fram den retoriske slegga når han blir bedt om å vurdere regjeringens oljepengebruk.

Økte oljepengebruken

For ei uke siden la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, der det kom fram at oljepengebruken i 2022 anslås til 352,2 milliarder kroner.

Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt om lag 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.

Selv om regjeringen med det holdt seg innenfor handlingsregelen på tre prosent, fikk pengebruken flere til å reagere.

UANSVARLIG: Dagbladets kommentator Sondre Hansmark kaller regjeringens pengebruk i det reviderte nasjonalbudsjettet for uansvarlig, 12. mai 2022. Reporter: Anniken Aronsen. Vis mer

Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, omtalte oljepengebruken som «bekymringsfull», og fikk støtte fra Kari Due-Andresen, sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom.

- Den økte pengebruken framstår kanskje litt merkelig, gitt at norsk økonomi nå går så det suser og vi har den laveste arbeidsledigheten siden før finanskrisen.

- Negativ spiral

Og innvendingene mot oljepengebruken kan altså aksjeforvalter Sissener stille seg bak. Han peker også på at Norge går veldig godt, og at det for mange nå, spesielt innenfor industrien, er utfordrende å finne kvalifisert arbeidskraft.

Han eksemplifiserer ved å dra opp de lange linjene.

- Det som har vært historisk viktig er at staten har vært en motsyklisk buffer. Det betyr at når det er dårlige tider så har de høy aktivitet, mens når det er stramt, som nå, så burde de ta ned aktiviteten, slår Sissener fast.

Han mener derfor at staten blant annet burde utsette byggeprosjekter som ikke er strengt nødvendige.

- Staten må gi sitt bidrag for å få ned inflasjonen. Det offentlige må dempe aktiviteten, og det gjør de ikke ved å bruke mer oljepenger, sier Sissener.

For det som er trusselbildet nå, mener Sissener, er mangelen på arbeidskraft, noe som kan ende i en usunn lønns-prisspiral.

- Så må du betale utover det som er en fornuftig lønn for å få kvalifisert arbeidskraft, og så må de du leverer til betale mer igjen. Da får du en negativ spiral, sier Sissener.

- Hvordan ser du på framtida?

- Jeg ser litt dystert på det, og det gjelder hele Norges økonomi. Jeg opplever at myndighetene er mest opptatt av brannslukking, og ikke tenker på strategisk planlegging for framtida. Hva skal vi drive med framover? Offentlig sektor er 60 prosent av økonomien, og det er ikke holdbart over tid, sukker Sissener, og legger til:

- Den problemstillingen burde adresseres.

Kritisk til strømstøtte

Sissener er ganske klar på at han mener den «altfor store» offentlige sektoren i Norge er med på å drive opp inflasjonen. Og den er det «vanlige folk», som får merke, påpeker han.

I april var inflasjonen i Norge 5,4 prosent. Det er langt over Norges Banks mål for pengepolitikken. Målet er at inflasjonen skal være nær to prosent.

Den høye inflasjonen er en konsekvens av krigen i Ukraina, og ettervirkninger av coronapandemien. Det dreier seg blant annet om høyere matvarepriser, råvarepriser og det som har opptatt norske forbrukere aller mest i vinter:

Høye energipriser.

UFORKLARING SJOKKFALL: Rett før klokka 10 mandag morgen stupte plutselig europeiske børser i det som blir beskrevet som en mystisk kollaps. Eksperter mener det mest sannsynlig er en menneskelig feil. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

Der har regjeringen forsøkt å tre støttende til, med sin strømstøtteordning. Uten at Sissener tar bølgen av den grunn.

- De tar med den ene hånda, og gir med den andre. Man må ikke ha moms på bensin og elektrisitet, fastslår Sissener.

Han lar heller ikke anledningen går fra seg til å gripe fatt i den norske skattepolitikken, som han er en meget uttalt motstander av.

- Hvordan skal vi opprettholde vår konkurranseevne? Vi er handikappet med både et investorfiendtlig system og et ganske omfattende byråkrati, sier Sissener, og fortsetter:

- I Norge får du 22 prosent skatt på tilnærmet risikofrie investeringer, som aksjeinvesteringer og fond, mens det blir 50 prosent skatt hvis du investerer i noe som likner på å skape arbeidsplasser. I tillegg kommer formuesskatten. Jeg vil gjerne ha en politisk debatt om framtidas Norge. Det savner jeg.

- SV hyler på høyere skatter

Det er en kjent sak at han ikke akkurat er en stor tilhenger av partiene på venstresiden, spesielt ikke de til venstre for Ap. Han har selv vært tydelig på at partienes skattepolitikk er sterkt medvirkende til hans syn på dem.

Heller ikke Miljøpartiet De Grønne levnes mye ære av investoren, som uttalte at «livet er verdt å leve igjen» da de havnet under sperregrensa under valget i fjor høst.

Under valgkampen kom det fram at Sissener hadde gitt 100 000 kroner i støtte til Senterpartiet, noe han til Aftenposten begrunnet med tidligere Arbeiderparti-politiker Jan Bøhlers overgang til partiet.

- Oslo har sklidd ut i alle retninger, dessverre. Derfor må vi ha Jan Bøhler på tinget, sa Sissener.

Bøhler lykkes ikke i sin kamp for fire nye år på tinget, og nå har ikke Sissener så mye pent å si om landets regjeringskonstellasjon.

- De er fjerne, og de lar seg nok presse av SV, som hyler på høyere skatter. Jonas Gahr Støre sier at det er vanlige folks tur. Nå vet ikke jeg hvem han mener er vanlige folk, men det er vanlige folk som virkelig får kjenne det på pungen - det er de som virkelig sliter, sier Sissener, og levere følgende spådom:

- Denne regjeringen … Jeg vet ikke om den går av før, men den blir i alle fall kastet i 2025.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer