Putins pakt med oligarkene

Riking-møtet som avgjorde

Noe av det første Putin gjorde da han kom til makten, var å samle de mektigste oligarkene til et møte. Her inngikk de en pakt.

VED PRESIDENTENS BORD: Putin har holdt regelmessige møter med oligarkene siden han kom til makta i 2000. Bilde er tatt ved et møte i Kreml i 2018. Ved bordet foran den russiske presidenten sitter Viktor Kharitonin, Sergei Frank, Alisjer Usmanov og Roman Trotsenko. Foto: Dmitry Dukhanin/Kommersant/Sipa USA
VED PRESIDENTENS BORD: Putin har holdt regelmessige møter med oligarkene siden han kom til makta i 2000. Bilde er tatt ved et møte i Kreml i 2018. Ved bordet foran den russiske presidenten sitter Viktor Kharitonin, Sergei Frank, Alisjer Usmanov og Roman Trotsenko. Foto: Dmitry Dukhanin/Kommersant/Sipa USA Vis mer
Publisert

Oligarkene, Russlands milliardærer med tette bånd til Putin og statsapparatet, har blitt Vestens viktigste brikker for å nå gjennom til Vladimir Putin under invasjonskrigen i Ukraina.

Som Dagbladet Børsen dokumenterte i helga, har oligarkene mistet flerfoldige milliarder dollar i eiendeler i sanksjoner etter at krigen brøt ut.

Med få unntak har oligarkene holdt seg lojale mot den russiske presidenten, selv om to kriger i Ukraina og påfølgende sanksjoner har punktert økonomien til flere av dem to ganger de siste ti åra.

Strammet grepet

Slik har det ikke alltid vært. Et møte i Kreml i år 2000 var starten på Putins grep om milliardærene som nå sanksjoneres i hopetall.

Oligarkene fikk for alvor styrket makta si etter en avtale Boris Jeltsin gjorde i 1996. Han innførte system der staten lånte penger av private banker med aksjer i statlig eiendom som sikkerhet.

RØMMER: Russlands invasjon av Ukraina har ribbet flere av Russlands oligarker for noen av deres største verdier. Men noen har klart å komme seg unna. Slik gjorde de det. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Hvis staten ikke betalte, fikk bankene, som i sin tur var eid av oligarker, beholde aksjene.

- Og staten betalte ikke, forteller russlandekspert og forsker ved NIBR-OsloMet, Jørn Holm-Hansen.

Lånte penger

90-tallet var preget av kaos og usikkerhet i det nye postsovjetiske Russland. Landet var på randen av økonomisk kollaps. Staten slet med å betale lønn og pensjon.

- Derfor lånte president Jeltsin penger fra milliardærene i siste liten før presidentvalget i 1996, for å betale pensjon til de gamle, forteller seniorforsker Jørn Holm- Hansen ved OsloMet.

Putins forgjenger Boris Jeltsin tar oligark Vitalij Malkin i hånda på et møte med oligarker i 1998. Under hans styre var forholdet mellom Russlands rikeste til tider svært kaotisk. Også på bildet er oligarkene Vladimir Gusinskij (t.v.) og Mikhail Khodorkovskij (t.h), som begge har falt ut av Putins nåde og rømt Russland. Foto: AP
Putins forgjenger Boris Jeltsin tar oligark Vitalij Malkin i hånda på et møte med oligarker i 1998. Under hans styre var forholdet mellom Russlands rikeste til tider svært kaotisk. Også på bildet er oligarkene Vladimir Gusinskij (t.v.) og Mikhail Khodorkovskij (t.h), som begge har falt ut av Putins nåde og rømt Russland. Foto: AP Vis mer

Dette visste oligarkene å utnytte.

- Det gjorde at de kunne berike seg ytterligere, på bedre kontrakter via staten, sier Holm-Hansen.

Men da Vladimir Putin kom til makten i år 2000, tok han et grep som skulle definere forholdet mellom milliardærene og staten i alle år.

Møtet

Sommeren 2000, rundt to måneder etter at han hadde blitt sverget inn som president, inviterte han de 21 mektigste oligarkene til et mye omtalt møte i Kreml.

Her stilte han et ultimatum.

- Han foreslo en kontrakt der oligarkene fikk beholde eiendelene sine, rett og slett være i fred, mot at de holdt seg unna politikk, sier Holm-Hansen.

Oligarkene fikk ikke finansiere uavhengig journalistikk eller organisasjoner. De fikk ikke støtte andre politiske kandidater, og de skulle dessuten holde fred seg imellom.

NÆRE: Oliarkene som har overholdt pakten har holdt seg nære Putin i årene som har gått. Her er Putin og nikelbaronen Vladimir Potanin på en ishockeykamp i Mosvka i 2018. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik / Kreml via AP
NÆRE: Oliarkene som har overholdt pakten har holdt seg nære Putin i årene som har gått. Her er Putin og nikelbaronen Vladimir Potanin på en ishockeykamp i Mosvka i 2018. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik / Kreml via AP Vis mer

- De hadde selv interesse for at landet ble strammere styrt enn under Jeltsin. På 90-tallet var de på det verste nærmest individuelle villmenn som slåss seg imellom med sine egne små hærer, sier han.

Dyrekjøpt

Etter dette har oligarkene framstått mer som en enhet. De aller fleste av dem har holdt seg lojale til Putin, og etterlevd pakten.

Konsekvensene av Putins oppførsel i Ukraina har imidlertid kostet mange av oligarkene dyrt. For oligarkene som ble sanksjonert etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 er dette andre gang Putins oppførsel treffer dem i lommeboka.

Ett eksempel er Arkadij Rotenberg, som ble sanksjonert både etter Putins invasjon av Ukraina i år og annekteringen av Krim i 2014. Etter sanksjonene i 2014 sank formuen hans med nærmere to tredjedeler.

Etter at krigen startet i år, har han tapt nærmere 40 prosent.

Nytt møte

Putin har siden han kom til makten regelmessig møtt landets oligarker og næringslivstopper i Kreml.

Like etter invasjonskrigen startet 24. februar inviterte også Putin landets oligarker og næringslivstopper - denne gangen 37 i tall - til et møte, melder den amerikanske storavisa Washington Post.

De har intervjuet flere ikke-navngitte russiske milliardærer og topper om hvordan Putins framferd blir mottatt i deres kretser. Blant disse er kilder nær oligarker som var på møtet.

Putin skal ha holdt dem ventende i flere timer i Ekaterinskij-salen i Kreml. Her skal de ifølge avisa ha lyttet til Putins redegjørelse med steinansikt.

Noen av dem skal ha ymtet frampå at de hadde mistet alt.

- Tatt på senga

Til den amerikanske storavisa sier flere ikke-navngitte russiske milliardærer at de føler seg tatt på senga av den i økende grad isolerte russiske presidenten.

Flere av sanksjonene som har blitt innført i 2014 og 2022 har vært rettet mot enkeltpersoner med store formuer og tette bånd til Putin.

GASS: Russlands statsleder Vladimir Putin krever at all russisk gass skal handles med rubler. Men hvorfor gjør han det? Vis mer

Formålet har vært å påvirke ham politisk til å trappe ned i Ukraina.

Ifølge avisa skal flere av dem ha sagt at de ikke klarer å påvirke ham, fordi hans indre krets er dominert av en håndfull hardlinere i sikkerhetstjenesten.

Ikke sikker

Jørn Holm-Hansen er ikke sikker på at sanksjonene kommer til å få oligarkene til å vende ryggen mot Putin.

- Tanken bak de individrettede sanksjonene mot enkelte oligarker er å få dem til å vende Putin ryggen. Men det kan også hende sanksjonene gjør at tvert imot de slutter rekken, står sammen, og tenker at de ikke kan stole på Vesten. De fleste oligarkene sitter også på viktige naturressurser verden er avhengig av. Mange tenker nok at de står han av, sier han.

Han understreker at det blir svært vanskelig å analysere hvordan sanksjonene påvirker oligarkene og prosessene rundt Putin.

Dette er beslutninger som foregår bak lukkede dører, uten offentlighetens tilstedeværelse og uten offentlige referat.

- Mange av dem frykter nok et politisk brudd, fordi de er redde for hva som kunne kommet etter Putin. Både et ultranasjonalistisk antivestlig regime eller et mer vestligorientert demokrati kan få negative konsekvenser for formuene til oligarkene.

Vil hoppe over

Han tror likevel ikke oligarkenes lojalitet til Putin vil overleve et maktskifte.

- Om det politiske bruddet faktisk kommer, tror jeg de hopper rett over til den nye maktsiden.

Holm-Hansen mener dagens Ukraina er en god indikator på dette. Også der er oligarkstyret en like stor realitet, men ifølge ham er maktbalansen en annen.

- Der har oligarkene mye mer makt over politikerne enn de har i Russland, og det er i langt større grad slik at de trekker i trådene, sier han.

Ukraina er også vesentlig mer demokratisk enn Russland.

- Der ser man at oligarkene støtter forskjellige kandidater ved valg, men straks valget er over blir oligarkene lojale mot den vinnende kandidaten, sier han.

- Noen av de samme mekanismene kan tenkes å slå inn i Russland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer